«Snowpiercer» har blitt TV-serie uten at det er noen tydelig grunn til det

ANMELDELSE: Den eneste grunnen til å se Snowpiercer er om man likte filmen og tåler en skuffelse.

b
a

Netflix-serien Snowpiercer er snåle greier. Premisset er like loka og fascinerende som i Bong Joon-hos film med samme navn fra 2013: jorda har frosset over som følge av et mislykket forsøk på å la ny teknologi stoppe klimaendringene og de eneste overlevende menneskene befinner seg på et tog som i konstant reise rundt kloden flykter fra kulde og død.

SOM PÅ ENKELTE andre tog er det en første, andre og tredje klasse, som alle har varierende grad av frihet og privilegier. I tillegg har man dem helt bakerst, i halen – de såkalte haleboerne – som overlever på geléklumper laget av døde insekter, og forøvrig ikke har spesielt mange ting å se frem til i hverdagen. Dessuten utsettes de i tide og utide for straffereaksjonen stikke-hånda-ut-av-vinduet-og-holde-den-der-til-den-fryser-av.

FORSTÅELIG NOK planlegges det opprør, og når Andre Layton (Daveed Diggs) kalles fremover i vognene for å etterforske et mord, får også de undertrykte massene en mann på innsiden. Mon tro om toget også skjuler enda flere mysterier?

SPESIELT ETTER fjorårets Parasite, har Bong Joon-hos filmvariant av den franske grafiske romanen Le Transperceneige fått kultstatus. Med dagens reboot-kultur i mente er det ikke veldig overraskende at filmen nå også har blitt til TV-serie. Men remakes, reboots, spin-offs er bare andre navn på feighet. Ved å ta utgangspunkt i noe som allerede har en plass i kulturen, er slike produkter sikret en viss distribusjon og inntjening. Sådan er kapitalismen akkurat nå – hvis du ikke har lagt merke til det. Ikke bare gjør den livet jævlig for mange folk, den gjør også kulturen helt flat og tam. Worst of both worlds! 

Smått ironisk, i og med at kapitalisme og klassesamfunn er et eksplisitt tema i Snowpiercer. 

LES OGSÅ: Norge Rundt ute av kontekst 2

DET ER VANSKELIG å se Snowpiercer (2020) uten å konstant sammenligne med Snowpiercer (2013). Sistnevnte er en kultfilm av en grunn, og en av dem er at den bare nesten var bra. Det var som om den ikke helt skjønte seg selv. På den ene siden kunne den være for fjollete og overdreven på en måte som fremstod upassende og ikke i tråd med filmens grunntone (Tilda Swintos karakter, skoletime-scenen). På den andre siden var den kanskje for preget av rett-frem action og Chris Evans’ ikke egentlig spesielt uttrykksfulle ansikt. Premisset er fucka, så kanskje burde man kødda enda mer.

EN KUNNE HÅPET at serien var mindre forvirra over å handle om et tog som kjører rundt og rundt på en tilfrosset jordklode, og i stedet aksepterte sitt eget premiss og omfavna det – enten som underholdende sci-fi action og spenning, eller som en lite selvhøytidelig satire over kapitalismen. 

Filmen klarte ikke å velge, og ble derfor ble litt av begge. Det er verre med TV-serien. Den er verken vittig eller spennende.

I LIKHET MED Parasite, satte Snowpiercer-filmen sosiale spørsmål helt på spissen. Allegoriene fra den gang har serieskaperne fått med seg videre gratis, og de holder fortsatt: toget som kapital (alltid i bevegelse), passasjerene i klasser, meritokratiet som tyranni, og så videre.

Det er ikke dermed sagt at de klarer å gjøre noe med dem. Det er nesten som at de selv ikke har noen dypere forståelse for materien enn at klasse er en … eh … greie? Og at folk som liker revolusjon også liker fargen rød. 

FOR SELV OM sympatien i serien først og fremst ligger hos dem bakerst i toget og nederst på rangstigen, blir vi også godt kjent med de helt fremst.

Seriens eneste interessante karakter, Melanie Connely (Jennifer Connely), innehar en slags daglig leder-aktig rolle, og er den eneste av passasjerene på toget det (såvidt) virker som at det foregår noe inni. Men er det bare-bare å sitte fremst? På toppen av pyramiden? Å nei du! Jo visst har de makt, fint hår, pelskåper og 140-senger med matchende dyne- og putetrekk, men tross alt (i og med at hele jorda er en isklump) har de også en del ansvar. Long story short: Buhu-fuckings-hu!

LES OGSÅ: NATT&DAG inviterer: Hiphop på Haugen

VOGNENE IMELLOM suser forresten bare forbi. Vi er innom forbausende få av dem, selv om det i introen gang på gang understrekes at toget har hele 1001. Vi er innom en corny bar, på besøk på et soverom og tilbringer urovekkende mange minutter på et slags legekontor. I disse fantasiløse omgivelsene spiller karakterer (ofte folk vi knapt vet hvem er) ut et halvkokt drama, som først og fremst fremstår som en unnskyldning for å ikke fortelle historien som egentlig ligger til grunn.

Det er nesten som om passasjerene ombord vet at det allerede finnes en film som gjør det samme, bare mer poengtert. 

Som om det ikke ligger noen motivasjon bak å lage denne serien, annet enn å faktisk lage den – og med det kaste bort tiden til samtlige involverte i produksjonen og x antall minutter hos dem som velger å se på. Bruk og kast, kapitalisme og kultur. Produksjon for produksjonens skyld.

Og der ligger det vel enda en ironi.

I Snowpiercer er det ikke noe poeng å ha et tog, man må kjøre det også. Dessverre viser Snowpiercer også at det er ikke noe poeng å ha en TV-serie, man må også ha noe å fortelle. 

PS: Generell lav produksjonsverdi og en grusomt dårlig cover, til den grad at det er direkte kvalmt, av Frank Oceans «Bad Religion» i episode 7. 

 

Ingenting er gratis i livet. Bortsett fra å lese NATT&DAG.

Men det koster penger å lage NATT&DAG. Om du vil støtte journalistikken vår kan du donere 350 kr (eller mer) og få tilsendt vår minimalistiske sorte t-skjorte. Den kan du bruke til de fleste anledninger, for eksempel mens du står i kø på NAV etter å ha tatt en master på HF eller mens du møter noen fra finn.no for å selge verdisakene dine så du får råd til mat.

Den passer kanskje ikke til begravelser eller bryllup, men du tilhører jo generasjonen som hverken gifter seg eller har venner, så det går vel fint.

Velg din størrelse: Samtidig godtar du våre vilkår.
Ønsker du å donere et annet beløp (uten t-skjorte) kan du gjøre det direkte med Vipps. Velg «Send» og tast inn nummeret 586717 eller søk opp NATT&DAG.