Smil og Gift møter Espen Klouman Høiner

b
a

EspenKlouman Høiner [32] insisterer på at han har mer kredibilitet enn Anders Danielsen Lie. Kanskje derfor han har hooket opp med Ibsen. Og Trondheim.

Foto Signe F. Luksengard

SMIL: Så, Espen Klouman Høiner, er du deg selv – nok?

– Heh, ehh. Ja. Det vil jeg si at jeg er. Vet du egentlig hva det betyr? Jeg vet ennå ikke om jeg har skjønt det helt. Skal Peer Gynt få Dovregubbens datter må han være seg selv nok. Og det betyr vel at man har nok med seg selv. At man driter i sine medmennesker. Men jeg er jo glad i folk, jeg.

SMIL: Må du i støpeskjeen, tror du?

GIFT: Gi deg med de Gynt-referansene, a. Du vet at våre lesere tror teateret er en slags martna’ for snobber?

– Jeg, nei! Har klokketro på meg selv, og mener at jeg kommer til å utrette store ting i løpet av dette livet. Har dessverre ikke skjedd ennå, men det kommer til å skje. Så jeg ender nok opp enten i himmelen eller helvete, men ikke i noen støpeskje.

SMIL: Har du flyktet fra hovedstaden?

– Ja, jeg gjorde kanskje det. Jeg bodde jo på Løkka, og synes det ble i overkant hipt og kult. Da er det bedre å bo her, i en søt liten landsby i Midt-Norge jeg kan rakke ned på og distansere meg fra. På Løkka var akkurat det litt vanskelig.

SMIL: Er det like mange kule folk i Trondheim som i Oslo?

– Nei. Her er det dessverre veldig, veldig få kule folk. Selv ikke NATT&DAG-folka idenne byen er kule nok. Og dere skal jo være selve innbegrepet på hva som er fett. Triste greier. Ah, jeg merker forakten for denne provinsen bare vokser jo mer jeg snakker om den. Samtidig merker jeg hvor digg jeg synes det er å bo her. Hvor godt er det ikke å riste på hodet av disse vanlige, dødelige trønderne. Det er derfor jeg liker å være her.

SMIL: Du havner i bedre lys av å bo i Trondheim?

– Ja, det at jeg hever meg over disse folka. Jeg kommer jo fra Oslo.

GIFT: Først selger du sjela di til det kommersialiserte og institusjonaliserte teateret, så stiller du til intervju med annonsedrevne NATT&DAG. Hva blir det neste?

– Nei, altså … En gang fikk jeg tilbud om å være med på Fangene på Fortet, og det takket jeg nei til, så det går nok en grense hos meg også. Men hos Anders Danielsen Lie, derimot. I sommer fikk jeg tilbud fra Vodafone om å spille i en reklamefilm og tjene veldig, veldig mye penger: Jeg takket nei, Anders Danielsen Lie takket ja. Så det er da iallfall NOEN som har litt integritet.

GIFT: Alle sier at “Ibsen er like aktuell idag som for hundre år siden”, noe som åpenbart er løgn. Hvorfor faen skal vi se Peer Gynt for hundrede gang?

– Jammen, herregud da! Det er en klassiker, og det ligger i klassikerens vesen at det er tidløst. Jeg blir lei av at folk tenker at det skal være så aktuelt, at det må passe inn i tida – i dag. Har dere lest det?

SMIL: Nok Peer Gynt: Etter det vi har hør tble du erklært homo en gang i tida, og ryktene gikk om forspilt dametekke. Noen påstår også at du er bifil. Så, hva er du egentlig?

– Det finnes stunder der jeg skulle ønske at jeg var både bifil og homo. Jeg hadde dametekke en gang, høsten 2006 – post-Reprise– storhetstiden min. Men jeg brant meg ut, Anders redda seg og fant Iselin Steiro. Jeg fant ingen, gikk bare rett ned i kjelleren og har egentlig ikke kommet meg opp igjen.

GIFT: Jævla triste greier. Du har ikke modelldame, du bor i Trondheim … Enda verre, du er hetero.

– Ja, det er nitrist.

SMIL: En av dine tidligere klassekamerater sier at du er en “innmari ålreit og vanlig fyr” og at du “passer på å sove mer enn nok og drar tidlig hjem fra byen”. Er du en streit festbrems?

– Nei, jeg er ikke enig i den påstanden der. Det går litt i perioder. Men ja, jeg har blitt litt voksen og litt kjedelig, kanskje.

SMIL: Tilbake til høsten 2006. Du var angivelig på heftige sjekkerunder på Hell’s Kitchen med Trierbanden [Høiner,Anders Danielsen Lie og Joachim Trier]. Nå drar du gjerne hjem etter en Dahls og en akevitt på Brukbar. Hva skjedde med casanovaen Høiner?

– Det lurer jeg også på. Jeg går hjem og ligger våken i senga og lurer på det. Jeg har jo blitt litt eldre, da, og tenker at nå må andre få slippe til. Herbert Nordrum [han i Pornopung. Journ. anm.] for eksempel. Nå er det hans tur.

SMIL: Vi observerte deg flere ganger sammen med Ingar Helge Gimle da han spilte for Trøndelag Teater. Fikk ikke feromoneneen oppsving av å henge med en skjørtejeger som ham?

GIFT: Bledet noe punani?

– Nei, han har en selvtillit som jeg ikke har – som jeg en gang hadde, men som nå er borte. Også forakter jeg vel egentlig det banale og primitive i det å sjekke opp damer.

SMIL: Men hva skjer nå, da? Er Trierbandenoppløst? Når kommer Reprise2?

– Vi er ikke oppløst, det blir en ønske-Reprise. Joachim er med på det, så det blir en oppfølger. Føringene blir lagt mest i fylla, men vi er alle bestemt på at det skal skje.

GIFT: Du har sagt til Under Dusken tidligere i år at du hører på “Ring Meg” av Gabrielle. Fucker ikke det med integriteten din, Erling K. Hansen?

– Ehhh, Erling K. Hansen er en fiktiv person. Men jeg, Espen, har skjønt at det er kult å ha guilty pleasures for ikke å framstå for streit. Ved å oppgi at jeg hører på enkle poplåter blir jeg plutselig mye mer kompleks. Sjukt, ikke sant.

SMIL: Erling K. Hansen er vel ikke fiktiv? Dere har jo samme initialer, hva?

– Hah, skarpt observert! Erling K. Hansen er en fyr som kanskje ikke er like hyklersk som det jeg er. Han er vel et slags et alter ego, han har noen prinsipper som han står for. Eller vent, han har vel egentlig både den samme revolusjonsviljen og resignasjonen som jeg har.

SMIL: Så det er deg?

– Ok, det er meg.

SMIL: I 2008 hadde du allerede spilt i filmersom Switch og Bare Bea, og …

GIFT: Cannes neste da, eller?

SMIL: … da skreiv du en kronikk om “norsk films uutholdelige letthet”. I Aftenposten i april i år gikk du i strupen på norsk teaterkunst [som Erling K. Hansen] etter å ha spilt på Trøndelag Teater i en periode. Skriver du disse tekstene ene alene for å ivareta en viss idealistisk kredibilitet?

– Ja. Mennesket er komplekst. Og for å forsvare at jeg gjør visse ting som kanskje ikke er så jævlig fete, skriver jeg heller kronikker for å si at jeg EGENTLIG er kulere enn det jeg gjør, at jeg EGENTLIG tenker kule tanker og har kule idéer.

SMIL: Hva er egentlig feil med norsk teater?

– Det er mye som er feil, men det er jo dritkjedelig å snakke om. I hovedsak er det snakk om strukturelle ting. Derfor er det stort sett et lykketreff om man får til noe som er verdt å vise til et publikum. Oi, nå skyter jeg fra hofta her. Det er synd å si det, men det er mye som ikke burde vært vist.

GIFT: Namedrop noen folk som ikke har noe som helst å gjøre i norsk teater.

– Nei, så kjip er jeg ikke.

GIFT: Typisk Anders Danielsen Lie-svar.

– Jeg ville egentlig legge meg på samme linje som Anders [intervjuet av Smil og Gift i 2011, journ. anm.] i dette intervjuet, men der feilet jeg jo.

SMIL: Du ønsker å hjernevaske folk som harblitt hjernevasket? At du, og jeg siterer: vil “møysommelig, men sikkert, påvirke sine kollegers institusjonaliserte tankesett, og til slutt omvende dem”?

GIFT: If you can’t beat them, join them, then hurt the team by beating yourself.

– Ja. Jeg er en fyr som vil få det som jeg vil. Er det også galt nå da? Samtidig er det skrevet for å latterliggjøre meg selv som en ryggesløs type som ikke greier å holde fast ved det han tror på.

SMIL: Men ingen Vodafone ennå, altså?

– Den skansen står fortsatt.

SMIL: Du ble kåret til Norges 11. mest sexy mann i Elle 2007. Hvor sexy er du i 2013?

– Jeg føler at jeg er dobbelt så sexy nå enn jeg var på den tiden. Odda vant et år,var ikke det litt pussig? Eller, han vant jo egentlig ikke, det var Petter Northug som vant, men han takka visst nei. Det er jo stort sett bare venner som har vunnet den svært så kredible kåringa … Kanskje jeg fortjener en hederlig femteplass, eller noe? Jeg kjenner jo folka i redaksjonen, så det er rart at jeg ikke er med på listene lenger. Kanskje fordi jeg aldri er ute og ligger med folk lenger?

GIFT: Den gangen du fremdeles hadde et snev av gutteaktiv libido.

SMIL: Ingar Helge Gimle, da?

– Ja! Jeg håper han vinner. Er det noen som fortjener den prisen, så er det han.

SMIL: Så over til litt politikk …

GIFT: Gjesp.

SMIL: Hvordan vil Norges nye, folkevalgteregjering påvirke kulturen her til lands?

– Nå snurpes pengesekken igjen. Det blir nok vanskeligere for kulturarbeidere å søke om penger til prosjekter som ingen ser.

GIFT: STOPP PRESSEN! Nå slipper du virkelig katta ut av sekken, Høiner.

– Jammen, altså, jeg merket at jeg ble irritert under valget, og spesielt på valgdagen når jeg ser at alle på kultur-venstresida twitrer og skremmer med den samme billige, unyanserte retorikken som internasjonal presse tyr til, at “nå har massemorderens parti kommet i posisjon”, “ikke skyld på meg”, og så videre. Jeg blir også provosert over resignasjonen – at man liksom skal sitte passive på sidelinjen og bare se på at en ny regjering skal kjøre oss i dass. Hvis man har lyst på et bra kulturtilbud, en grønnere politikk og et rausere samfunn, så kan man ikke tro at den stemmeseddelen var den eneste sjansen til å påvirke.

GIFT: Ender vi endelig opp med danseband og revyer som fremste kulturalibi? Håper det. “Folk flest” liker ikke teater.

– Er ikke “folk flest” bare 16 prosent av befolkningen egentlig? Men skulle det gå til helvet ekan jeg jo bare kjøre på med et eget soloshow med Ivar Zolen, turnere i distriktene og tjene gode penger i Verdal og Melhus og sånt.

SMIL: Du har bursdag 31. august. Anders Danielsen Lie har bursdag 1. januar. Hvorfor har ikke du hovedrollen i Oslo, 31. august?

– Det er mange som har spurt om det. Jeg har spurt meg selv om det, og jeg har spurt Joachim om det. Jeg tror Joachim liker Anders bedre enn meg. Men det er drøyt å gni det inn på den måten, kanskje.

GIFT: Litt kjipt at bestekompisen din i Reprise tok livet sitt på bursdagen din, kanskje?

SMIL: SPOILER!!

– Det er drøyt, rett og slett.

GIFT: Har forresten hørt at du har satt en sprøyte på jobb ved Trøndelag Teater. Kanskje noen tok feil av deg og Anders Danielsen Lie, eller er det hold i ryktene?

– Må jeg kommentere det? Nei. Jeg må ikke det.

SMIL: Vi har fått nyss i at du stjeler ganske mye?

– Ja, jeg har en tendens til å stjele alkohol og malerier når jeg drikker. Jeg ble blant annet fersket for å stjele vin på Credo, og jeg ble kastet ut og nektet adgang på livstid. Jeg er en såpass snill gutt i utgangspunktet, så da går det en faen i meg når jeg drikker. Dessuten ser jeg ikke selv på det som stjeling, men mer som en performance.

SMIL: Ifølge moren min er den neste novellen din mye bedre enn den forrige. Den skal visstnok ha en blogglignende stil. Merkelig nok leser ikke mamma blogg, og alt dette sa hun til meg i en drøm, men er det noe i det?

– Jeg tror det. Jeg liker å være litt sjangeroverskridende. Hvis jeg på en eller annen måte kan få moren din til å lese blogg i et slags novelleformat, så er det ingenting som er bedre enn det.

SMIL: Hva er du mest stolt av å ha gjort i din karriere?

GIFT: Stått på snowboard i Switch,sikkert.

– Det er to ting. Uten distanse. Dønn seriøst. Gengangere på Trøndelag Teater og Reprise.

Reprise fordi jeg synes det var en vellykket film. Det er kult at noen tør, slik som Joachim og Eskil gjorde, åvære litt pretensiøse – og å ha belegg for det. Endelig lagde man en norsk film om folk som snakket om relevante ting. Ikke bare tomprat, som i Buddy. Gengangere: Litt mer personlig. Osvald er den kuleste karakteren jeg har spilt. Jeg fikk muligheten til å tenke større. Karakteren rommet så mye. Mer enn kjøtt og blod, så rommet han liv og død.

SMIL: Helt til slutt: Svelger Bea?

– Ehhhhm. Nei.