Debutfilmen til regissør og manusforfatter Magnus Meyer Arnesen er til tider en troverdig skildring av lidelsene ved heroinavhengighet. Men den er også uengasjerende, selvhøytidelig, selvrettferdig og flat. Den klarer ikke skape levende karakterer, og den klarer heller ikke fortelle oss noe nytt om rusmisbruk. Også er den full av ulidelig megetsigende barnereplikker. Etter en symbolsk drømmerapport hos psykologen, et par obligatoriske droneshots og presentasjon av den forjævlige, «feature-artikkel om psykiske lidelser»-aktige tittelen blir vi innviet i livet til Joachim (Preben Hodneland), en heroinavhengig mann i 20/30-årene. Han lar familien og helsevesenet tro han er clean mens han røyker heroin i […]
