NORSK IDEOLOGI er en jævel å få has på. Den kamuflerer seg i kropp, tanker og annen «infrastruktur», og kan aldri gripes. Bare røpes. For noen ganger eksponeres den i korte blaff. Som en kriminell som forsnakker seg. Plutselig slår den vanntette dekkhistorien sprekker. Jan Inge Sørbø skriver i boka Til trøyst (2013): «Ein må skilja mellom ideologiens ’slik er det’ og kunstens ’enn om det var slik’. Religionen er ein stad imellom. Den tilbyr ei tolkning som høyrer til trua sitt rike, og har difor eit element av ’enn om’ i seg. Misser den det heilt, kan den bli […]