Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival finner sted 19. – 24. september, og du kan se oversikt over alt av forelesninger, workshops, seminarer, teater, dans og annen scenekunst, samt kjøpe billetter på Avant Gardens hjemmesider.
TEATERHUSET AVANT GARDENS Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival 2016 er spekket med forestillinger som alle berører viktige spørsmål om felleskapets verdi, men også dets pris.
Mennesket er i bunn og grunn et sosialt vesen, men det ikke alltid er så enkelt å være i lag med andre folk. Kanskje har det å gjøre med at vi sammenligner oss med andre og at vi, selv om vi liker å late som om det ikke er tilfellet, bryr oss ganske mye om hvordan andre oppfatter oss.
Det kan være farlig slitsomt. Andre kan virke fordømt stilige og smarte, mens du bare er en strebersk uinteressant, uoriginal og generelt sett lite spennende person. Da er det fristende å krype ned i et hull og bare bli der.
Den siste tiden har vi blitt minnet på hva som kan skje når mennesker forsvinner inn i mørke hull. Isolerte, plagede «utstøtte» tapere forsvinner for så å dukke opp for å skape frykt og elendighet til det fellesskapet de føler seg utstøtt eller fremmede for. I slike tider er det smart å stille spørsmål ved hva det er som egentlig foregår, og årets Bastardfestival virker som en god anledning til å tenke over nettopp slike spørsmål.
NOE AV DET som gjør festivalen til en egnet plass for å fundere på dette er at teateret er et samlingssted. Diverse intellektuelle skriver mer eller mindre kompliserte om hvordan det at scenekunst utspiller seg i et her og nå er en bra kvalitet og at det å samle folk sammen i et rom er potensielt revolusjonerende ved at det skaper en slags fellesskapsfølelse.
Det er vanskelig å helt sette ord på hva som karakteriserer denne følelsen av fellesskap, og kanskje er den ikke så fryktelig komplisert. Kanskje er det bare fint å være i lag om ting.
Og en festival er dessuten ekstra festlig.
BASTARDS PROGRAM ER også spekket med forestillinger som på ulikt vis tar opp og diskuterer temaet. Det handler om å søke frihet fra og bryte med felleskapets normer og regler for oppførsel, utseende og kropp, men undrer også på om nåtidens individualismejag og forestillingen om at vi alle må være fullstendig originale og unike er hemmende.
Det stilles spørsmål ved om felleskapet alltid behøver et definerende andre vi kan føle oss bedre enn, og om vi følgelig behandler de utenfor som mindreverdige. Det handler om det vi alle har til felles, nemlig døden og hvordan vi dealer med dette.
Alle spørsmålene inviterer deg inn til Bastard 2016, så kan vi i fellesskap se om vi finner noe løsning. Ses!
NATTEN
Mårten Spångberg
Verkstedhallen
23. september
«The children of the night. What beautiful music they make». Mårten Spångberg inntar rollen som mørkets fyrste i sin seneste forestilling. Spångberg er ikke videre opptatt av å skape ideologiske eller politiske fellesskap, men heller å undersøke nye former for opplevelser.
Nå har han laget en forestilling om natten som varer hele natten gjennom. Han vil ta deg med til tomhetens avgrunn hvor forfallets hulhet vil strømme ut i frosne kaskader av mangetydelig skjønnhet. Dette er en anledning til å kjenne på hvor små vi alle er, og innse at selv de mest unike snøfnugg vil gå i oppløsning og fordampe til ingenting.
«Kunst i dag bør etterstrebe en form for verdiløshet, har Morten Spångberg tidligere sagt i et intervju. Ham om det: Natten er et verk som er særdeles verdifullt, både instinktivt og til ettertiden.
ARCHIVE
Arkadi Zaides
Verkstedhallen
19. 0g 20. september
«Hvilken pris betaler felleskapet for å kontrollere «den andre»?» Dette er et hovedspørsmål i den israelske kunstneren Arkadi Zaides forestilling Archive.
Zaides ble født i Sovjetuninonen, men immigrerte til Israel hvor han nå bor. Arbeidene hans er basert på en overbevisning om at kunst skal virke forenende, en nobel tanke særlig gitt de store konfliktene og tilsynelatende uforenelige riftene mellom menneskene der han bor.
I Archive har Zaides tatt utgangspunkt i videoopptak av isralelere i høykonfliktområder. Opptakene ble gjort av palestinere, som fikk videokameraer av menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem, slik at de selv skulle dokumentere livet sitt under okkupasjonen.
I CLONI
Lisa Lie og PONR
Verkstedhallen
21. og 22. september
Det kan virke som om Lisa Lie og PONR praktiserer en form for brutalt livsnær eskapisme. I hennes forestillinger stilles spørsmål om ting du kanskje frykter aller mest. Vissheten om at vi alle skal dø og at alt vi foretar oss betyr forsvinnende lite i den store sammenheng er dominerende.
Likevel er det med en lekende letthet disse nokså skremmende sannhetene behandles, og det å vite at vi betyr så lite og snart skal opphøre og eksisere oppleves som en herlig befriende tanke. For her finnes det verken «konsekvenser eller forventninger og ingenting du gjør vil hjemsøke deg i livet».
The Agony and the Ecstasy of Steve Jobs
Mike Daisey (fremført av Kate Pendry)
Teaterkjelleren, Trøndelag Teater
24. september
Forbrukerkulten rundt Apple og Steve Jobs er stor. I The Agony and the Ecstasy of Steve Jobs, skrevet av den amerikanske dramatikeren og journalisten Mike Daisey, fortelles en historie som starter da Daisey leser en artikkel på Macintosh‘ egne sider hvor noen har kjøpt en telefon som inneholder bilder fra da telefonen ble produsert, tatt av en arbeider på fabrikken.
Det lille blinkskuddet – gjort for å teste iPhonens kamerafunksjon – leder Daisey og publikum videre på en reise som ender opp i en kinesisk fabrikk med 340.000 ansatt, og til et sted hvor man ser nærmere på alt det vi ikke vet om hvordan teknologien vi omgir oss med blir produsert. Og kanskje viktigere – av hvem.
Noen av det mest interessante med The Agony and the Ecstasy of Steve Jobs er blant annet at Daisey ikke ser på seg selv som en Apple-aktivist, men tvert imot anså seg selv som en ivrig tilhenger av Apples produkter. Stykket bærer preg av at det er skrevet i et forbrukerperspektiv, og blir på den måten noe som angår oss alle som kjøper internasjonale produkter – og særskilt de av oss som eier et Apple-produkt.
«I keep thinking, how often do we wish more things were handmade? Oh, we talk about that all the time, don’t we? ‘I wish it was like the old days. I wish things had that human touch.’ But that’s not true. There are more handmade things now than there have ever been in the history of the world. Everything is handmade. I know. I have been there. I have seen the workers laying in parts thinner than human hair. One after another after another. Everything is handmade.»
Den anerkjente skuespillere, dramatikeren og performancekunstneren Kate Pendry fremfører Daiseys monolog.
Bastard – Trondheim internasjonale scenekunstfestival finner sted 19. – 24. september, og du kan se oversikt over alt av forelesninger, workshops, seminarer, teater, dans og annen scenekunst, samt kjøpe billetter på Avant Gardens hjemmesider.