Jon Hustad: – Det er altfor lett å bli noe i norsk media

b
a

“Dum som etjulebrød!”, “Pretensiøsklovn!”, “En pest og en plage!”.Og så videre. Jon Hustad levner den norske medieeliten liten ære – og får svar på tiltale.

Oppdatert: Les hele intervjuet her.

Denne artikkelen er basert på utdrag fra Smil og Gifts møte med Jon Hustad, som du kan lese i sin helhet i novemberutgaven av NATT&DAG.

– Det er altfor lett å bli noe i media, punktum,svarer Hustad på spørsmål om lettvinte morsomheter vies for stor oppmerksomhet norsk presse.

– Ta for eksempel han jyplingen som er kulturredaktør iDagbladet! Dum som et julebrød!

Er Geir Ramnefjell dum som et julebrød?

– Jon Hustad er dum og sur som en gammal runkesokk.

Hustad snøfter.

–Det er kanskje en fornærmelse mot julebrødet.

Smilegubben og Gifttrynet møter Jon Hustad i anledningNatt&Dags novemberutgave om “mørkesiden av internett”. Egentlig skal vi snakke om internettdebatt og hansnye bok om velferdsstatens fremtidige kollaps. Virkelig engasjert blir han imidlertid ikke før han får lange ut motsine kolleger.

– Mitt store problem er at jeg er lei av så å si alle inorsk offentlighet, sier han.

Kanskje er det en overdrivelse å si at så å si alle i norskeoffentlighet er lei av Jon Hustad. Men mange er det. Få avlandets journalister får like mye anerkjennelse – enda færre, om noen, vekker mer harme.

– I Norge finnes det en liten gruppe mennesker som man skalhate. Som alle andre kan bruke til å vise at de er gode mennesker, forklarerHustad. Egentlig snakker han som sin venn Nils Rune Langeland (“Et geni! Norgesbeste skribent.”), men det blir fort klart at gruppen også inkluderer ham selv.

– Å mislike Jon Hustad gir status i visse miljøer. Deter derfor Ramnefjell skriver om meg. Hvis jeg skal psykologisere ham – og detvil jeg jo – kan jeg si han sliter med at han ikke har noen intellektuell kapasitet,men likevel gjerne vil være en av de store gutta. Derfor angriper han meg. Avog til svarer jeg, og da taper han så det synger, men han vil alltid fortsetteå prøve. For han vet at det ikke har store konsekvenser å tape mot Hustad. Densom gjør det, har uansett en fanskare.

– Det er noe rart med mennesker som hele tiden søker det anerkjennende blikket fra den kompakte majoritet

– Det helt klart bestemed Jon Hustad er at han er morsom, sier kulturredaktør i Dagbladet Geir Ramnefjell i en e-post til NATT&DAG når vi konfronterer ham med kritikken. Han vil imidlertid ikke gå med på at hantaper så det synger – han kan ikke huske ha diskutert med Hustad, og menerdessuten kritikken bommer.

– Julebrød-vitsen skalhan ha for. Jeg har respekt for morsomme folk, og fascineres av at det alltider de litt onde komikerene som er de morsomste. Jon Hustad er en ond komiker,det kommer vi ikke unna. Ble først litt overrasket over at han sier athan har svart meg på kritikk tidligere, og tenkte han blandet meg og et par avøkonomiprofessorene som har kritisert boka hans på samme grunnlag som meg. Menså ser jeg at han har svart i kommentarfeltet under artikkelen. Det hadde jegrett og slett ikke sett, og det er dumt – for det hadde jo vært veldig lett åsvare på. Han mener jeg avviser en tankegang basert på tall, men detstemmer ikke. Jeg avviser hans tankegang om hvordan samfunnsutviklingen må værefor å redde velferdsstaten. Det er noe helt annet.

Vi må jo nesten spørre:ER du dum som et julebrød, Ramnefjell?

– Julebrød gir i det minste litthyggelige assosiasjoner. Skulle jeg brukt et bilde på Hustads dumskap, måttejeg ty til helt andre sammenlikninger: Han er dum og sur som en gammalrunkesokk. I hans verden går alt til helvete hvis alle ikke er like sure ogselvfornøyde som ham.

(artikkel fortsetter under bildet)
Foto: Christian Belgaux

Selvfornøyd eller ei, Hustad er i alle fall lite fornøyd medsine egne kritikere, som han mener er mer opptatt av å posisjonere seg enn åanalysere.

–Jeg ser på Eivind Trædal som en pest og en plage som ødelegger offentlig debatt.

–Det er noe rart med mennesker som hele tiden søker det anerkjennende blikketfra den kompakte majoritet, sier han om forelegger og tidligere kritiker iAftenposten Vidar Kvalshaug, som ga Hustads tv-program “Harde Fakta”terningkast en.

–Det er bra vi har fått velstand her til lands, men før i tiden hadde hanvært lærer på Smøla, ikke sant? Han hadde sikkert gjort en god innsats. Istedenhar han blitt et eksempel på problemet med den oppvoksende slekt. Du har allverdens muligheter, men velger å realisere dem der du utviser den størsteinkompetanse.

Vidar Kvalshaug ler av kritikken, og sier han ikke ønsker noen dialog med Hustad.

– Jon Hustad kan bli ytre høyresmarginalisertversjon av Are Kalvø hvis han tygger litt mer dundersalt, selv omdet er Georg Johannessen han ønsker å være.

De mest irriterendestemmene i samfunnsdebatten er ifølge Hustad «de som driver med sånn evigmasing om moral”.

Snakker du om Eivind Trædal?

– Ham har jeg blokka. Jegser på Eivind Trædal som en pest og en plage som ødelegger offentlig debatt.

Eivind Trædal mener imidlertid han ikke er alene om moralmaset.

–Jon Hustad er jo en enorm moralist sjøl, han bare foretrekker å moralisere over trygda damer og innvandrere og asylsøkere. At han i tillegg er hypersensitiv for kritikk fra meg og andre er jo synd, han virker morsom å diskutere med.

På spørsmål om hvem som er Norges største medieklovn svarer Hustad først Per Fuggeli, men vil forandre svar når vi kaller ham feig.

– Ja, det var for billig. Harald Stanghelle, da.

Han er en klovn?

– Ja, en pretensiøs klovn. Han og Arne Strand tilhører endinosaurgenerasjon som burde vært pensjonert for lenge siden. Ikke at de burdefått trygd eller lignende, men de burde gjort noe annet enn å skrive. De erlate, totalt uinteressante og lever på en gammel tradisjon om at de harautoritet i kraft av sin posisjon.

Verken Arne Strand eller Harald Stanghelle ønsker åkommentere Hustads karakteristikker.

Denne saken er basertpå utdrag fra Smil og Gifts møte med Jon Hustad, som finnes i sin helhet iNATT&DAGs novemberutgave (oppdatert: Nå også på nett). Der kan du også lese om velferdsstatens fremtidigekollaps, hvilke filmer som får facebook-høyre-mannen til å gråte og om hvorfor han ikke leser kommentarer skrevet av kvinner.