Sint på ingenting: I Telenor Arena med Slipknot

Slipknots estetikk er selve legemliggjøringen av alt som var edgy på det vanvittige 2000-tallet. De riffet hardere og brølte høyere enn alle andre på MTV, og med masker og videoer fulle av møkk, larver og rustne spikre skapte de en skitten verden der BDSM-estetikken til Marilyn Manson og Nine Inch Nails møtte Motorsagmassakren. Vokalist Corey Taylors «gærning»-stemme hørtes til og med ut som han var ustabil på ordentlig (selv om det i ettertid virker mest som en imitasjon av Mike Pattons imitasjon av Dennis Hopper i Blue Velvet på det første Mr. Bungle-albumet). ÅRET VAR 2006, jeg begynte i niende […]

Fortsette å lese (gratis)

Hva! Har NATT&DAG også begynt med betalingsmur, nå? Slapp av. Det er helt gratis å lese videre – du må bare registrere deg. Det tar kanskje cirka 20 sekunder, og vi har troa på at du får det til! I bytte får du tilgang til alle artiklene våre, nyhetsbrev med spennende saker, og annonser i sosiale medier som du faktisk vil like å spammes med. Vi er en liten avis, og direkte kontakt med leserne hjelper oss med å utvikle helt riktig innhold til dere. Vi er ikke narcs og kommer aldri til å sende kontaktinformasjonen din videre. Dette blir mellom oss.

Du kan lese vår personvernerklæring her.

Mvh.

Redaksjonen

X