Her er årets beste live act i Oslo

Disse leverte best på scenen i 2013. Hvem fortjener prisen året live?

b
a

Stem på dine favoritter nederst i saken.

Todd Terje

unnamed (4)

Selv om arrangørene av Todd Terjes konsert på Sukkerbiten tilsynelatende forholdt seg til noen ukonvensjonelle ideer om hvordan man skal rette seg etter utesteders de facto kapasitet, og ikke sprenge den med tohundre prosent, kvalifiserer ikke dette til århundrets fiasko. Snarere tvert i mot. Konserten er langt unna et parentes i vårt kollektive festivalminne fra året som gikk, kanskje nettopp fordi det var en bittersøt kombinasjon av totalt mørke og verdens morsomste konsert. Alle som har vært på den legendariske hjemme-alene-festen hvor ALT gikk til helvete, vet hvordan det som der og da kanskje var overtramp mot intimgrensene, i retrospekt føles ut som the time of your life. Om ikke annet fikk den mest kyndige DJ’en vi har her til lands bryne seg på hvordan man forvandler ekstremt usaklige premisser om til noe som ligner pur magi. Dermed er Todd Terje ikke bare festivalårets Oddvar Brå, men også en tastemaker av rang man gladelig utstår føtter i ansiktet og øl på skjorta for å få oppleve live.

Karima Furuseth

Arif

arifåretsbeste

Han er fin å se på, han er god å høre på og han er sikkert god å ta på også. Hvertfall på håret. Vi har hørt at noen piker ble skuffet over at han hadde fått seg fletter på slippkonserten sin nå nylig, men hår elle afro, live skuffer han ikke og han er en artist som tar publikum på alvor.Han spilte for oss på Osloprisen i fjor, og ble en umiddelbar favoritt for mange. Helt nylig gjorde han en mer enn anstendig figur på sin egen stjernespekkede slippfest på Parkteatret. Selv med Karpe Diem og Truls som gjester var det ingen som tok Arif sin shine. Til det leverer han låtene sine med altfor mye smittende energi og får alle i publikum til å føle seg som gale bitches.

Malin Kulseth

Dark Times

darktimesåretsbeste

Dark Times er blitt karakterisert som «et Ramones i bakrus» (som egentlig – i Ramones-sammenheng – må ansees som en kompliment) i en famøs musikkanmeldelse som resulterte i både kommentarfeltstorm og innlegg i Morgenbladet. Likevel, bandets hissige og tunge punkrock er så langt fra den bakrus-sedate kommentariatføden man kan komme. Med kun noen få EP-utgivelser bak seg – samt den fantastisk feilslåtte anmeldelsen – er det imponerende hvor mye trioen får ut av låtmaterialet på scenen. Høyoktan punk med høyfrekvent vokal blandet med tung basslyd og seig hardcore gir en live-opplevelse som er røff og upolert, gimmick-løs og befriende upretensiøst; Dark Times fokuserer mindre på å spille bra, og mer på å være bra.

Daniel Ramberg