I forkant av intervjuet med Mø fikk jeg vite at vi hadde 15 minutter til rådighet, og fikk derfor beskjed om å «gå rett på sak og få så mye ut av henne som mulig». På ingen måte uoverkommelig, tenkte jeg, og var i beste fall bekymringsverdig godtroende: Telefonsamtalen ble alt annet enn ukomplisert, med en kombinasjon av latterlig dårlig dekning på mobilen og en språkbarriere som ble ytterligere forsterket av førstnevnte problem.
Vi, som i utgangspunktet ikke hadde et sekund å miste, mistet flere dyrebare minutter med dialog. Her er absolutt hele intervjuet:
Hei!
– Hei!
Så fint at du hadde tid til et intervju! Jeg skjønte at vi bare har 15 minutter, så vi får vel bare kjøre på.
– Sorry. Hva sa du nå? Jeg hører deg så vidt?
*fikling*
Her går tre minutter tapt i forsøket på å iverksette noen tiltak som kan bedre situasjonen. Jeg ender opp med å måtte trykke meg inntil et vindu for å bedre signalet (som egentlig ikke blir nevneverdig bedre av dét) og blir enige om å snakke sinnsykt sakte, høyt og tydelig – og slå over til engelsk der det trengs. For å være ryddig har vi oversatt engelsk dialog til norsk, og utelukket de passasjene hvor jeg måtte gjenta spørsmålet tre ganger.
Vi starter rolig.
Les også: MØ: – Vi er så privilegerte at vi kan dra steder for å bli feite og solbrente
Gleder du deg til å spille på Slottsfjell?
– Wow, ja! Det kommer til å bli fantastisk.
Det blir vel nice å spille i et land der vi faktisk klarer å uttale navnet ditt!
– Haha. Jeg har hørt ekstremt mange variasjoner av navnet mitt. Det blir sånn i land som ikke har Ø i alfabetet, de skjønner overhodet ikke hvordan man skal uttale det.
MØ! :) Har du vurdert å bytte?
– Nei, jeg hadde lyst på noe litt personlig, en fusjonering av navnene mine. Marie og Ørsted. Jeg kan tydelig huske den gangen jeg fant på navnet. Jeg gikk jeg gjennom en liste med forskjellige ting, og jeg ville veldig gjerne ha noe personlig og som hadde forbindelser til mitt egentlige navn, men som ikke helt var mitt egentlige navn. Jeg syntes det var kjedelig å bare hete det man heter.
Hva hvis man skriver det i store bokstaver? Det er en utbredt trend i dette landet. EMIR. SJUR. HALIE. AURORA. ASTRID S. You name it.
– Ja, det er jo et fett design. Hvis jeg skulle byttet så kunne det ikke vært noe megafusionaktig eller crazy. Jeg er egentlig veldig fornøyd med MØ.
Er det noen trender i Danmark du kan rapportere om?
– Jeg har nesten ikke vært i Danmark på et halvt år, så jeg er veldig lite oppdatert. Jeg aner faktisk ikke hva som er trendy i Danmark akkurat nå.
Artistlivet!
– Ja, det er kanskje det verste med artistlivet. At vi kommer hjem igjen og så har hele landskapet endret seg. Eller, nei. Det verste er faktisk å være borte fra dem man elsker.
Hva er det beste?
– At jeg får lov til å gjøre det jeg elsker, får reise verden rundt og møte folk som er så bra. Jeg får en connection med folk jeg aldri har møtt. Vi møtes gjennom musikken.
Er du nervøs før du går på scenen?
– Ja, jeg blir alltid mega-pisse-føkkings-nervøs før jeg skal spille et show. Man blotter jo seg selv fullstendig, men samtidig er det den mest fantastiske følelsen i hele verden, fordi det føles så godt å overkomme den frykten. Å gi seg selv til dette publikummet og det øyeblikket. Men det er noe jeg synes er litt underlig når jeg tenker på hvor mange ganger jeg faktisk har opptrådt.
Har du noen ritualer for å roe nervene?
– Jeg og bandet mitt pleier å ta en liten vodkashot før vi går på scenen, bare for å fjerne tuppen av nervøsiteten. En time før show pleier vi også å sette oss ned, skru av telefonene og spille kortspill for å komme i sonen. Vi spiller som regel «Røvhul», et kortspill der man enten blir røvhul eller president.
Mens i den virkelige verden kan man være begge deler samtidig! Jaja. Hva har du på raideren din, i tillegg til vodka og kortstokk?
– Haha, dét selvfølgelig. Grey goose vodka, avocado, kombucha, kokosnøttvann, te og andre lekre, lekre ting som er bra for stemmen.
Hvorfor bør man komme å se deg på Slottsfjell?
– Fordi hvert show er sin helt egne ting, det er det der med at man vet aldri helt hva som skjer. Jeg er dårlig på å gjøre rutine, det er en føkkings ny dag hver gang. Jeg vet aldri hvordan publikum er, jeg er alltid nervøs så ting bare skjer. Det er mye energi.
Og du skal spille med Diplo!
– Wow, ja, det blir sinnssykt gøy! Vi har gjort det mange ganger, og hatt mange collabs. På en eller annen måte minner det meg om en tid med mange fete minner.
Les også: Diplo synes Flo Rida er en fuck ass fuckboi
Hvem er den ideelle, musikalske samarbeidspartneren?
– Oi. Det er så mange. Grimes, Solange, Kim Gordon, Santigold.
Jeg tenkte kanskje, siden vi er en norsk avis og når ut til norske folk, at du helt til slutt kunne få komme med en valgfri hilsen.
– Yes. I så tilfelle vil si at jeg er vilt lykkelig over all den støtten jeg får fra Norge og norske fans. De er så flinke til å følge med, jeg føler meg alltid så sinnsykt velkommen. Det er et samhold i Norge, og personlig har jeg et veldig godt forhold til Norge.
<3