Osloprisen 2019: Her er de nominerte til Årets Debatt

Vi mener Ways of Seeing vs Wara, Bompengedebatten og #villebarepratelitt er i toppsjiktet av årets debatter. Hva synes du? Bruk stemmeretten din!

b
a

Årets Debatt går til de som har vært involvert i den debatten som har vært uunnværlig dette året. Uunnværlig fordi at den har skapt endring, dyttet samfunnet fremover, satt spor eller at den simpelthen bare har vært helt rå å oppleve fra sidelinjen. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon.

De er alle vinnere!

Ways of Seeing vs. Tor Mikkel Wara og Laila Bertheussen 

Foto: Privat

KUNST, OG KANSKJE spesielt scenekunst på smale teater, har mistet mye av sin politiske slagkraft og relevans. Etter at dagens regjering tok over har den også mistet mange mektige venner og økonomisk støtte. Det var derfor passende at det var teaterstykket Ways of Seeing på lille Black Box Teater i Oslo som satte i gang en av de villeste debattene vi hadde i 2019. 

Det var nemlig ikke før i år vi forstod hvor stor saken kom til å bli. Etter urpremieren i november 2018 anmeldte Laila Bertheussen, daværende justisminister Tor Mikkel Waras samboer, produksjonen for å ha snikfilmet huset deres uten tillatelse og vist det i stykket. Samtidig ble Wara og Bertheussens hus, søppelkasse og bil tagget ned («RASISIT») og forsøkt påtent. Paret mottok i tillegg et trusselbrev. 

Politiet henla først Bertheussens anmeldelse, før statsadvokat Andreas Strand omgjorde avgjørelsen. Politiadvokat Arne Nielsen tok så ut siktelse mot teaterdirektør ved Black Box og kunstnerne bak stykket, og ønsket å ransake de siktedes hjem. Som om det ikke var absurd nok å plutselig bo i et land hvor kunst politianmeldes, kritiserte også statsminister Erna Solberg stykket. Dette gjorde hun blant annet fordi hun mente Ways of Seeing økte belastningen mot politikere og fordi teaterregissør Pia Maria Roll var tidlig ute med å mistenke at trusselbrevene var falske.

KAOSET VAR TOTALT. Tiltalen mot personene bak Ways of Seeing ble frafalt og så gikk saken fra absurd og skremmende til å bli det vi i NATT&DAG kaller fullstendig vill: PST tok ut siktelse mot Laila Bertheussen. Tor Mikkel Wara ble den den femte justisministeren fra Frp som gikk av på seks år (om man teller med Per Sandbergs korte periode som fungerende justisminister, og det bør vi tillate oss!). Bertheussen ble i tillegg til trusselbrevene og herværket på parets eiendom, også mistenkt for å ha sendt et trusselbrev til statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og mannen Christian Tybring-Gjedde.  

Ways of Seeing ble satt opp på flere og større scener i hele landet, og beviste at kunst noen ganger faktisk kan påvirke samfunnet rundt oss, få en justisminister til å gå av og skape en av årets debatter. Det er ikke så verst for et et teaterstykke nesten ingen så.

Bompenger 

Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

POPULISME, KLIMAKRISE, fattigdom, asylsøkere, terrorisme, kommunesammenslåing, Norges rolle i Europa, olje, sykehusnedleggelse, politireform, skolestreik og sentralisering. Det skortet ikke på viktige saker å diskutere før valget i 2019. I stedet for er det nesten bare en ting vi husker å ha diskutert: bompenger.

Rasende bilister mente det hadde blitt for dyrt å kjøre bilen de var helt avhengige av, og at avgiftene rammet de som allerede hadde minst. Det kan godt hende det er for dyrt eller at vi faktisk trenger bompenger. Ikke vet vi, for en saklig samtale ble fullstendig overskygget av kaos.

Bompengestasjoner i Bergen og Rogaland ble påtent og nedsaget, bilister hindret trafikken ved å kjøre sakte i protestaksjoner (i Oslo ble en ambulanse hindret under utrykning), det ble arrangert demonstrasjoner over hele landet og på Facebook ble det oppfordret til borgerkrig og bompengene ble sammenlignet med Berlinmuren.

Bilistene mente ingen av de etablerte partiene tok bompenger på alvor, og protestpartiet med det kronglete navnet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (bedre kjent som Bompengepartiet eller FNB) ble plutselig et av landets mest omtalte. På et tidspunkt viste en meningsmåling at partiet var størst i Bergen. Høyre, Ap og spesielt Frp fikk panikk da de begynte å lekke velgere til FNB. Siv Jensen bestemte seg for å stoppe velgerflukten med en regjeringsavtale som reduserte innkrevning av bompenger. Det ble snakket om at Frp kunne komme til å trekke seg fra hele samarbeidet om det ikke ble MINDRE BOMPENGER. Avtalen kom på plass til slutt, men kranglingen viste hvor skjørt regjeringssamarbeidet er. 

MEDIENE GJORDE SITT for å hause opp debatten. Så langt i 2019 har norske aviser ifølge Retriever nevnt ordet «bompenger» nesten 30 000 ganger, over dobbelt så mange ganger som i fjor og tre ganger mer enn i 2017. 

Bompengepartiet gjorde et imponerende valg med tanke på hvor nytt partiet er (FNB ble tredje størst i både Bergen og Stavanger) men på landsbasis endte FNB bare opp med 65 000 stemmer og 2,4% oppslutning. I Oslo fikk partiet 5,8% av stemmene og 4 representanter. Representantene ble fordelt på alle utvalg i Oslo bystyre, bortsett fra samferdsels- og miljøutvalget, stedet der slutningene om bompenger blir tatt! En av de fire representantene var Cecile Lyngby, som mistet førerkortet etter Oslo-aksjonen. Oslo FNB endte etter en intern krangel opp med å dele seg i to og saksøke hverandre. Også andre steder i landet var det dårlig stemming innad i partiet.

I Sandnes FNB fikk Alexandra Eva Lind flest personstemmer, men ble så ekskludert av lokalpartiet før hun fikk en unnskyldning og tatt inn i varmen igjen. En omgjort ekslusjon fikk også Aina Elise Larsen Grude i FNB Kleppe. 

Hva skjer om FNB ikke lykkes? Kommer det et nytt anti-bompengeparti? Er den samtidige fremgangen til MDG et tegn på en økende polarisering i samfunnet? Vet ikke, men vi vil aldri snakke om bompenger igjen.

 

#Villebarepratelitt

aksimile: NRK.no / Ytring

I SOMMER POSTET psykologistudent Markus Sanden et hjertesukk på NRK Ytring. Han var nemlig irritert over at han hadde gått glipp av «hundrevis av kjærester og venner» bare fordi det er tabu å snakke med fremmede på t-banen. 

På twitter svarte Christine Krieg at det var en god grunn til at det ikke er vanlig for menn å snakke til fremmede kvinner på t-banen. De aller fleste kvinner har ifølge Krieg opplevd ubehagelig oppmerksomhet fra menn som «bare ville prate litt». Hun fortalte blant annet til Dagbladet at «mange menn ikke skjønte at dette er et problem, og at det er viktigere at jeg føler meg trygg i det offentlige rom enn at de skal få snakke til hvem de vil». Hun oppfordret kvinner til å dele ubehagelige opplevelser med ukjente menn som tok kontakt under emneknaggen #villebarepratelitt. Det rant inn historier fra kvinner som har opplevd å bli trakassert, forfulgt og voldtatt av ukjente menn som tok kontakt på offentlig transport. 

Sanden svarte selv at han forstod «at det finnes en tilleggsfaktor som kvinner må forholde seg til. Det har jeg stor respekt for. Alt handler om situasjoner og kontekst. Selvfølgelig forstår jeg at det finnes situasjoner som er ubehagelig». Andre hadde ikke samme forståelse. Blant dem var Tommy Sørbø som etter å ha sett på innleggene under emneknaggen skrev en kronikk i Dagbladet hvor han mente at han fra nå av måtte være «ytterst forsiktig med å ta kontakt med fremmede, særlig kvinner, selv når jeg ikke har andre baktanker enn å ville slå av en prat». Det syntes han var «synd». 

Og sånn fortsatte det. Det var sjeldent det ble diskutert noe særlig konstruktivt. Alle stod på sitt og alle snakket forbi hverandre. Det hele fislet til slutt ut i ingenting – helt til Ruter i høst lanserte en kampanje hvor de oppfordret folk til å si hei til mennesker som så ensomme ut på bussen. Flere, inkludert Krieg, ble oppgitte, og noen ble direkte provoserte. Ruter, på sin side, mente de stort sett hadde fått gode reaksjoner. 

TIL SLUTT BLE VEL noen av oss enige om at kvinner opplever mye mer trakassering enn man skulle tro, og at det kanskje er greit å la folk være litt i fred på offentlig transport. Og det er vel greit? 

Vi i redaksjonen har lite erfaring med å ta kontakt med eller å bli kontaktet av ukjente på kollektivtransport, men det kan kanskje skyldes at vi alltid hører på drithøy selvmordsmusikk på de dyre noise cancelling-headsetene våre og bare forventer at folk tar kontakt om det er en krise om bord på bussen vi bør bli klar over. Og selv da ender vi bare opp med å ta bilde av det og høre videre på musikken vår. 

Var #villebarepratelitt en av årets beste diskusjoner? Nei. Var det en av årets diskusjoner? Ja, helt klart.

 

Om du vil stemme enda mer, kan du stemme på samtlige nominerte her!

For å lese flere nominasjoner og andre gode tekster, sjekk ut desemberutgaven av NATT&DAG!