Rumble In Rhodos tar farvel – lover å ikke gjøre comeback

Etter 12 år, fire album (Signs of Fervent Devotion fra 2011 ble blant annet årets album på NATT&DAGs Osloprisen) og utstrakt turnering i en haug av land, sier Ås-gjengen takk for seg.

Thomas og David Bratlie, hva skal dere gjøre nå, a?

– Noen av oss turnerer aktivt med andre band, noen skal starte nye prosjekter. Forvent nye lydbølger fra denne gjengen snart!

Hva med en sydenferie? Hehe!

– Vårt bandnavn handler om noe helt annet enn en rufsete gutteturer til sydligere strøk, men jeg tror vi lar den ligge….

Etter 12 år på veien – hvilken konsert står seg ut som den mest minneverdige?

– Det er vanskelig å koke ned så mange gigs og opplevelser til én spesifikk konsert. De mest minnerike kveldene vi har hatt med Rumble in Rhodos må være første gang vi spilte på Roskilde, Japan Music Week i Tokyo, Trænafestivalen eller når det var allsang på «Lotus Challenger» på en intim klubb i Lille i Frankrike på vår første europaturné i 2006.

Og den minst?

– Mørk kveld på et nedlagt speiderhus i Belgia med fem sludgecore-band som support, vokal gjennom bassforsterkeren og en kvisete arrangør som ikke klarte å hoste opp garantien. Etter konserten fikk han ikke lov av foreldrene sine til å ha oss på overnatting likevel, så da innkvarterte han oss på en kald og skummel hytte midt ute i skogen.

Beste turnéhistorie?

– Vi var support for JR Ewing på deres avskjedsturné i Europa, og når vi hadde kommet til den tyske byen Saarbrücken var det arrangert et meet & greet med JR Ewing og fansen. Etter en fullsatt og kul konsert gikk vi mannsterke bort til etterfestlokalet, men forstod kjapt at stemningen var ganske laber. Da tok vår turnékamerat Jonas Thire frem en 50 euro-seddel og sa at førstemann som strippet skulle få pengene. Det tok fem minutter før Henrik (Lie, gitarist, journ. anm.) kom ut fra toalettet ferdig skiftet og kliss naken med en sokk ut av ræva, og kjørte et strippeshow som tyskerne aldri vil glemme. De 50 euroene ble brukt på et brett med shots i baren til alle som var der. Denne seansen ble dokumentert av Andreas Tylden og publisert på YouTube – et klipp som hadde mange flere hits enn vår splitter nye musikkvideo på den tiden.

 

Hva er forskjellen på norsk musikkbransje i dag og for ti år siden?

– Rumble in Rhodos har nok vært aktive og gitt ut plater i det vanskeligste tiåret i norsk platehistorie. Streamingen tok over uten at det var etablert gode nok løsninger som gagner musikerne og beskytter opphavsretten. Samtidig stupte det fysiske salget. Dette tar bort mye av motivasjonen for musikere til å skape og forevige musikk. For oss har det handlet om å dokumentere våre utgivelser i et nisjeformat, med eksklusive vinylutgivelser og små opplag. Jeg tror det vil bli vanskelig for fremtidens musikere å hele tiden gjenskape nye måter å distribuere og promotere musikk på uten at det blir et billig vedheng til en produktplassering.

Hvilke norske band har dere tro på fremover?

– Disse er våre nye norske favoritter: Haust, Lumikide, Spurv, Philco Fiction, Sibiir, Krokofant, Loveless, Rytmeklubben, Hasta, Stockhaus, Støv, The Fjords, Bow to Each Other, Therese Aune og mange fler. Den norske scena florerer.

La oss blande musikkjournalistikk, sportsjournalistikk og fremtidsjournalistikk: Det er lørdag kveld og dere har nettopp gått av scenen på Rockefeller. Jeg kommer bort med en mikrofon og sier: «Da var det over. Hva føler dere nå?». Hva tror dere dere kommer til å svare?

– La oss være i fred og finn noen yngre, mer lovende artister å plage.

Når skal dere gjøre comeback?

– Glem det!!!! Det blir bare ekte vare for aller siste gang på Rockefeller i kveld. Din kulturelle kapital har ikke råd til å gå glipp av denne!

Rumble in Rhodos spiller sin siste (de lover!) konsert på Rockefeller i kveld.

X