Her er alt du trenger å vite om «Jane Eyre»

//SPONSET INNHOLD FRA STORYTEL//

Nationaltheatereret har, av grunner du helt sikkert vet om du tenker deg GODT om, utsatt oppsetningen av Jane Eyre. Kjipt! Det betyr at du, med en sjel utsultet på gamle Friends-episoder, må se deg rundt etter andre muligheter for å få din dose deilige, kaloritette høykultur.

Vi anbefaler at du laster ned Storytel og finner frem et eksemplar av Jane Eyre så fort som mulig, før livsgnisten ebber ut i et fjell av FIFA-points.   

Så hva er greia med Jane?

KORT FORTALT er Jane Eyre en sjangerblandet gryterett med innslag av klassisk romanse, gotisk mysterium, skrekk, modernisme og feministisk pionérlitteratur, krydret med innslag av incest. Alt forkledd i et språk som er like presist som det er elegant. Du kan nesten ta en hvilken som helst setning, lime ordene i kursiv over et bilde av en bjørk i stjernehimmel og poste det på tumblr. Du vil høste tusenvis av retumblrs … eller hva det heter. Tumblrs up? =)  

Foto: Nationaltheatret

Hvis man leser boka selv, kan kanskje språket oppfattes tregt og være vanskelig å fordøye for hypermoderne 2020-øyne, men når det leses for deg er opplevelsen en annen. Dette husker du fra da pappa leste Asterix for deg på senga i tredjeklasse. Innholdet synker inn som grønne piler i en Activia-reklame, og det estetiske språket blir ikke en barriere, men heller som en museumsgjenstand som kan verdsettes. 

VI FÅR ALTSÅ Jane Eyre, som får fritt spillerom til å åpne seg for leseren i ekte high definition førstepersons-kvalitet. Skal vi virkelig høre en historie fra en kvindes perspektiv? tenker du kanskje. Ja, det skal vi. Legg vekk de 1830-talls-holdningene dine. Vi er i 1840 nå, baby.

Jane får ordet, sier takk og utnytter anledningen til det fulle. Hun avdekker livshistorien sin fra barndom til voksen i en frekk, intelligent og leken tone. 

Om en mann for eksempel har stor panne, og det er viktig for boka å understreke at mannen har stor panne, ville mange bare skrevet det rett ut. Mannen hadde stor panne, kunne man lest. Ikke Jane. I hennes munn blir pannen et solid hylster for intellektuelle organer. Der hvor andre ville nøyd seg med å si «kan du fullføre setningen din?», sier Jane «du elsker halvkvedet vise». Sånn holder hun på. Løper rundt som en fri kvinne og skyter vilt rundt seg med veldreide gloser.

BERETNINGEN STARTER imidlertid i det mer depressive hjørnet. Foreldrene døde av tyfus, og Jane bor i et herskapshus hvor hun blir oppfostret av sin tante. Og i den største twisten siden, tja, Oliver Twist, viser det seg at heller ikke denne erstatningsmoren har særlig sympatiske oppdragelsesmetoder. Tanten sier hun er Djevelens eget barn, noe som både er fornærmende mot Jane og sender noen suspekte anklager mot sin egen søster. I tillegg blir hun tyrannisert av John Reed, en Dudleif-aktig gutt med sabel. Det er virkelig ikke lett. 

10 år gamle Jane er laget av stål, og møter hardt mot hardt med et voldsomt vokabular som våpen. Etter en heftig krangel sier hun «så lenge jeg lever vil jeg aldri igjen kalle deg tante». Dette liker ikke den despotiske tanten å høre, og reagerer med å sende Jane på kostskole. Slik er det med hårsåre narsissister. Manifesterer sine egne usikkerheter i små jenter og sender dem på kostskole.

Det er ingen tvil om at både stemødre og kostskoler under viktoriatiden hadde et stort PR-problem. Kostskolen blir beskrevet som et rent helvete. Barna straffes hardt fysisk og psykisk. De må spise skalker til middag. Rektoren hater Jane, og sier hun er besatt av Djevelen – en regle vi er godt kjent med på dette tidspunktet. Slik holder det på en stund, og med en gang du tenker at ting blir lysere, kan du banne på at tyfusen kommer tilbake. Den eneste vennen blir revet bort, og livet er jævlig igjen. Den forbannede tyfusen. Skal de aldri lære. 

Omsider kommer Jane seg ut av den tyfusforpestede ungdomsgropa. Hun får dreisen på kostskolen, og utdanner seg til å bli lærer. Kun 18 år gammel får hun smaken på livet utenfor kostskolen, og lander en helgrom stilling som guvernante i et herskapshus. Kvinner kan også bli rastløse, sier hun, og meier ned en låvedør fra attenhundretallet. Eieren av huset er Edward Rochester: en enslig, rik og eventyrlysten mann med et virkelig solid hylster for intellektuelle organer. Du trenger ikke en B i klassisk dramaturgi for lukte hva som er i gjære. 

ROCHESTER ER ET macho-enigma. Myk og hard. Ydmyk og selvsikker. I tillegg er har oppdatert på 1800-tallets sjekketeknikker. Han kaller Jane jevnlig stygg, og veksler mellom å gi henne oppmerksomhet og overse henne. Den kyniske jækelen. Han kan alle knepene i den boka, selv de mer obskure. På et tidspunkt kler han seg ut som en sigøynerenke og begir seg ut for å være spåkone for å finne ut om Jane liker ham. Hvem kan unngå å falle for det gode gamle forkledd-spåkone-trikset? I hvert fall ikke helten vår. Hun er dypt forelsket, og overbevist over at det er gjensidig kjærlighet. Som Jane ville sagt: solide hylstre tenker likt.

PS: Midt i boka får fortelleren et uforståelig innfall, hvor hun over noen sider blir besatt av en muffe. Jane klarer ikke å beskrive noe som helst uten å trekke muffen inn i det. Hvor muffen er, hvordan muffen ligger, hvordan muffen føles blir sentralt i alt Jane foretar seg. Så gir denne muffe-fanatismen seg like fort som den kom. Vi får aldri noen videre forklaring på hva som skjedde med muffen, og dette er det eneste plotpunktet som ikke nøstes opp i mot slutten av boka. 

Scenen er satt for et kjælighetsdrama med mange uventede elementer på veien til det vanvittige klimakset. Uforklarlige brannstiftelser. Gale damer innestengt på kott. Klassekritikk. Trekantdrama. Gud er med. En klåfingret prestefetter. Oppi det hele står en jente som trosser kjønnsnormene og heller vil være lykkelig enn dydig, og som må våge å sette seg fri før hun kan elske. :,- ) 

LIKEVEL ER IKKE den klassiske kjærlighets-arken som har gjort dette til en litterær gigant. Heller ikke muffen eller mysteriene. Det er det de feministiske toneangivende elementene og den sjangereksperimenterende stilen som står for. Forfatter Charlotte Brontë benyttet seg av et mannlig pseudonym når hun gav ut litteraturen sin. Det er synd at hun måtte ty til et mannenavn for å bevise at hun hørte hjemme hos de store navnene i 1800-tallets bokhylle. 

Hadde hun reist i tid til dagens samfunn hadde hun trøstet seg med å se hvor stor innflytelse boka har fått. I dag er boka hennes på 10. plass på BBC sin enorme kåring av de 100 mest populære romanene i verden, det er laget flere filmadapsjoner og manuset ligger til grunn for utallige stykker som settes opp i hele verden. Eller ikke akkurat i dag, da. Men du skjønner. 

Jane Eyre kommer fortsatt på Nationaltheateret senere, og du burde fortsatt se den. I mellomtiden kan du finne frem puslespillet, søke opp Jane Eyre på Storytel og trykke play på boka mens verden står på pause ;)