En prat med Bendik Baksaas om 1991

Bendik Baksaas lager moderne hiphop. Det er hiphop krydret med inspirasjon fra åpen jazz, soul og elektronika – alltid med en umiskjennelig Bendik Baksaa-sk signatur. I fjor ble Bendik kåret til Ukas Urørt av P3 med låta “Lover Ghost”, og fikk dermed hyppig rotasjon på statskanalen. Vi beskrev hans debut-EP The Shape Of Beats To Come som “et friskt elektronikapust i Norges musikklandskap” og gav den et stort smil. For unggutten fulgte en masse spillejobber på Norges største festivaler, noe som gjorde sitt for å etablere Baksaas som en liveact vel verdt å følge med på. Nå har han sluppet albumet 1991, som han selv beskriver som en musikalsk skildring av å vokse opp på nittitallet.

Du lagde 250 beats på et halvt år og kuttet det ned til 25 korte spor som ble albumet 1991. Kan du fortelle litt om prosessen?

– Jeg var inne i en supereffektiv periode i fjor høst. Mot slutten brukte jeg god tid på å finne de 25 best egnede låtene for dette albumet ved å sette sammen en presis rekkefølge. Alt for å fortelle en historie på riktig måte, selvsagt.

Hva er det viktigste du har fått ut av nitti- og tidlig 2000-tall?

– I hovedsak DIY-kulturen. Det er en innstilling som sier mye om meg og om albumet. Hiphop-kulturen på nittitallet var veldig annerledes enn den er nå, og hvordan den var på åttitallet. På nittitallet hang musikere gjerne opp plakater sjøl mens de solgte egeninnspilte CD-er på gata. Dette til stor forskjell fra åttitallet, da det var mye mer fokus på å leve som en stjerne. På nittitallet var det et mer personlig forhold mellom musikere og lyttere. Og det elsker jeg selv også. Det å snakke med folk som har hørt på musikken min og som enten elsker eller hater den.

Men DIY-kulturen, det gjaldt og gjelder vel aller mest i hiphopuniverset?

– Selvsagt. I funk er det allerede en del regler og snakk om hva som er tight og utight. Hvis en trommis er full og lener seg litt tilbake i stolen så er det utight i funkens univers. Mens i hiphop er det det motsatte. Det er en helt annen kultur: hiphop er ofte laget av folk som ikke er utdanna. Det er folk som har prøvd og faila. Og i failinga har det kommet frem jævlig mye bra. Det har inspirert meg til selv å spille trommer på den nye plata mi. Jeg kan jo egentlig ikke spille trommer, men hvem sier at man må kunne det? Det handler om å prøve seg frem og stole på sine egne ører.

Det tror jeg er veldig sant. Jeg er jo en hiphopdanser på deltid, og når man danser hiphop, breakdance eller en av de andre undergrunna street-artene så er det i motsetning til ballett – hvor det er om å gjøre å være mest lik den beste – om å gjøre å være mest unik så lenge man har en form for flow. Det er jo self exposure, liksom.

– Word!

Du kaller det nye albumet ditt for moderne hiphop. Hva er oppskriften?

– Jeg hører som sagt på veldig mye musikk, og det setter sitt preg. Jeg bruker gjerne timevis i gamle musikksjapper for å kjøpe gammel vinyl i alle sjangre, slik at jeg kan sample dem inn i egenproduserte beats. Det er noe av det som gjør musikken min til moderne hiphop. I hiphop finnes egentlig ingen grenser. Der finnes allerede samples av jazz, soul, funk og til og med klassisk musikk. Jeg har også sampla alt fra klassisk til vestafrikansk musikk. Det jeg oppdager underveis tar jeg til meg for å skape noe nytt. Og det er jo det som gjør dette til moderne hiphop inspirert av nittitalls DIY-hiphopkultur.

Det er en t-bane som sprenges i filler på albumcoveret ditt. Hva skal dette bety?

– Nei, det er faktisk en T-bane som rekonstrueres.

Sorry.

– Det representerer både min livssituasjon og albumets låtinnhold. Som du ser er det ingen skinner foran eller bak toget. Det forteller deg at toget ikke vet hvilken vei det skal gå. Og det samme gjelder min fremtid. Kanskje ender jeg opp som pop-produsent for Universal? Kanskje spiller jeg i jazzband, og kanskje forblir jeg hiphop-produsent.

Bendik Baksaas’ debutalbum 1991 ble sluppet18. april. Hør singelen Twiceher:

X