Performance og performativ seksualterapi

Har det vært en tøff sommer?Kanskje trenger du litt Sherapy

Noen avdere var kanskje tilstede på Black Box teater da den amerikanskeperformancekunstneren Ann Liv Young gjorde sitt Sherry Show underMarstrandfestivalen i år. En forestilling hvor Youngs alter ego Sherry fikket fremmøtt par til å fortelle åpent om mannens utroskap og provoserte BårdTorgersen til det punktet hvor han reiste seg og skrek “You’re like apsychopath!” opp i trynet hennes. Young selv hevder Sherry er et godt menneskesom kun er ute etter å hjelpe folk. På sine nettsider (www.annlivyoung.com) tilbyr Sherry deg nettopp sin hjelp overSkype gjennom sin egen terapiform kalt sherapy. Timeprisen ligger på $70og skal man tro Youngs nettsider er tjenesten så populær at Youngs e-mailkontokollapset av pågangen.

Sherry er grenseløstprovoserende for noen, fantastisk fascinerende for andre. Kjære Ann Liv Young,hvem er egentlig Sherry?

Sherry er en karakter jeg laget da jeg var gravid i 2006 . Jegønsket lage en kvinnelig karakter som ikke kunne ødelegges, som ikke kanstoppes. Til å begynne med var hun bare en slags skisse, men nå har hun blitten helstøpt karakter. Sherry gir terapitimer: gruppeterapi, performativseksualterapi, onaniworkshops. Sherry har gode intensjoner, men hun er sværtdirekte og krever at folk tar ansvar for sine egne handlinger. Av den grunntror folk hun er slem og aggressiv. Sherry er ikke ute etter å angripe noen,men å hjelpe folk å bli mer ærlige mot seg selv. Når hun merker at noen ikkeforteller sannheten vil hun stoppe opp og jobbe med dem.

Er Sherry et verktøy som gjør deg i stand til å si oggjøre ting Ann Liv Young ikke kan eller tør? 


Det er ikke slik at jeg ikke kan gjøre de tingene Sherry gjør,det er bare at jeg ikke tror folk ville høre på meg. For jeg er ikke etkunstverk slik hun er. Mange har beskyldt meg for å ikke våge si alle dissetingene selv, men det er ikke sant. Jeg er aldri redd for å si det jeg har påhjertet, men jeg har laget Sherry som et verktøy for å få folk til å høreetter.

Da du gjestet Black Box teater med forestillingenCinderella høsten 2010 fokuserte den norske pressen stort sett på at du haddetatt ut noen blåbær fra vaginaen din og kastet de på publikum og bæsjet påscenen. Det øvrige innholdet i forestillingene ble knapt nevnt. Føler du noengang at pressen har en respektløs behandling av ditt kunstneriske arbeid? Absolutt! Forarbeidet mitt er så mye mer enn det. Til å begynne med var det mye nakenhet ogsex i forestillingene mine, og da sa folk at jeg brukte nakenhet og sex for åsjokkere. Så jeg tok ut nakenheten og sexen. Så nå handler Sherry show bare omde menneskelige relasjonene, men det er det ingen som skriver om. Nåskriver de bare at jeg torturerer folk og tvinger dem til å snakke. Come on,vet dere hva tortur er? Har dere noen gang sett noen bli torturert? Åpenbartikke. Det er en forferdelig ting å beskylde noen for. Sherry har aldri torturertnoen.

Men hvorfor velger du likevel å inkludere bæsj og andrekroppsvæsker i forestillingene? Du må forvente at det vil ta mye fokus iomtalene av arbeidet ditt?

Jeg satt og så på Disneys versjon av Askepott sammen meddatteren min da hun spør: Hvorfor spiser aldri Askepott? Og hun tisser ogbæsjer ikke heller? Og jeg bare: Herregud, du har rett. Så da Sherryspilte Askepott og valgte å spise og bæsje på scenen var det hennes måte å si:Askepott bæsjer. Om hun er ekte så bæsjer hun, for alle bæsjer. Men altså, jegforstår også at bæsj er ekkelt, det er en grunn til at dyr bæsjer langt unnastedet de spiser og sover, men jeg finner det interessant at mennesker finnerdisse vanlige tingene så ekle. Bæsj, sex, tiss, intime samtaler. Det er viktigeelementer i en sunn eksistens.

“Da Sherry spilte Askepott”… Du spiller altså en karaktersom spiller en annen karakter. Hvorfor har du valgt å fokusere på disseeventyrkarakterene i forestillingene dine? 


Jeg elsker gamle folkeeventyr. Ta Snehvit for eksempel, hun eregentlig en veldig sterk, smart kvinne, men med tiden har hun blitt forvandlettil denne vesle, uskyldsrene, stille, passive kvinnen. Alle disse kvinnene fraeventyrene er blitt fullstendig passivisert. Så jeg tenkte: Hva om Sherry kunnespille Askepott? Hva om Sherry kunne rive denne forestillingen om den passiveAskepott i stykker og lede publikum gjennom historien. For det er Sherrysbudskap: Du kan ikke passivisere meg! Du kan ikke få meg til å holde kjeft ogdu kan ikke få meg til å forsvinne

Men folk prøver? Du har omtalt deg selv som en sværtsårbar person, og under forestillinger har du blant annet fått høre at du erfor stygg til at noen kan elske deg. Går det inn på deg?

Nei. Fordi jeg føler ikke at de snakker til meg. De snakkertil en karakter. Og selv om jeg arrangerer alt og det er min tilstedeværelse ,så føler jeg at denne karakteren er så sterk nå at jeg ikke kan bli fornærmet.Når jeg entrer scenen som Sherry er jeg in the zone. Sherry er enfighter, en soldat. Jeg har stolthet og et ego, men Sherry har ikke det.Hun er en karakter, hun kan ikke bli såret.

Så befriende?

It’s GREAT!

X