«Dryads»: Euforiske musikkseanser og overbevisende dialog

Dryads er ikke en film om vennskap, men om kynisk selvrealisering.

b
a

5Hvem husker ikke de dølle sommerferietimene under oppveksten, hvor absolutt ingenting skjedde? Du er for ung til å forlate huset uten å si hvor du skal, og for gammel til å bli med på lørdagstur med familien.

Naturligvis blir alt bedre når nabohuset okkuperes av en gruppe kjederøykende ung-rockere, som ledes av en profetisk musikk-skikkelse; en enfant terrible-utgave av Hannah Montana, som igler seg langs gulvet i Jim Morrison-positur; Henriette (Iben Akerlie) er vokalist i bandet Dryads, inspirert av et faktisk Kristiansand-band som forstyrret nabolagsroen en gang på 80-tallet. Anneli Aune spiller 15 år gamle Hilde, den streite naboen som fra soveromsvinduet lar seg forføre av Henriette og hennes trubadurer.

Anmeldelsen fortsetter etter traileren.

Hildes nysgjerrighet formidles av kameraoperatør Marius Gulbrandsen, som på voyeuristisk vis fører kameraet fra vindu til vindu. Hilde kan minne om Jon Burroughs i Frank og Russell Hammond i Almost Famous: rastløse sjeler som blir del av et musikkmiljø hvor de kan dyrke sin selvstendighet. Det er som en moderne dannelsesreise hvor den rene, uskyldige helten sendes ut av hjemmet og inn i en verden av sex, drugs & rock & roll. Hildes reise går ikke lenger enn over nabohekken, men til tross for geografisk nærhet, hører familiehjemmet og nabohuset til to forskjellige verdener.

Dryads formidler coming-of-age-nysgjerrighet via lange, til tider euforiske musikkseanser og overbevisende dialogvekslinger. Filmen er best når den formidler den lette, såre og utforskende stemningen mellom de amorøse, anti-moderne ungdommene, som foretrekker akustisk fremfor elektronisk lyd, og samtaler tête-à-tête, fremfor snapchat og sms. Her er det campfire-mentalitet, med gitar-klimpring, små duetter og heftig sigarettføring, som gjelder.

Det skapes aldri noe virkelig temperament mellom Hilde og Henriette, men det spiller ingen rolle. Dryads skildrer ikke et usannsynlig vennskap fylt med følelser og tårevåte brudd, men et relativt kjølig møte mellom to unge utbrytere som jakter egen suksess. Henriette vil bli rockestjerne, mens Hilde jakter selvrealisering og publisitet på sosiale medier. De er begge opportunister som møtes og drar nytte av hverandre. Musikerne i Henriettes entourage er langt mer sympatiske. Dryads handler ikke nødvendigvis om vennskap, men om å være ego, og kynisk nok til å realisere seg selv i en verden med hard konkurranse.

Martin Parker