Er det noen fremtid for hefteformatet?

b
a

VI LEVER I entid hvor entusiasmen er gjenstand for en absurd og utarmende inflasjon. Detfinnes liksom ikke grenser for hva man idag forventes å elske og <3,og hvis man ganske enkelt liker eller setter pris på noe, kan manlike godt holde det for seg selv, snarere enn å ødelegge party vibe’en til sineeksalterte medmennesker. Men når dét er sagt, kan jeg på en god dag – eventuelten dårlig en, alt ettersom hvordan man ser det – finne på å si at jeg elskertegneseriehefter. Jeg liker tegneseriemediet ganske godt uavhengig av hvilkenform det tar, men det er først og fremst heftene – og da særlig amerikanskesådanne – som kan få hjertet mitt til å logre med den energiske gleden somellers er forbeholdt popmusikkens mest intenst euforiske øyeblikk og de næremellommenneskelige relasjoner. Min forkjærlighet for hefteformatet er hinsidesestetisk verdsettelse, og langt over i fetisjenes verden – jeg tror faktiskikke dere ville kunne håndtere å vite nøyaktig hvor mye glede jeg får ut av åbla gjennom mine to gamle Paradax-hefter eller det ene nummeret av X-Factorsom David Mazzucchelli tegna.

Menhefteformatet har dårlige dager, og i Vesten ser det ut til at tegneserienseneste mulighet for vekst ligger i bokhandlene og i ulike former for digitaldistribusjon. Bryan K. Vaughan og Fiona Staples’ science fiction-serie Sagaer en av de mest oppløftende lanseringene på det amerikanske tegneseriemarkedetpå 10-tallet. Den selger godt med både hefter og samlebøker, og den er verkenbasert på noen eksisterende franchise eller gitt ut av Marvel eller DC. Likevelvalgte Vaughan da han nylig lanserte sin andre nye serie å gjøre den til etrent digitalt produkt. The Private Eye er tegnet av Marcos Martin iliggende format, og dermed designet for å leses på en laptop. Vaughan og Martinhar også adoptert Radioheads gamle betal-hva-du-vil-modell, slik at man ipraksis kan laste den ned uten at det koster en så mye som en krone eller ensamvittighetsnagende bekymring.

Da Vaughan nylig lanserte sinandre nye serie, valgte han å gjøre den til et rent digitalt produkt

EN ANNEN SOM har omfavnet denne modellen er kritikeryndlingen KyleBaker, som har lagt alle sine mest kjente bøker ut på nettsiden sin, slik atpublikum kan lese og deretter donere et beløp som stemmer overens med denkunstneriske opplevelsen. Andre mer eller mindre profilerte amerikanskeserieskapere med gratis serier på nett er Cameron Stewarts Sin Titulo ogTom Sciolis American Barbarian og den Baker-inspirerteSupermann-pastisjen Satan’s Soldier.

Videreslapp tegneserieavdelingens favoritt Connor Willumsen nylig Calgary – DeathMilks a Cow på StudyGroupComics.com, som også kan by på (gratis) arbeiderav folk som Farel Dalrymple, Aidan Koch, Jonny Negron og Julia Gfrörer. Og påden åndelig beslektede WhatThingsDo.com finner man fortsatt en god del godtlesestoff av flinke folk som Jordan Crane, Kevin Huizenga og Oslo ComicsExpo-aktuelle Michael DeForge og Gabrielle Bell.

ETTERSOM UNDERTEGNEDE HAR langsiktige ambisjoner om å forvandle denne spalte til enlukrativ bestikkelsesgenerator, skal vi også gjøre oppmerksom på Mats J.Sivertsens tegneserieapp Loonland og at det finnes et individ medkodenavn Quakeulf som står bak en lang rekke nettserier av ulike slag.Tegneserieavdelingen har imidlertid ikke mottatt penger eller omsetteligeverdier for å nevne disse, så vi er nødt til å holde entusiasmen på et minimum.

Ingenting av det ovennevnte kanimidlertid egentlig måle seg med et formfullendt tegneseriehefte. Ikkeengang Simon Hanselmans Girl Mountain kan det. Og mensnostalgiavdelingen jobber på spreng med å utvikle en metode for å bli varm omhjertet ved tanken på gamle nettserier, kan man med fordel bruke litt tid på ågrave i en av den moderne kulturhistoriens mer fruktbare komposthauger påbloggen PowerComics(.tumblr.com). Dét kaller jeg romantikk.

TOPP 3 HEFTESERIER

1
Lose
(Michael DeForge)

Perfekte små populærkulturellegjenstander.

2
COPRA
(Michel Fiffe)

Fanfiction av en annen verden.

3
Night Business/Gangsta RapPosse/
etc. (Benjamin Marra)

Marras faksimile avexploitationtegneserier er bedre enn ekte vare.