Mapplethorpe + Munch: Har Robert Mapplethorpes kinky lærbilder i det hele tatt noe med Edvard Munch å gjøre?

Denne helgen startet utstillingen Mapplethorpe + MunchMunchmuseet, hvor 141 verk av den kontroversielle fotokunstneren Robert Mapplethorpe (1946–1989) og 95 verk Edvard Munch (1863–1944) presenterer paralleller og berøringspunkter mellom de to kunstnern, og alt  fra selvportretter til tolkning av seksualitet blir utforsket. Munch er relativt vel- og anerkjent her på bjerget, men hva er egentlig så bra med Robert Mapplethorpe? Noen unge og toneangivende kunstfolk forsøker å svare.

Reidar « Deadswan» Engesbak, nettredaktør/ journalist i Blikk, DJ og aktivist.

Reidar Engesbak, Selvportrett

Hvilke sider ved Mapplethorpes kunstnerskap tenker du unge fotografer og kunstnere kan inspireres av i dag?

– Mapplethorpes bakside, les: anus, bør inspirere dagens unge kunstnere og fotografer.

Husker du ditt første møte med bildene hans?

– Det var bildet «Man in Polyestersuit». Det så jeg i et eller annet «erotisk» magasin på midten av 80-tallet en gang. Gjorde «stort» inntrykk på meg.

Har du et favorittbilde?

– «Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979». Totalt usexy fremstilling av et master/slave-par i lærbunad, komplett med bunadsølv. Selv om det ikke oser sex, så er det utrolig spennende og jeg vil vite mer om dem.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Reidar Engesbak, til saken, (Self-Portrait,1978.300dpi)
«Self-Portrait with bull-whip» av Robert Mapplethorpe.
Reidar Engesbak, Mapplethorpe (Brian Ridley and Lyle Heeter,1979)
«Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979» av Robert Mapplethorpe.

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?

– Homobevegelsen var ikke superbegeistret for bildene til Mapplethorpe i sin tid. Mange hevdet han viste stereotype bilder av et undergrunnsmiljø. Men i dag vet man at amerikanske politikere som Jessie Helms gikk med noe av de drøyeste bildene til Mapplethorpe i lommeboka og viste dem fram hver gang han skulle finne allierte i kampen mot pervers kunst. I den sammenheng må vi nok anerkjenne Mapplethorpes bidrag til homokampen. At rike mennesker som Stein Erik Hagen har verdens største samling Mapplethorpe-bilder er også interessant … Men jeg har ennå ikke funnet ut om det gjør Mapplehorpes bilder mer kinky, eller mindre kinky. Når kapitalen eier det kontroversielle mister det ofte brodden.

Tror du Munch var homo ?
– Det  bor en homo i oss alle, om vi tar av ytterskallet. Med tanke på at Skrik ser ut som en homse som har vært på chemsex-party i fjorten dager, så kan man aldri vite helt sikkert.

Ser du noe likheter mellom Munch og Mapplethorpe?

– Nei. Men Munchmuseet har vel tenkt å forklare meg likhetene, vil jeg tro.

Dilemma: Ville du stått aktmodell for Munch eller i lakk og lær for Mapplethorpe?

– Det mest nærliggende vil være å stå modell for Mapplethorpe. Men med min hang til lakk og lær, så ville det neppe vært en stor utfordring. Å sitte stille. Lenge. For så å ende opp som et maleri ala Skrik – se dét er en utfordring! Jeg går for Munch.

Eline Mugaas, kunstner som jobber med fotografi, video og fotocollage

Eline Mugaas, Selvportrett
Eline Mugaas, Selvportrett

Hvilke sider ved Mapplethorpes kunstnerskap tenker du unge fotografer og kunstnere kan inspireres av i dag?

– Det er alltid viktig å rapportere fra skyttergraven, enten det er et dyp ravine eller en rynke i et lakenet.

Husker du ditt første møte med bildene hans?
– Tror det var et på et postkort, en gang på tidlig 80-tallet. Jeg var 13-14 år og så et bilde av de nedre regioner av en veldig lekker mann. I 1989 var jeg kunststudent i New York og leste om den kontroversielle utstillingen til Mapplethorpe i Washington DC. Noen måneder senere sto nekrologen om samme mann i samme avisen. Eller vent, når jeg tenker meg om var mitt første møte med Mapplethorpes bilder på coveret til Patti Smith’s Horses, men det tok flere år før jeg viste hvem han var.

Har du et favorittbilde?
– «Man in Polyester Suit». Mapplethorpes mest ikoniske bilde. Et veldig vakkert og problematisk bilde på en og samme tid. Det peker rett på problematikken i hvem som ser og hvem som blir sett på. Bildet endrer seg etter hvem som ser på det. Det er rett og slett ikke et statisk motiv (på alle måter, ha ha). Vippende mellom begjær og selvbevissthet.

Eline Mugaas, Mappeltorp
«Man in Polyestersuit» av Robert Mapplethorpe.

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?
– Når man har en kamp er alle rollemodeller viktige. I Mapplethorpes tilfelle kommer det vel kanskje mer ann på hvor i kampen man befinnr seg. Han er kanskje ikke til hjelp hvis du vill bli velsignet av kirken eller ønsker en kortreist surrogatmor, men for kamp om en identitet som ikke passer inn i majoritetens status quo, er han viktig.

Tror du Munch var homo ?
– Innerst inne er alle egentlig homo.

Hvis noen, ser du likheter mellom Munch og Mapplethorpe?
– De var begge hvite menn.

Dilemma: Ville du stått aktmodell for Munch eller i lakk og lær for Mapplethorpe? 
– Mapplethorpe var en dyktig portrettfotograf. Bilder av korsfestede testikler og piskesaft opp i 2-ern er kanskje i mindretall, men effekten av dem var så stor at politikeren Jesse Helms brukte dem til å nedlegge statlige støtteordninger for kunst i USA.

Benjamin Alexander Huseby, motefotograf og kunstner

Benjamin Huseby, selvportrett
Benjamin Huseby, selvportrett

Husker du ditt første møte med bildene hans?
– Jeg så arbeidene hans første gang på en AIDS-utstilling hos Henie Onstad Kunstsenter da jeg var 15 år gammel. Da jeg som ung alvorlige begynte å interessere meg for fotografi, representerte Mapplethorpe alt jeg hatet.  Bildene hans var ansett som «kvalitetsfotografi», etter skoleboka. Perfekt komponert,  tilsynelatende teknisk perfekt, svart / hvitt, distansert, gammeldags, men på samme tid helt urelevant i forhold til hva som skjedde på 90-tallet. Jeg syntes bildene hans var ganske kitchy og det tok meg lang tid å komme over. Hvis man skulle la seg inspirere, er det den ukompliserte, men effektfulle bruken av lys, komposisjon og kropp.

Har du noen favorittbilder?
– Jeg liker egentlig de tidlige arbeidene best, assemblagene og polaroidene fra begynnelsen av 70-tallet.  Blomsterbildene og  de han senere tok med soft focus er nesten pinlige. Elsker arbeidet under fra 1970-74 et sted.

Benjamin Huseby, Mapplethorpe

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?
– Han både synliggjorde og var med på å forme mye av estetikken rundt fetisj og SM-kulturen. Mange syntes vel kanskje at det ikke var med på å gjøre homoseksualitet mere akseptert for de heteronormative massene, og tenker med det at han ikke var en direkte politisk kunstner.

Tror du Munch var homo ?
– Mulig. Vet ikke om jeg synes det er spesielt viktig.

Hvis noen, ser du likheter mellom Munch og Mapplethorpe?
– Kanskje en form for dyster narsissisme.

Mapplethorp+Munch vises på Munchmuseet helt frem til 29.05.16.