Denne musikken er Best Akkurat Nå. Here’s why

Charli XCX, girl in red, CHAI, Yung Lean, Ka2, Nataniel, The Holy Mountain og Amnesia Scanner er blant andre de som har laget den beste musikken denne uka.

b
a

Over hele verden er folk besatt av det å sjekke ut låter. Noen låter er gamle, noen er nye. Noen er dårlige, og noen er bra.Og så er det noen få, som er … Ekstra bra.

Hvorfor?

Here’s why.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Une Bastholm

The Holy Mountain – Who Goes There?

The Holy Mountain har seilet frem som et av Norges mest unike og spennende band med sin unike, futuristiske blanding av Philip Glass og John Carpenter fremført på trekkspill, synth og trommer. På den nye platen sin har de imidlertid lagt trekkspillet og trommesettet til side til fordel for en ekstra synthesizer og kvinnelig vokalist. Resultatet hører definitivt hjemme i synthwave-landskapet – VHS-filtrert estetikk og Robocop-samples inkludert – men der s-wave ofte har det med å bli enten tom nostalgi eller daff electrohouse i hippere klær føles det som The Holy Mountain VIL noe, og de har laget en variert og vakker plate der de overfører sitt mesterlige tak på filmatisk minimalisme til pop-format. Musikernes bakgrunn i jazz og klassisk musikk skinner gjennom via synth-tolkninger av Bach og Schumann pluss sofistikerte melodier som vekker assosiasjoner til Prefab Sprout og Steely Dan. Spesielt den beinharde The Thing-hyllesten «Who Goes There» er perfekt for dager der du vil gå i gata og føle deg som en trist men kul robot, og det vil vel alle noen ganger?

Eirik Kjøs Usterud

Charli XCX – visions

I april spilte Charli XCX på Square Garden, en digital musikkfestival arrangert av hennes spirit animals i 100 gecs. Hun åpnet settet sitt med å si at hun ikke visst hva Minecraft engang var. Det nye Charli XCX-albumet, how i’m feeling right now, er også et produkt av karantenen hennes, et relativt spontant prosjekt hun bestemte seg å gjennomføre da isolasjonens ennui åpnet dørene til avgrunnen: følelsen av nytteløshet. Er det én følelse dette albumet motvirker er det nettopp den. Kanskje spesielt «visions», en eksplosjon av ren trance-eufori. Som en god Charli XCX-låt nødvendigvis skal være.

Ludvig Furu

Future – Outer Space Bih

Det er med en viss, om ikke skepsis, så kanskje frykt, man setter på et nytt Future-album i 2020. Alt mannen har sluppet siden 2012 – og det har vært mye! – har vært så bra at skuffelsen føles uunngåelig. Men er det noe de siste åtte årene har lært oss er det alltid finnes en tid og et sted for litt metallisk selvmedlidende surmuling. Om High Off Life ikke føles som en innertier ved første lytt, kan du føle seg trygg på at den finner deg en annen dag, og da trenger du den kanskje mer. 

Det sagt, er det en rekke låter på skiva med umiddelbar appell også. «Outer Space Bih», som høres ut som at Future etter flere år med masing endelig har sagt sånn OK JEG PRØVER DEN YOUNG THUG-GREIA DA. Det er det noen vokalgreier som ikke føles typisk Future, midt inni der stønner han liksom rart, litt for nære mikrofonen, et halvt sekunds sårbarhet. Samtidig gir han plass til akkurat så mye luft mellom linjene at låta føles distinkt Future-sk.

Yngve Sikko

Deep Thoukus – 4

I en ellers (nesten) helt fri impro-plate støter vi på denne vakre, lille pausen. Låta virker som en meditasjon over rim shots, der vissheten om at ingen av trommeslagene er like blir sterkere og sterkere jo lenger ut man kommer. Dette er altså fra Deep Thoukus’ debutplate, et band som består av Kyrre Laastad og Daniel Meyer Grønvold, to veteraner innen norsk impro.

Ludvig Furu

Lorentz, Duvechi – Intro

Den svenske hip-pop-prinsen Lorentz er ute med skive. Sett den på, les dette rare intervjuet hos vår svenske fetter Nöjesguiden, og få en alternativ forståelse for hva svenske tilstander innebærer.

Yngve Sikko

[sc name=»donasjonsknapper artikkel hale»]