Kastellnatt: N&Ds fem utvalgte bookinger

Festen i Slottsfjellet i Tønsberg begynner allerede om en uke. Og Kastellnatt om en uke og noen timer. Vi har plukket ut våre fem Kastellnattbooking-favoritter.

Rustie

Da vi sist så skotske Rustie, headlinet han Webster Hall i NYC, sammen med trap/EDM-favorittene Flosstradamus. Da sistnevnte entret scenen hadde de med seg tjue svartkledde personer som poserte i forgrunnen, mens de pøste på med banale svisker bestående av overkomprimerte 808-trommer og portamento-pitchede sawtooth-synther, noe som så ut til å bli godt mottatt av den “drop”-tørste og “molly”-poppende amerikanske ungdommen. Grunnen til at vi velger å trekke frem dette, er rett og slett for å understreke hvor enormt befriende det var å se Rustie på samme scene og arrangement. Null gimmicks, null plastikk, kun to decks og et arsenal av stort sett egne produksjoner og edits. Selv om trap-fansen sikkert var for oppspilt til å merke forskjell, var det deilig å se at en som lenge har vært en vital del av den fremadstormende beat-scenen i Glasgow, nå kan fylle opp venues større enn Rockefeller, uten å måtte inngå noe som helst form for kompromiss. Hans debutalbum “Glass Swords” var en av 2011s beste utgivelser, og vi håper inderlig at en oppfølger snart er på vei. I mellomtiden kan du altså høre ham på Kastellnatt, sannsynligvis uten å føle at du er statist på settet til “Spring Breakers”.

Copia Doble

Foruten tivoliet og Christiania, har faktisk København én (særs undervurdert) turistattraksjon til# byen har en forrykende scene innen soundsystem-kultur. Dette vil altså si at den danske hovedstaden har et rikt mangfold innen britiske og karibiske musikktradisjoner (og ikke bare den opplagte, ja, du vet hva vi snakker om). Sjangere som dancehall, reggae, dubstep, ja til og med grime, har blitt flittig representert via flinke folk som Rubadub, Ohoi!, Cheff Records og ikke minst den avdøde dancehall-dronningen Natasja. I rekken av tropisk-inspirerte sounds kommer også Copia Doble inn på banen. Det er dog smått ironisk at gruppen faktisk ble startet av nordmannen Copyflex som flyttet til Køben for å prøve seg som aksjemegler i 1997. En del år senere kroket han opp med de lokale talentene Copyfokking og RBMA-eleven Julius Sylvest, og sammen fant de frem til sitt nåværende lydbilde, hvor de kombinerer sjangre som cumbia (Sør- og Mellom-Amerika) og kwaito (Sør-Afrika), blandet med sløye housebeats. Det hele blir servert via et perkusjons- og visuals-drevet liveshow, som etter vår mening er en langt mer substansiell liveopptreden enn en dj med slips og en kar med hanekam som jukker på alt mulig. Ikke vær en Major Failure, få med deg dette.

T Williams

Britiske Tefsa Williams er en fyr vi lenge har hatt øynene våre åpne for. Han kom på banen i 2010 via Fact Mag-skribenten Tom Leas flotte label Local Action. Singelen “Heartbeat” tok hele den pripne London-scenen på senga, og mange stilte spørsmål ved hvorfor man ikke hadde hørt fra denne mannen tidligere. Men, faktumet var at han allerede hadde vært aktiv i nesten ti år som grime-produsent under navnet DreadD. Derfor var det strengt tatt heller ikke så rart at produksjonene hans hørtes såpass modne ut som de gjorde. Dette betyr likevel ikke at mannen ikke har utviklet seg betraktelig i løpet av de senere årene# hans dykk inn i house og dens nyere subsjangere, som UK funky, har resultert i en maktdemonstrasjon av en cv. Alt fra hardtslående klubb-bangers som får britiske studenter til knyte ansiktet som om de hadde en mdma-bæsj fra helvette kommende ut av endetarmen, til langt mer nedpå og radiovennlige låter med fløyelsmyke gjestevokaler og drømmende pads. Som dj er Tefsa heller ikke til å kimse av, noe han beviste sist vi så ham spille back-to-back med Dusky (som nylig spilte fletta av Blå), som var høydepunktet under den mildt sagt kaotiske Bloc-festivalen i fjor sommer.

André Bratten

Hva kan man si om den nye norske wonderboyen André Bratten som allerede ikke har blitt sagt i hjæl? Sannsynligvis veldig lite. Men det stopper ikke oss fra å inkludere ham her, for etter hans releaseparty på Jaeger var det liten tvil om at dette er en kis som bør sjekkes ut så ofte som mulig. Det er ytterst få som mestrer kunsten å flytte sine studioproduksjoner over til live-formatet uten å stagnere i forutsigbare Ableton “live”-sets, hvor artisten står med hodet begravet i en laptop, mens dansegulvet får servert en rotete men relativ lik versjon av skiva de allerede har hjemme (bare med litt dårligere lyd). Ingenting av dette var tilfellet ved herr Brattens live-opptreden. Ved hjelp av sitt geekasm-fremkallende hardware-setup og fantastisk god lyd, klarte André kunststykket å fremføre sitt livemateriale i en annerledes og dynamisk kontekst, i tillegg til å ha så god flyt at det til tider kunne minne mer om et dj-sett. Det var til og med folk som mente at produksjonene låt bedre live enn på skive. Uten at vi skal grave for mye i akkurat den teorien, bør det hvertfall være grunn nok for å gi mannen en lytt under årets Kastellnatt.

Redlight

I likhet med sin kollega og gode venn DJ Zinc, har Redlight (tidligere DJ Clipz) forlatt det stadig mer generiske drum & bass-miljøet til fordel for litt lavere tempoer i den internett-navngitte “sjangeren” UK bass. Allerede fra debututgivelsen på hans nystartede label Lobster Boy (kreativt døpt “The Lobster Boy EP”), fikk Redlight sterk medvind på diverse blogger og forumer, og vips gikk han fra Lobster Boy til posterboy for dette nye lydbildet som raskt var på vei opp i England. Etter de enorme klubbsinglene “Stupid” (feat. Roses Gabor) og “What You Talking About” (feat. Ms Dynamite), så det ikke ut til at det var mye som kunne stoppe denne winning streak’en. Og jaggu, i 2011 slapp han monsteret “Source 16”, og verdensherredømmet var nærmest et faktum (vel, kanskje ikke helt, men få har høstet like mange antall Big Tunes og Pull ups som denne låta). Vi var selv tilstede på både Sonar, Notting Hill Carnival og Outlook dette året, og fikk være vitne til hvor latterlig mange ganger nevnte låt kunne få et dansegulv til å gå fullstendig bonkers. Mannen har bare fortsatt å bygge på sitt nærmest tåpelige repertoar, og vi gleder oss til å bli blåst av banen atter en gang i sommer.

X