Å rive eller ikke rive

b
a

Vi ønsket å skape en ny type sosialt rom.

NATT&DAG HARMØTTCharlotte Rostad og Trygve Ohren, som driver RAKE visningsrom i Elgesetergate.I oktober flyttet de imidlertid ut av det lille, særegne huset med allevinduene og inn i naboen: En ærverdig, gammel bygård i jugendstil fra 1911.Oppholdet var midlertidig, siden det er bestemt at bygården skal rives.

Dere laget altså et kunstprosjekt ut avbygården, Constant.Decay, medutstillinger, performance og konserter. Hvordan kom dere på det?

– Vi fikk lyst til å gjøre dette med én gangvi fikk vite at bygget skulle rives. Elgesetergate fungerer godt som et bildepå hvordan det drives byplanlegging i denne byen. Gaten er som et ikkested# dener lite gjestmild, og en av Nord-Europas mest forurensede gater. Da vi gikk inni huset kunne vi fysisk se forurensningen, vi børstet asfaltstøvet av veggene. Ialt dette ville vi lage en sosial lomme.

Det må være ganske spesielt å arbeide på den måten?

– Bygården ga oss helt andre muligheter å jobbe med, enn de vi harhatt før. Det egentlige visningsstedet vårt er ganske lite, så ved hjelp avbygården fikk vi utfolde oss i mye større skala. Noe vi ikke tenkte over påforhånd, men som har blitt veldig tydelig under arbeidet med prosjektet, er atdette jo dreier seg om et hjem. Folk har bodd her, og satt sitt preg på huset. Hjem er noe som alle kan relatere til.

På hvilken måtefikk dere inntrykk av disse hjemmene?

– Det var veldig sterkt å gå rundt i de tomme leilighetene. Man kunnese spor etter mennesker, det ga en rar følelse. Det er snakk om lukter, og spori veggene. Du kunne se at her har noen vært sint. Eller at her har man forsøktå ta vare på det lille man har.

I sin bok Stedssans skriver Dan Ringgaard at stedet ikke bare er et fysiskrom, men også en mental tilstand. Forsøkte dere å bringe frem denne mentaletilstanden?

– Akkurat det var egentlig ikke noe vi trengte å finne frem# denmentale tilstanden var veldig tilstede. Men litt av prosjektet var jo å vekkehuset til live igjen. Det fortjente å få litt oppmerksomhet og å få folkelivetsom var her tilbake. Kanskje kan man si at vi ville hente frem en mentaltilstand i det at vi ønsket å skape en ny type sosialt rom: En plass der duikke føler at du må bruke penger for å være. På kafé og lignende må man gjernekjøpe en kopp kaffe for å kunne slå seg ned. I dette huset ville vi lage et romder folk kunne være uten noe press om å bruke penger, et friminutt fra det å alltidvære konsument og forbruker.

Hvordan fungertebygården som scene?

– I begynnelsen trodde vi at vi kom til å gjøre mer med lokalene, atflere rom måtte omformes. Likevel ble det tidlig klart at vi ikke trengte ågjøre så mye, og at bygården ville fungerte godt som visningslokale. Det somvar spesielt med å arrangere utstillinger og performancer akkurat der, var at detpirret utforskningstrangen til folk. De fikk gå rundt og oppdage ting selv,åpne dører uten å vite hva som ventet seg. RAKE visningsrom er egentlig heltomvendt, det er lite og oversiktlig.

Bygården gir mange inntrykk bare i kraftav seg selv, utfordret dette kunsten som skulle vises?

– Ikke egentlig, kunstnerne fikk på forhånd se bilder av huset og visnakket en del om omgivelsene. Noen av kunstnere hadde ferdige prosjekter somvi på forhånd syntes passet inn i denne utstillingen, mens andre lagde ting somvar mer stedsspesifikt for det rommet eller den situasjonen de befant seg i.Mange av dem tok tak i usikkerheten og minnene knyttet til det at et hjem skalrives, mens andre tok utgangspunkt i det å kunne bruke et rom som er annerledesenn tradisjonelle utstillingslokaler og scener. Vi erfarte at huset og kunstengikk veldig fint i lag.

Det er en tydeligpolitisk side ved dette prosjektet?

– All kunst er jo politisk på en eller annen måte. Vi reagerer spesielt på at bygårdenble bestemt revet på femtitallet, og så har den stått i seksti år og bareforfalt. Vi fikk høre en historie om at noen mennesker som bodde i bygget på sekstitalletønsket å skifte vinduer, men fikk beskjed om at det ikke var noe vits i det pågrunn av at bygget skulle rives. Vi vil jo ikke at bygget skal bort, slike hus somdette bør bevares i en by som Trondheim.

Neste utstilling på RAKE visningsromer med Ingrid Eggen og Stine Wexelsen Goksøyr. rake.trondheim.no/visningsrom //Elgesetergate 28, Trondheim.