Evigheten: – Verden er vår lekeplass

Andre del av den sakrale debut-EPen til det unike bergensbandet er full av englesang og mystisisme.

b
a

I 2020 er den sikreste veien til god grasrot-promo gjennom å skape mest mulig relaterbare hooks, som flest mulig folk ender opp med å poste på insta-storyen sin. I Evighetens tekstunivers er derimot interessante assosiasjoner viktigere enn konkrete sannheter, og i det musikalske landskapet rår komponerte vokalmelodier over følete soul-riffing. Med et tidsriktig indiepop-band i bunnen er det ikke er spesielt mange som minner om dem.

DEN FØRSTE DELEN av EPen, Evig, kom i 2018. I forrige uke ga de ut siste del, Heten, som er ment som et dypere og mørkere svar til forgjengeren. Den første er bra den, altså, men det virker som det flerstemte koret i første låt, «Millioner måner», fulgt av de feite, progressive synth-melodiene, er det som demonstrerer hva prosjektet deres virkelig er i stand til. I disse dager slipper de begge platene på vinyl.

– Jeg liker å tenke på det som at den første EPen er følelsen av å hoppe ut fra stupebrettet, mens den andre er følelsen av å bryte overflaten, og være nede i vannet.

Njål Paulsberg er primus motor i bandet, kjent fra prosjekter som Put Your Hands Up For Neo-Tokyo og Young Dreams. Han spiller også for Aurora og Thea Hjelmeland. Sammen med Tonje Indrehus, en av Evighetens tre likestilte vokalister, sitter de i et eldre, bergensk trehus og bruker karantenen til å skrive nytt materiale, når de ikke er opptatte med å videochatte med NATT&DAG-journalister.

Det er allerede konkrete planer om en fullengder.

De skeive, gamle synthene, de tørre trommene og den uttenkte låtskrivingen plasserer dem i utgangspunktet på samme tenkte festivalscene som Broen. Men etter hvert som Broen har beveget seg lenger mot merkelig rytmikk, frie låtstrukturer og ikke minst hiphop-partier, har Evigheten søkt mot det konservative.

Hvem var det som skjønte at det var flerstemt kor, folketonete melodier, barokk-aktig harmonikk og religiøse temaer som var steget fremover?

ALT BEGYNTE DA Njål i et blaff av inspirasjon skrev «Eksistensen», og fikk Mathilde Saunes-Skarsgaard med i studio for å spille inn vokal. De fant ut at låta trengte vokalharmonier, og inviterte med seg de to livslange venninnene til Mathilde, Tonje Indrehus og Iselin Børve Toft. Bortsett fra Evigheten har de ellers vært å høre i korsammenhenger, som i Multa Paucis, et vokalensemble for skandinavisk samtidsmusikk og tradisjonsmusikk.

Njål: – Det var Mathilde som hadde visjonen om hvilke stemmer vi burde ha med.

Tonje: – Det var for å få litt rekkevidde. Vi har ulike stemmer, selv om det ikke alltid er like lett å høre hvem som synger.

Hvem er det som har den høyeste vokalen på «Eksistensen»? Høy frysning-faktor på den!
Tonje: – Det er Mathilde. Så synger jeg lead på «Millioner måner». Og Iselin på «Alene i havet».

Evigheten tok form etter hvert som Njål skjønte det kunne fylle behovet hans for å arrangere noe med tydelige begrensninger, som kormusikk. De folketone-inspirerte melodiene og de barokke harmoniene gir musikken et slags alvisk uttrykk. Spesielt sammen med den progrock-liknende instrumentasjonen – en sjanger der folklore, myter og fantasy preget tekstenes tema, i motsetning til den vanlige rockens fascinasjon for drikking og puling. For Evigheten var inngangen til dette imidlertid gjennom et helt annet 70-tall, nemlig den norske, kristne populærmusikken. Han oppdaget Lukk Opp Kirkens Dører, en samle-CD gitt ut av Henie Onstad-kuratoren Lars Mørch Finborud, med glemt kristen jazz, psych, funk og folk fra 70-tallet.

Njål: – Jeg syntes det var så interessant å høre på såpass fin musikk, som hadde tekstlinjer jeg ikke var enig i, på en måte. Jeg ble interessert i å utforske den måten å bruke språket på, der man bruker det mer emosjonelt fremfor å beskrive noe konkret.

Hva er det som er så ufornuftig med musikken deres?
Njål: – Måten vi bruker språket som et verktøy på. At det ikke blir brukt for å beskrive noe i verden, men at det blir brukt intuitivt, basert på følelser. Når det dukker opp setninger og ord prøver vi ikke å vurdere om de stemmer eller ikke. Det handler mer om det føles riktig.

Dere bruker ikke mye tankekraft på hvordan dere skal kommunisere ideene på en håndgripelig måte, altså.
Njål: – Musikken er laget for oss selv. Vi har ingen tanker om hvordan det blir oppfattet av andre. Det synes jeg er fint, for når ting er kryptiske og åpne blir det mer rom for lytteren. Når musikken er ferdig og tydelig blir det ikke noe spillerom for lytteren.

Tonje: – Lytteren blir passiv. Vi har konkrete ideer i skaperprosessen, men vi håper heller på å åpne for aktiv lytting.

Njål: – Det håper jeg også. Det er også gøy å utforske den måten å skrive og tenke på.

Se også: Kapteinen ble lurt av en 12 år gammel hønsesvindler

Hvordan fikk dere interesse for det opphøyde og abstrakte? I Klassekampens intervju med dere står det at du før var ateist, Njål.
Njål: – Tja, det er ganske kjedelig å være ateist, da. Jeg har ikke lyst til å si at jeg er det. Jeg ble kvitt rasjonalismen gjennom folk jeg har møtt, tror jeg. Jeg spilte inn med et band der noen av medlemmene var mer spirituelt anlagt. Det var interessant for meg å møte noen som snakket om energier, og den type ting.

Det høres som noe hipster-astrologiske-greier!
Njål: – Ja. Jeg syntes det var gøy at det gikk an.

På den andre siden er det kanskje de som har de beste nach-samtalene, som føler den mest umiddelbare og intense koblingen til andre mennesker.
Tonje: – For meg, Iselin og Mathilde, var vårt første måte med religiøsitet og kristendom gjennom koret. Mange korsanger er jo basert på gamle salmer. Det er mye fin, norsk folkemusikk, norske folketoner …

Njål: – Det er jo sykt mye fine følelser i religiøse ting, som er vanskelig å forklare.

Det virker som dere hører folkemusikk og religiøs musikk med samme ører?
Tonje: – Ja, det er jo mye folkemusikk som baserer seg på salmer og folketoner.

Njål: – Begge tingene kommer på en måte fra noe man ikke helt hva er. Så har det blitt holdt i live i kulturen og endret seg underveis.

Hvilken religion tilhører dere, da? Mystisismen?
Njål:  – Vi tar det litt på gefühlen, hvis du skjønner hva jeg mener. Ingen av oss er supernerdete når det kommer til research og sånt. Når vi skriver at vi er inspirert av barokken har vi ikke gått nøye inn i å lære hvordan man skriver barokkmusikk. Hvis det føles riktig, så …

Den tilnærmingen høres mer new age ut, hvis dere liker å plukke og velge fra alle slags religioner og stilretninger?
Njål: – Mhm. Det gjør jo det.

Nå er dere et new age-band.
Njål: – Vi føler ikke vi skylder noe til en spesifikk tradisjon. Verden er vår lekeplass.

Ingenting er gratis i livet. Bortsett fra å lese NATT&DAG.

Men det koster penger å lage NATT&DAG. Om du vil støtte journalistikken vår kan du donere 350 kr (eller mer) og få tilsendt vår minimalistiske sorte t-skjorte. Den kan du bruke til de fleste anledninger, for eksempel mens du står i kø på NAV etter å ha tatt en master på HF eller mens du møter noen fra finn.no for å selge verdisakene dine så du får råd til mat.

Den passer kanskje ikke til begravelser eller bryllup, men du tilhører jo generasjonen som hverken gifter seg eller har venner, så det går vel fint.

Velg din størrelse: Samtidig godtar du våre vilkår.
Ønsker du å donere et annet beløp (uten t-skjorte) kan du gjøre det direkte med Vipps. Velg «Send» og tast inn nummeret 586717 eller søk opp NATT&DAG.