Søndag Summarum: Vi ere en kulturnasjon, vi med!

Det transportdanses! Det bues og mishagsytres! En utlending skal kanskje synge på norsk! Endelig begynner kulturlivet å naile den norske teitgeisten. Her er ukas riktigste saker.

b
a

Ukas valg: Slavefolket i øst har valgt seg nye herrer. Denne gangen kan 12.9 prosent tenke seg å bli representert av rasister. Dårlig stemning i Sveriges (faktisk ganske betydelige!) ikke-rasistmiljø, naturlig nok. Hvordan skal de andre partiene reagere på dette håndfaste beviset på sin manglende evne til å tilby mer appellerende politikk enn et grumsete parti på ytre høyrefløy? Veeeel, en løsning kan jo være å oppføre seg sykt passivt aggressivt og barnslig. Samles i grupper likesinnede og vise fingeren til tv-bilder av Jimmie Åkerson, for eksempel. Eller kutte strømmen på valgvaken til Sverigedemokratene. Eller, tja, man kommer sikkert på et bedre pek etterhvert, men vi tror vi er inne på noe fruktbart.

sverige

Ukas beste nyhet: Men slow TV var ikke dødt. Denne høsten tar NRK det ett steg lenger: I stedet for å vise en alminnelig intetsigende aktivitet  – som båtkjøring eller bålbrenning – dritlenge, skal de vise en aggressivt kjedelig aktivitet – salmesynging – DRITLENGE. Som HiNT-studentkorets leder uttaler: “Det er jo et spinnvilt prosjekt”.

Men ikke nok med det! GJETT hvem som skal få storfint besøk! OSS! Det stemmer, en representant for selveste utlandet skal komme hit, til vårt bittelille land, og synge på et aldri så lite språk kalt NORSK. Kjekkasen Jaemin Park er berømt, og fra Sør-Korea (et veldig kjent land, red. anm.). Hvem sa man ikke kunne kjøpe seg til å bli kulturnasjon? Spill opp, gutter!

NRK

Faksimile: NRK.no

Ukas estetiker: Apropos kulturnasjonen Norge: Christan Ringnes er innblandet i en «heftig skulpturkrangel», melder Osloby. Landets herligste kapitalist er ikke særlig fornøyd med at et monument til heder for den kommunistiske Osvaldgruppens innsats under krigen skal plasseres foran Østbanehallen, hvor han mener det vil stjele oppmerksomhet fra den digre tigeren han har sørget for å få plassert der.

– Det er en superbrutalistisk og gammeldags skulptur. Det er galt å plassere den i det findimensjonerte Jernbanetorget som er ganske smukt allerede, sier han til Aftenposten.

På generelt grunnlag er vi selvsagt positiv til ordet «super» som prefiks for stilretninger, og mener estetisk definisjonsmakt til mannen som står bak en gigantisk, skrevende Kate Moss i Operapassasjen, vil heve lol-nivået på samfunnsdebatten betraktelig. Derfor skal vi holde oss for gode til smålig pirking i begrepsbruken. Men altså. Når fyren som gjorde dette (vi vet dere ikke alltid trykker på linkene, men for guds skyld trykk på denne) anklager andre for manglende estetisk sans, må vi jo nesten bare nevne det. Om han så er aldri så smukk.

PS: Hva gjelder kunstnerisk nivå går for øvrig det mentale bildet som skapes av Aftenposten-sakens leserinvolvering begge skulpturene en høy gang.

Uten navn

Ukas kunstner: Men, hei, kulturnasjon eller ei – kunst ER jo rare greier. Hør på dette: Kunstner Martin Slaatto har opprettet et senter for «Transporteringsdans». Transporteringsdans er at man beveger seg fucka i stedet for å gå. Se video her. Innslaget fungerer som en slags kulturpolitisk propagandavideo i favør FrP, og en wake up call for alle som blindt støtter statlig subsidiering av kunst og kultur. DETTE ER RESULTATET: At virkeligheten imiterer Uti Vår Hage-sketsjer. Hele seansen får et sladrehjerte-aktig preg: Uansett hvor høyt det snakkes entusiastisk om «hopsing» og «transporteringsdans», klarer man ikke overdøve messingen fra byråkratene som sitter i transe i kulturrådets lokaler: «Subsidiere! Irritere! Transportere!». Herregud, nå blir Bjørn Visvassnes viktigere enn noen sinne.

Ukas beleilige mening: Denne uka i Aftenposten meninger-spillet «si;D eller kronikkplass?»: Dusjing etter gymmen er skikkelig unødvendig og flaut og vi burde få slippe.

Ukas “kloke mann” med “baller”: Stortingspresident Olemic Thommessen var til stede under åpningen av Høstutstillingen på Kunstnernes hus, og han er mildt sagt ikke blid. Der ble nemlig den russiske nasjonalsangen sunget, uten at publikum ble tilbudt noen forklaring. Til Aftenposten sier Thommesen at han fant det “mer nærliggende og bue enn å klappe” og “kom med mishagsytringer”. Senere utdypet han dette på facebook, og fikk, ifølge Dagbladet, svært delte tilbakemeldinger.

asdfasdfa

Faksimile: db.no

Can’t win ’em all! Vi her i ironimedia synes slett ikke dette er «pinlig». Tvert om: Å bue på kunst er et typisk tegn på en “en klok mann”, akkurat som å nekte å hilse på Dalai Lama viste at Thommessen “har baller”. «Stå på»! «Veldig bra»!

Ukas samfunnsdiagnose: Å, nei! Jon Niklas Rønning har tatt samtiden på kornet igjen! Vil du bli «noe innen media»? Søk dekning! Rønningen sveiver i gang skråblikkmotoren gir full gass: «Hvorfor vil alle jobbe i TV og ikke på sykehus?»

Spørsmålet er åpenbart brekningsfremkallende betimelig – tenk hvor lave søkertallene er på medisin. Knapt noen som tar utdannelser for tiden, er det vel? Nei, nå er det bare selfies og sosiale medier… Eneste folk bryr seg om… Og Idol… Og kaffe latte og sånn… Ingen som vil gjøre noe nyttig… DETTE ER FUCKA TREKK VED SAMTIDEN OG DET FØRER TIL AT «vi blir sittende der da, på kafé. Nakne, med klærne på. En gjeng rotløse kafékunstnere med grenseløst store ambisjoner og uendelig lite å synge om.»

SUKK. Det mest påfallende er selvsagt at Rønning selv er det fremste eksempelet på hvor lite det faktisk er mulig å bidra med i et storsamfunn. I 2009 skrev han en kafebordbok om med «satiriske skråblikk» på sosiale medier (Smak på tittelen: Generasjon Facebook, eller: Da alle skulle bli noe med media), og nå driver han altså med dette: Resirkulere de samme meningsløse vitsene i bloggposter og avisspalter i et desperat forsøk på å opprettholde en slags status som offentlig «stemme», uten å ha noe som helst å si.

PS:

jon niklas rønning

Ukas røverkjøp: Skoledistrikt kjøper pansret MRAP-kjøretøy, forsvarer kjøpet med at den skal fylles med teddybjørner.

Ukas dom: To kamerunske menn ble tatt på fersken for homoseksualitet, da de bestilte hver sin Baileys i 2011. Nå er de dømt til fem års fengsel.

konge

Faksimile: Aftonbladet

Ukas lansering: Ylvis gjestet fredag kveld Skavlis! De artige guttene satt pliktskyldig i stolene sine hele sendingen, prøvde seg på svensk, showet, var sympatiske og BLA BLA UKEBLA’. Virkelig fascinerende ble sendingen først da Ylvis til slutt fikk slippe seg løs og fremføre tøysesangen sin om å lære en knute i et slags revynummer med Skavlan og øvrige gjester som kulisser. Det er, som forventet, EKSTREMT mye å ta tak i her. Med en gang kaoset starter, “stivner” Skavlan, og blir sittende stiv som en stokk i stolen sin resten av låta med tiggerhånd hengende ut, som om han trygler om å få verdigheten sin tilbake. På et tidspunkt tar den blonde av brødrene frem mobilen, det virker (først og fremst rart, men også) som om han skal lære seg knuten på nettet eller noe, men NEIDA: I en meningsløs detalj viser det seg at det han ser på mobilen er de “orientalske” danserne som danser rett ved siden av ham på Skavlan. Og… Nei. Hva skal man si? Får vel bare ta hintet, løkke opp ei litta Truckers Hitch, hente fram gardintrappa og satse på at takbjelkene holder vekten av frustrasjon som tynger våre hjerter.

Ukas metafysikk: Skjedd det noe mer her hjemme, da? Joa, dette for eksempel: Prinsessen vår får storfint besøk av en av verdens ledende innen å prate med døde, og inviterer til seminar i regi av engleskolen sin. Greit nok, fint funnet på og alt det der, og helt sikkert verdt 1500 kroner. Det fører SELVSAGT til at selverklærte skeptikere kryper fram for å peke på at, joda, de husker naturfagspensum sånn tålelig bra de. Inn kommer enellerannen redaktør og anklager alle andre for å anklage Martha for stå bak jødehat, og en annen redaktør og hevder at Martha blir mobbet med det betimelige spørsmålet: Er det egentlig noe mer søkt å si at man kan snakke med døde, enn det er å tro på gud? (Helt kort: Ja, åpenbart) Foreløpig har ingen skåret gjennom med den sylskarpe observasjonen: Er ikke kongehuset også litt sånn overtro a? Men slapp av, kommer sikkert snart.

Alt dette kun for at en Henning HL Yang skal slippe til med kronikken «Prinsesse Märtha Louise – en seriøs alternativ utøver», og vinne hele debatten med følgende slamdunk av et sitat:

“I 1996 ble jeg kåret av BBC til å være verdens beste spåmann, da jeg kunne forutsi at Irland ble nr. 1, Norges Bettan ble nr. 2 og Sverige nr. 3. i MGP i Oslo. Jeg har jo hatt en merittliste like lang som den kinesiske muren”.

Nå er endelig offentligheten vår der nådd punktet hvor eneste kravet for å uttale seg som ekspert på kronikkplass i Aftenposten, er å ha vunnet en Grand Prix-gjettekonkurranse for 18 år siden.

Nå er vi der, Norge. Vårt lille land. Nå er vi oppe og nikker.