En voksen manns Bieber-erkjennelser

b
a

Jeg er ingenBelieber, men …

“VI GÅR IKKE av veien for en rap/pop-colabo i ny og ne, men da helst noe vi kan ståinne for, selv når vi gynger rundt på dansegulvet i rom&cola-fylla på et avhovedstadens utesteder. Det nye samarbeidet mellom Kingsize-favoritten Ludacrisog den 15 år gamle snørrungen Justin Bieber er derimot ikke en av disse, og deter nesten umulig å tilgi Luda etter en blemme som dette.”

Det er på tide å gå19-åringens talent nærmere i sømmene.

Ordene tilhørerundertegnede i en nettsak for Kingsize.no tilbake i januar 2010, da min gamlehelt, Ludacris tok et gigantsteg inn i popverdenen med sitt gjestevers påJustin Biebers gjennombruddsingel, “Baby”. Etter over 840 millionerYouTube-views og millioner av solgte singler verden over, kan man i ettertidselvfølgelig vurdere hvor stor blemmen viste seg å bli for Atlanta-rapperen,men at “Baby” både var, og fortsatt er en rimelig irriterende låt, står jegfortsatt inne for.

DET SKULLE DERIMOT vise seg å ikke være rettferdig å bedømme denunge sangeren ut i fra refrenglinjene, “Baby-Baby-Baby-Oooooooh!Baby-Baby-Baby-Nooooo!”, og etter forrige måneds Bieber-besøk, som nok en gangga oss kommentarfelt på kommentarfelt medbudskap av typen “Bikkja mi synger bedre enn Justin Bieber”, er det på sinplass å gå 19-åringens talent nærmere i sømmene.

For selv om man dørlitt innvendig hver gang en av sine 24-25 år gamle venninner gir uttrykk forektefølt tiltrekning (Jeg vet at en av dere har skrevet en sånnBieber-sexhistorie på nettet!) og kjærlighet for tenåringsgutten på Facebook,og til stadighet merker en sterk trang til å angripe alle 14 år gamle jentermed JB-hoodies, er det umulig å se bort i fra unge Biebers åpenbare kvalitetersom sanger. Og for undertegnede, med en allerede overhengende respekt for smørmykR&B, blir talentet desto mer imponerende jo mer man setter seg inn i “snørrungens”musikalske katalog.

Talentet blir destomer imponerende jo mer man setter seg inn i “snørrungens” musikalske katalog.

DEN MYE OMTALTE talentkonkurransen som i 2007 markerte detførste startskuddet for Biebers karriere, viste også hvor han allerede dabefant seg rent sjangermessig. Ikke bare valgte han, en 12 år gammel guttungefra Ontario i Canada, å synge en R&B-låt (som forøvrig varStargate-gjennombruddet, “So Sick” av Ne-Yo – journ.anm), hanframførte den dessuten på en måte sjangerens norske utøvere fortsatt bare kandrømme om, tydelig rotfestet i amerikanske R&B-vokaltradisjon med plenty avmelisma* og imponerende stemmekontroll.

Dette fortsatte ogsåda moren, Pattie bestemte seg for å vise fram sønnens sangtalent på YouTube,hvor Justin fort ble et viralt fenomen med sine mange tolkninger av låter som“With You” (Chris Brown), “Cry Me a River” (Justin Timberlake, “Back At One”(Brian McKnight) og ikke minst Ushers “U Got It Bad”, den samme låta han fikkmuligheten til å framføre for R&B-stjernen selv i 2008, og som bleinngangsporten til popbransjen han nå dominerer.

MEN FØRST MÅTTE det som allerede var en røff edelsten av enstemme slipes ned til å bli en juvel. Enter: Jan “Mama Jan” Smith, en middelaldrendehvit, kvinnelig vokal-coach, som allerede hadde hjulpet artister som Ciara,India.Arie, TLC, Keri Hilson, Trey Songz, Jill Scott og Usher med å få fram detbeste i stemmene sine, og nå ble hentet inn for å ta det eneståendebarnetalentet, Justin Bieber inn i de voksnes verden.

– Vi visste allesammen at stemmen hans kom til å gå gjennom forandringer, og siden jeg haddehjulpet Usher med dette, ønsket vi å forberede ham til å lande trygt på føttenenår disse tingene begynte å skje, fortalte Smith i et intervju med Yahoo omutfordringene rundt den purunge Bieber, som hadde blitt preppet og gjort klarfor verden da han i 2010, med hjelp fra et stjernelag bestående av rap/R&B-produsentersom The-Dream & Tricky Stewart, Brian Michal Cox, Midi Mafia og Stereotypesslapp det lettfordøyelige popalbumet My World 2.0 (etter EP-en My World fåmåneder tidligere).

Den virkeligstemmetransformasjonen kom derimot ikke før i 2011.

HITSINGLER SOM “Somebody to Love”, “Eenie Meenie” og nevnte“Baby” bidro som kjent til å gjøre albumet til en kommersiell suksess, men denvirkelig stemmetransformasjonen kom derimot ikke før i 2011, da Bieber slappjulealbumet, Under The Mistletoe, hvor han for første gang viste fram sinpost-pubertale stemme. Overgangen var merkbar, og det var også her at de nevntejentene i 20-åra, som nok ellers aldri hadde innrømmet å ha våte fantasier omen tynn, feminin gutt på 18 år, gjorde nettopp det. “Not a boy, not yet a man”,for å nesten sitere Britney, et faktum som altså ikke så ut til å være etproblem for den stadig voksende horden av unge, og til tider litt for gamle hunkjønnsom lystet etter den nå for alvor etablerte stjernen.

Men der Under TheMistletoe altså satt i gang østrogenet til den eldre garden av dagens “Beliebere”,var albumet først og fremst et solid steg opp for sangeren Bieber, som ikkebare hadde funnet seg svært godt til rette i sin nye, mer modne stemme, menogså vendte tilbake til R&B-soundet han hadde imitert gjennom helebarndommen. Jeg husker selv småsjokket det var å sette på albumet i søken ettermusikk til Tøyen-gjengens årlige juletrefest, og istedet ta meg selv i årewinde spor som “Only Thing I Ever Get For Christmas”, Boyz II Men-assisterte“Fa La La” og Chris Brown-skrevne “Christmas Eve” om og om igjen. Kunne detvirkelig ha seg, at jeg i en alder av 32 år faktisk hadde begynt å likeartisten Justin Bieber?

Kunne det virkelig haseg, at jeg i en alder av 32 år faktisk hadde begynt å like artisten JustinBieber?

ET HALVT ÅR senere var “monsteret” Justin Bieber offisielt et faktum, og det var verkenvits å debattere med mine småpedo Belieber-venniner, eller den kritiske skribenteni meg som tidligere hadde skrevet linjene i begynnelsen av denne teksten.Jentene ville åpenbart ha sex med guttungen, og jeg … vel, jeg likte JustinBieber. I alle fall når han hentet fram R&B-artisten i seg på låter som“norske” “As Long As You Love Me”, Drake-gjestede “Right Here” (som jegfortsatt spiller ute på byen) og Drake-kopien, “Fairytale” med den sjuktirriterende sønnen til Will Smith. Resten av skiva var heldigvis forpop-orientert for min smak, slik at jeg slapp å måtte skjule hvilket album jeghadde i øreproppene, men unge Bieber hadde likevel overbevist meg om både sitttalent som sanger og framtidige muligheter som en voksen, mer kredibel artist.

Hvor han nå enderopp, er selvfølgelig det store spørsmålet, etter at diverse “oppførsel” (ogsåkalt ungdomstid) har fått kritikerne til å skru på varsellampene, og den mest pripnefansen til å uttrykke skuffelse over sitt tidligere så pertentlige idol. Littweed, pulings og sporadiske raserianfall utgjør likevel neppe en like stor faresom Gudekomplekset en 19-åring med verden for sine føtter fort kan etablere.

Litt weed, pulings ogsporadiske raserianfall utgjør likevel neppe en like stor fare somGudekomplekset en 19-åring med verden for sine føtter fort kan etablere.

DET BLIR UANSETT spennende å se om han til slutt ender opp somdet den musikalske legenden “Mama Jan” spår at han har i seg. Og da selvfølgeliggjerne med mer enn et par fingre plantet i den herrrlige R&B-jorda. Som MamaJan har uttalt:

– Hvert åttende ellertiende år trer det fram et nytt musikalsk fenomen. Det skjedde med legender somFrank Sinatra, The Beates og Michael Jackson. Hvis Justin kan holde segfokusert, kommer han sannsynligvis til å bli den typen artist i vår levetid.

* Melisma, pluralmelismata, in music, is the singing of a single syllable of text while movingbetween several different notes in succession. Music sung in this style isreferred to as melismatic, as opposed to syllabic, where each syllable of textis matched to a single note. [Wikipedia]