Yes, it’s fucking political. Den mannlige barisen har politisk potensial.

b
a

I skrivende stund har den norske sommeren velsignet Sør-Norge med en drømmeaktig lang periode av sol og varme. I sedvanlig stil har Ola Dunk gått mann av huse i søken etter strand, park, flørt, Corona, grilling, og ikke minst den etterlengtede bruken av baris. En siste skanse av mannlig frihet, som siden klærnes inntog i det moderne menneskets liv har vært gjenstand for både misunnelse og kritikk fra hunkjønnet. Og jeg forstår misunnelsen, for hva kan vel være mer irriterende enn å være fanget i en klam og stram BH i solsteiken, mens menn av variert størelse sprader rundt med sine respektive kulemager/sixpacks med et smil som signaliserer den ypperste form for glede? Men I tillegg til misunnelse, føler tydeligvis enkelte også skam når det kommer til ønsket om å uttrykke seg i bar overkropp.

“Er det bare jeg som blir flau?”, spurte Aftenposten-journalist, Mari Lund Wictorsen nylig i et angrep på den mannlige barisbruken (Osloby.no – 16. juli, 2013). I innlegget skisserte hun en 50-metersregel. 50 meter er, i følge Wictorsen, avstanden hankjønnet kan ferdes fra sitt utvalgte rekreasjonsområde før bar, frihetlig overkropp går fra hyggelig sommerbevis til harry, skamfult overtramp.

Det er vanskelig å ikke se hva Wictorsen mener, og teoretisk sett kan jeg både være enig i, og ha full forståelse for å ville begrense bruk av bar overkropp i bybildet. Samtidig – som årelang baris-junkie må jeg også innrømme at lysten ofte overkjører vettet når blandingen av øl og marinerende solstråler har transformert meg fra innesluttet nordmann til fyrrig europeer. Den varme, betryggende sommerluften mot bart bryst gjør noe med en mann. Sannsynligvis det samme det gjør med en kvinne når hun endelig kan sprade rundt i bikinitoppen. Men der mannens bare hud stemples som harry, heies kvinnens rett til luft mot brystet frem. Og misforstå meg ikke – det bør det også. Frihet for brystet, frihet for kvinnen, frihet for mannen, frihet for barisen!

Men så var det disse brystvortene da. Den skremmende grensen mellom påkledd og naken. Grensen som skiller akseptabelt fra uakseptabelt i offentlighetens siviliserte øyne, og som barisentusiastene blant oss får føle på nettopp kroppen. “Den mannlige barisen er jo en kompleks greie,” forklarer Asbjørn Slettemark, velkjent mediepersonlighet og ledende forbruker av både passende og upassende baris. “På den ene siden er det et primitivt og usivilisert fysisk uttrykk hvor man fjerner den lekre Ralph Lauren-piqueten for å vise frem svett hud, mens på den andre siden er det et jordnært, mykt og neste filosofisk ønske om å demonstrere total frihet og glede. Ellertotalfreedom, som det også heter. Denne dualiteten gjør det problematisk å forstå, helt klart,” fortsetter han.

“Jeg er egentlig ikke noen utpreget frigjort type, men på senere år har frihetsmennesket dukket opp i meg når for eksempel Metallica drar i gang åpningen av “Orion” på Roskilde, DJ Herkules og meg får bygget det perfekte dansegulvet på Gullruten-nachspielet, eller Sirkus Eliassen danser til “In Flames” på Public Rock Bar i Bodø. Da er det fristende å kjøre en omvendt Donald Duck”. Slettemark peker på viktige primalopplevelser, og er utvilsomt en av Norges sterkeste representanter for “feeling-barisen”. En sjarmerende, modnet, kvalitetstatovert og ofte kulturbevisst variant av bar overkropp, som gjerne slipper unna med langt mer enn sin muskuløse motpart, “flekse-barisen”. Sistnevnte observeres ofte på langt yngre og enda ikke helt innlevde guttefasader, som (i likhet med undertegnede) bruker over gjennomsnittet mye tid på Elixia, og som gjerne tjuvstarter barisen allerede ved første tegn på vårsol.

Eller som i den unge og fremadstormende rapperen Kaveh Kholardis veltrente eksempel – på scenen. “Nå er det ikke sånn at jeg drar av meg skjorta på hver konsert, men noen ganger føles det riktig. Når stemningen er på sin plass og siste låta treffer, så hvorfor ikke? Litt som å score hatrick på fotballbanen. Det kommer nesten helt naturlig”. Kaveh (som ble bariskjendis under årets by:Larm) og hans trente medbrødre er også de som langt på vei lider mest under baris-kritikkveldet. En bulete sixpack møtes nemlig påfallende ofte av norsk jantelov og påfølgende latterliggjørelse. Ja, hvis du ikke er på Huk da…eller Instagram. Til tross for dette ønsker rapperen likevel å åpne for felles forståelse, hvor det både er plass til den trente fleksebarisen og den enkeltes ønske om barisskjerming i for eksempel Bunnpris-køen.

“Nå bikker gradstokken 30 grader, og jeg som aldri har hatt et anstrengt forhold til kropp kommer ikke til å stå og dømme karen ved siden av meg for å tusle rundt i baris”, sier han, og legger forsonende til “Men når det er sagt, så synes jeg det bør være på rett sted til rett tid”. Dermed oppsummerer han også et viktig poeng i barisdebatten, hvor gjensidig respekt for både bar hud, sommerlig glede og individets rett til selv å velge hvor harry han/hun ønsker å være er alfa og omega. For som Slettemark presiserer, vi må ikke la dette bli en kamp mellom kjønnene. I stedet kaster han inn en brannfakkel, og peker på markedskreftene som mulig motstander for den bariselskende mannen.

“Jeg tror ikke det er noen kjønnsagenda her. Jeg tipper heller det er Ralph Lauren og Lacoste som er livredde for å miste overkroppsmarkedet sitt. Først fikk Lacoste et skudd på baugen fra ABB, og nå er de vel redde for å miste enda mer av salget sitt. We gotta fight the power!”

Vise ord fra en vis mann om et tema som kan virke trivielt, men som med personlig frihet og norsk trausthet i bunn, muligens er et av vår generasjons viktigste. Derfor – ta av deg skjorta kjære mann! La solen gjøre deg brun, glad og sexy. Men ikke minst fri. Fri fra makta!

Baris-ønskereprise
DJ Herkules og Asbjørn Slettemark i et historisk kjærlig møte mellom flekse- og feelingbaris under det omtalte Gullruten-nachspielet: