Jeg sitter i en røykfylt stue i Kadıköy, på Asia-siden av Istanbul, hvor den billige dramatiske bakgrunnsmusikken fra Kaderimin Yazıldığı Gün (én av et utall run-of-the-mill tyrkiske såpeoperaer) kan høres fra en ensom TV. På de andre kanalene finnes kjendis-sladder, reality og flere såper. Ingenting om eksplosjonene i Ankara, som på dette tidspunkt bare er en drøy time gamle. Attentatet som skal vise seg å ha kostet minst 99 menneskeliv var rettet mot en årlig markering for arbeiderklassen, fred og demokrati, et samlingspunkt for venstrevridde krefter og kurdere i Tyrkia – politiske motstandere av regjeringspartiet AKP. «Tyrkiske myndigheter som ikke […]
