Zappa i Norge: Frik ut!

Sløyt, mann! Zappa i Norge! Helmaks! Eller? Er kultartisten bare for fossiler og oldiser? NATT&DAG dro på Zappavorspiel med en gjeng Zappologer.

b
a

Når Zappa Union III går av stabelen 8-9 november kan du se Zappa-affilierte musikere fremføre Frank Zappas musikk. Som oppladning tok NATT & DAG turen på Zappavorspiel ledet av Zappologene (mennesker med ekstremt god kjennskap til Frank Zappa) og arrangørene av Union, Erlend Sundin og Bjørn Herheim. Dette var ikke bare en anledning til å fordype seg i Zappas omfattende musikalske virke, men også til å studere disse selverklærte Zappafreaksa på nært hold.

Det forfriskende med Zappafans er deres totale mangel på den typen nonchalanse som preger musikkformidlingen musikkconnaisseurer med forestilling om at kvaliteten på musikken er omvendt proporsjonal med bandets popularitet. Denne sistnevnte gruppen insisterer på en aura av eksklusivitet, hvor de heller enn å dele sin interesse ved å låne deg en plate uttrykker en type nedlatende overraskelse over at du ikke tilhører gruppen av de få innvidde som allerede har hørt bandet. Dersom samtalen overhode dreier seg om hva det er som karakteriserer bandets såkalte sound, vil du mest sannsynlig overøses med navn på andre band du heller ikke kjenner til. Dette kan skape et ubehagelig nivå av sosial ubekvemhet, ikke ulik den Mr Jones føler i den sangen til Bob Dylan. Du mistenker at noe skjer, men aner ikke hva det er.

2014-10-25 15.04.51

Musikken til Frank Zappa er kanskje det fremste beviset på at kvalitet og popularitet ikke alltid er synkront. Og hard-core Zappafans er, noe Zappavorspielet beviste, absolutt i stand til å liste opp et imponerende antall referanser og obskure forbindelser til en hel masse greier du mest sannsynlig aldri har hørt om. Men de fleste er altfor entusiastiske til å bry seg om å etterstrebe noen form for distansert tilbakeholdenhet. De ligner mer en misjonsmenighet som med vennlige smil forsøker å rekruttere utenforstående: NATT & DAGs enmannsdelegasjon ble kun få øyeblikk etter å ha entret lokalet ønsket velkommen og introdusert for rundt halvparten av de oppmøtte Zappa-fansene. I tillegg til å være en av de få tilstedeværende som ikke allerede var et innvidd medlem av fanskaren, var NATT og DAGs representant i tillegg eneste kvinne i lokalet. Og da affiniteten til en såkalt ‘ungdomsavis’ ble avslørt, var foredragsholder Sundin rask med å understreke, med en nesten religiøs tone i stemmen, at de (Zappafreaksene altså) håpet at en «yngre generasjon ville ta over arbeidet med å holde Zappas virke i live».

Det er lett å forstå dette intense ønsket om å innlemme folk i folden. Zappa er en av verdenshistoriens desidert mest interessante mennesker, og laga fantastisk rar musikk, som på tross av at den oftere en ikke utfordrer alt som ligner konvensjonell tonalitet, er ubeskrivelig catchy.

2014-10-25 15.30.52Vorspielet til Union III besto blant annet av et introduksjonsforedrag til Zappa. Og foredragsholderne Sundin og Herheim innledet det hele ved nettopp å belyse Zappas forkjærlighet for det som på folkemunne må kalles weird shit. Zappologene valgte, til tross for advarsler om at det ville «drive folk ut av lokalet», å spille den første plata Zappa kjøpte, et album av den eksperimentelle komponisten Eduard Varése. Ionisation, som plata het, tiltalte Zappa delvis fordi opphavsmannen så ut som en «mad scientist», men også fordi plata ble beskrevet av en musikkforhandler som «dissonant og forferdelig; den verste musikken i verden».

Does humor belong in music? 

Foredraget antydet det alle tilstedeværende Zappa fans allerede visste, at Zappa laga revolusjonerende musikk som på en genial måte kombinerer og utfordrer alskens musikksjangre, også det som av fagpersoner er kjent som avantgardistisk pling plong-musikk. På tross av hans affiliasjon med seriøse musikere, ble han betraktet av mange som en musiker man ikke kunne ta alvorlig. Zappa antyder selv dette i boken Them or us, gjennom talerøret Francisco:  «You wanna stop your musical career dead in its tracks? Do something ‹amusing›. People hate that shit. They think it’s not artistic».

Det er  klart at humor dominerer de fleste av arbeidene hans, hvor låter som Don’t eat that Yellow Snow og Bobby Brown, men kanskje i enda større grad Call any Vegetable, beviser Zappas tekstlige og musikalske vidd. Og heldigvis leger tiden alle sår, og nå har til og med seriøse aktører som ULTIMA-festivalen gjort opp for underkjennelsen av Zappas geni.

er ULTIMA lot et velfortjent lys skinne på Zappas innvirkning på samtidsmusikken i fjor, gir Zappa Union III deg en anledning til å reconnecte med Zappas ånd gjennom å presentere musikere som har spilt med ham. Festivalens special guest er Denny Walley, som har spilt med både Zappa og den notoriske Captain Beefheart, og du kan høre The Grandmothers of Invetion Banned from Utopia og The Yellow String Quartet.

Men før du hopper på the bandwagon bør du tenke over at det er en viss fare forbundet med å bli en Zappafreak. Du kan, som flere av tilhørerne på lørdagens foredrag antydet, ende opp med å bruke uhorvelig mye tid og midler på Zappa-parafernalia. I tillegg til å forårsake økonomisk ruin, medfører Zappafandom, som påpekt av Zappolog Ben Watson, at tilsynelatende mentalt stabile folk blir til «gibbering loons». Deltakerne på Zappavorspielet bekreftet på mange måter denne analysen. Men, som Watson skriver, «it can be said in their defence that this madness is worth the trip».