Eksklusivt: Utdrag fra Christian Tybring-Gjeddes Titanic-bok

Christian Tybring-Gjedde slipper bok, follkents! Vi har huket tak i et eksemplar og kan by på noen eksklusive utdrag!

b
a

Vår favorittideolog i Fremskrittspartiet, bror Christian Tybring-Gjedde, slipper i disse dager en fet bok hvor han tar et kraftig oppgjør med partiet, og sammenligner Norge med Titanic som støter på et isfjell av vrang, vond og kjip innvandring. Sprekt opplegg!

Men hør, CTG snakker ikke KUN om isfjell og partifeller, han leverer også et freskt innblikk i hvordan det er å være Fremskrittspartiets gøyeste fyr og løseste kanon. Slettes ingen spak prestasjon i et crew som huser f.eks Kent Andersen og Per Sandberg, ass! Vi fikk et møllspist eksemplar av boka levert av en vis og grei kråke vi kjenner og kan by på noen supereksklusive utdrag direkte fra dypt, dypt inni knolten til Tybring-Gjedde.

Snurr fisk:

Mandag, usikker dato:

Det er mandag igjen, tror jeg. Sjekket kalenderen og det sto «mandag» opptil flere steder. Regner følgelig med det er mandag. Klokka ringte ikke i dag heller, tror det er fordi jeg tok ut batteriene av hensyn til overvåkningsteknologien Marie Simonsen har installert i dem. Våknet omsider av at en kråke sto og skreik utenfor soveromsvinduet. Er Marie Simonsen shapeshifter? Er denne kråka egentlig en kråke? En kråke som vekker en gjedde, er det en metafor for noe?

Kråka dukket opp på trappa i dag. Vi slo av en prat om signalene i dagens aviser. Kråka hadde hengt litt utenfor kontorvinduet til Marie Simonsen og sett henne utføre diverse hekseritualer med kyllingbein og ulveblod

Tirsdag, tidlig 2013 tror jeg:

Har sluttet å spise mariekjeks av hensyn til Marie Simonsen. Herregud, at jeg ikke tenkte på dette for lenge siden. Som de alltid sier: skal du virkelig skjule noe, putt det midt i det åpne. Det har de faen meg klart denne gangen. Jeg ser mariekjeksen i butikken hver eneste dag. Blir mer og mer overbevist om at mariekjeksen ser tilbake på meg. Plain mariekjeks, mariekjeks med sjokoladetrekk på baksiden… Herregud, hva er DET en metafor for? Må ringe opplysningen for å finne ut av om det finnes andre kjekstyper.

Tror det er høsten 2012:

Ser på en film om en fredelig nasjon full av høyreiste stolte folk som dundrer inn i et fjell av sortmuskede innvandrere, og ut av skroget flyter det oljepenger og samhold. Tenker på burger. Skal jeg noensinne få spise burger igjen? Må høre med kona om det er burgerkveld snart. Har ikke sett på kalenderen på lenge. Må forresten ringe kråka. Lenge siden sist nå. Orkesteret driver og spiller mens nasjonen synker og alle oljepenga bare flyter ut i sjøen. Må ta noen notater på dette, så jeg tar dette notatet.

Rundt juletider, 2012:

Har sjekket posten seks ganger i dag. Første gangen fant jeg noen regninger. De resterende turene har vært bomturer.

Julaften 2012:

Herregud, hva er greia med å pakke inn masse greier i julepapir og stikke dem under et digert tre man drar inn i huset? Tenker ikke folk på overvåkningspotensialet i slike ting

vettu hør litt nå

hva

hva er den ly

den lyden jeg hø

den lyden jeg hører det er en tikeknde lyd

en tikkened
en tikkende lyd, jeg hører en tikkende lyd og den kommer fra inni disse julekulene

julekuler hva er det en metafor for tro
kryper ikke julekulene lenger og lenger opp i treet på vei opp for å stjele plassen til stjerna
jo
jo det ser slik ut akkurat nå ass

Sommeren 2011, en dag med sol ute, sol på himmelen:

Kråka dukket opp på trappa i dag. Vi slo av en prat om signalene i dagens aviser. Kråka hadde hengt litt utenfor kontorvinduet til Marie Simonsen og sett henne utføre diverse hekseritualer med kyllingbein og ulveblod til lyden av Led Zeppelin baklengs, akkurat som jeg forventet. Sjekket de hemmelige beskjedene i TV-guiden og fant noen referanser til Titanic. Spurte kråka og hun kunne melde at Norge er Titanic og resten av verden er is, og Disnelyand er utenfor rekkevidde og noe om døden, helt spesifikt «noe om døden». Kråka satt på skulderen min i seks timer og hvisket «Noe om døden… Noe om døden…»

August 2010:

Leser på Wikipedia at i Amerika fins det et land som er basert på Walt Disney-figurer, hvor politimester Fiks er ekte og Mikke Mus er borgermester og alle er venner og glade bortsett fra at b-gjengen dukker opp og lager kvalm i blant. Tilfeldig at det fins en b-gjeng også her i Norge? Lite trolig. Og er ikke borgermesteren her i Oslo også en mus? Alt dette henger sammen. Ringte med noteringsoverføring til Kent Andersen og snakket litt om dette, og om flerkultur og bærekraft. En av dem er dårlig, men husker ikke hvilken i farta.

 

Det var alt for denne gang, follkents… Stay tuned i bokhandelen for å plukke opp ditt eget eks av «Mens orkesteret fortsetter å spille»!