Britpopens grunnleggere gjenoppstår

b
a

På gjengrodde stier

Et mørkt og sensueltlydbilde med tekster om røff sex og lemfeldig omgang med narkotika, fremført aven særegen stemme med et hint av både David Bowie og Morrisey# Britpopensdefinitive foregangsmenn, Suede, har funnet sammen igjen og er for første gangsiden 2002, ute med et nytt album.

Suede-vokalistBrett Anderson og barndomskameraten Matt Osman, begynte sin musikkarriere i 1985med bandet Geoff, tungt inspirert av datidens store britiske rockeband, TheSmiths. Etter knapt ett år og to demoer ble bandet oppløst, da Anderson ogOsman dro til London for å studere. På University College London møtte AndersonJustine Frischmann. De ble raskt både musikalske og romantiske forbindelser, ogde startet sammen med Osman et nytt band som spilte coverlåter av blant annetDavid Bowie og The Smiths. De skjønte fort at bandet manglet en sterk gitarist,og etter en annonse i NME, ble 19 år gamle Bernard Butler rekruttert. De gavseg selv navnet Suede etter Morrissey-singelen Suedehead. Små spillejobber i Camden gav etterhvert bandet mulighettil å fremføre egenproduserte låter.

BE MY GOD. Det første gjennombruddetkom i 1990 da Suede sendte avgårde en demo til en radiokonkurranse, noe som endtemed platekontrakt med det Brightonbaserte indieplateselskapet RML. Bandet var fremdelesuten trommis, og spilte lenge kun med trommemaskin. Det var faktisk tidligereThe Smiths-trommis, Mike Joyce, som deltok på innspillingen av de kjente singleneBe My God og Art, uten at han ble fast inventar. Andersons studiekamerat, den nåikke ukjente komikeren Ricky Gervais, fikk jobben som manager. Det var Gervaissom tok affære og skaffet bandet en etterlengtet trommis, ved å hyre inn SimonGilbert i 91. Kjærligheten mellom Anderson og Frischmann falmet gradvis og degikk fra hverandre i 92. Da Frischmann begynte å date Blur-vokalist, DamonAlbarn, var grensen nådd og hun ble raskt sparket ut av bandet. Frischmannendte til slutt opp med å starte bandet Elastica, som spilte new wave-inspirertpunkrock.

THE BEST NEW BAND IN BRITAIN.Et parmåneder etter Frischmanns exit, kom Suedes andre gjennombrudd da de signerte enny platekontrakt med Nudie Record med påfølgende massiv medieomtale, uten å hagitt ut noe nytt materiale. Med forsiden “The Best New Band in Britain” satte musikkbladetMelody Maker tonen for en kommendesuksess. De påfølgende singlene “The Drowner” og “Metal Mickey”, hadde etbefriende nytt lydbilde og ble tatt godt imot. Det var en kjærkommen endring frashoegaze- og madchestertrenden, som dominerte den britiske musikkscenen påslutten av 80-tallet. Musikken var modig, direkte, sensuell og med et hint avglam-rock. Brett Andersons kraftige og særegne vokal, kombinert med direkte,aggressive og ærlige tekster, gav bandet massiv oppmerksomhet i Storbritannia.Suede ble hyllet som britpopsjangerens grunnleggere.

SUEDE. Bandets første album, Suede, kom ut i 93 og toppet umiddelbartde britiske salgslistene. Faktisk ble albumet det raskest solgte siden FrankieGoes to Hollywood gav ut sitt Welcome toPleasuredome i 85. Suede forsøkte videre å kapre det vanskelige markedet iUSA, men lanseringen av bandet ble vanskeliggjort av en obskur amerikanskeloungeartist med samme navn, som gikk rettens vei for å få enerett påartistnavnet. Bandet ble tvunget til å skifte navn til “London Suede” i USA.

STAY TOGETHER. Mens bandet startet arbeidetmed sitt andre album i 94 begynte det så smått å oppstå gnisninger mellomAnderson og gitarist Bernard Butler. Butler mente Anderson begynte å fåstjernenykker og de begynte etter hvert også å krangle om valg av produsent. “You’rea fucking cunt” var de siste ordene Butler sa til Anderson da han forlot bandetsamme år, en avgjørelse han senere angret på. Ironisk nok slapp Suede singelen “StayTogether”, en av bandets høyest rangerte utgivelser, like før Butler trakk segut. Til tross for dette klarte bandet klarte likevel å gi ut albumet Dog Man Star, med Anderson både på vokalog gitar. Albumet fikk god omtale, men salget gikk dårligere enn det forrige iskyggen av nye tilskudd på scenen som Oasis, Blur og Pulp.

COMING UP. Den 17 år gamle RichardOakes sendte inn en demo til Suedes fanklubb som tilfeldigvis ble plukket oppav trommis Simon Gilbert. Da Anderson fikk høre demoen, ble han svært imponertover tenåringens gitarferdigheter, og Oakes fikk umiddelbart innpass i bandet.Gilbert rekrutterte også sin egen fetter, Neil Codling, på keyboard. I 96 slappbandet albumet Coming Up som ble enumiddelbar suksess. Lydbildet og tekstene skilte seg ut fra tidligere album meden miks av svingende pop og melankolske ballader kombinert med mer humørfylteog overfladiske tekster. Hele fem av sangene endte som Topp ti-hits i Englandog albumet solgte også overraskende bra i USA.

HEAD MUSIC. Suede klarte dessverre ikkeå følge opp suksessen fra Coming Up.Brett Anderson falt dypere inn i rusmisbruket som hadde økt på, og møtte til stadighetsterkt kokainpåvirket på bandøving. Bandets fjerde studioalbum, Head Music, ble en stor skuffelse forfans og kritikere. Musikken var med synthbasert og tekstene tammere og liteutfordrende. Lydbildet bar preg av at produsent Steve Osborne tidligere haddejobbet med åttitalsstorheter som New Order og Happy Mondays.

A NEW MORNING. I 2001 forlot keyboardpianistenNeil Codling bandet på grunn av skrantende helse. Han hadde fått kroniskutmattelsessyndrom og måtte blant annet avbryte deler av europaturneen i 2000.Codling fortsatte likevel å bidra som tekstforfatter på bandets sisteutgivelse, A New Morning, som kom i 2002.Albumet fremstod som en oppsummering av Suedes tidligere produksjoner. Andersonhadde endelig klart å bli rusfri, noe som gjenspeiles i navnet på albumet, oghar senere uttalt at dette er det eneste albumet hans hvor han ikke var rusetunder innspillingen. Dessverre fikk også dette albumet en heller lunkenmottagelse. Andersons stemme var svekket etter flere år med rus og utgivelsenmanglet klare høydepunkt, selv om sangene Positivityog Obsession klarte å få plass påhitlistene. “We made one Suede album too many”, skal Anderson lakonisk hauttalt etter utgivelsen.

BLOODSPORTS. I oktober 2003 annonserteSuede at de ikke kom til å produsere noe nytt materiale i overskuelig fremtid.Da bandet holdt en avskjedskonsert på London Astoria, uttalte Andersonenigmatisk: “Det vil komme et nytt Suede-album en gang, men tiden må være inne”.Til tross for at bandet begynte å turnere sammen igjen i 2010 og 2011, har detlenge vært uavklart om det vil komme et nytt album. I 2012 tok Anderson oppigjen samarbeidet med Ed Buller, produsenten bak bandets tre første, ogmuligens beste, album. Dette nyfunnede samarbeidet har resultert i Suedessjette studioalbum, Bloodsports somslippes i mars 2013. Brett Anderson har selv uttalt at albumet vil være enkrysning av suksessutgivelsene Dog ManStar og Coming UP og at platen erdet: “vanskeligste albumet vi har laget, men det absolutt mesttilfredsstillende”.

Detkan være mange årsaker til at gamle band finner sammen igjen til tross formange års interne stridigheter. Pengerer ofte den mest betydningsfulle faktoren, slike mange stilte spørsmål om ved gjenforeningenav Stone Roses for to år siden. Imidlertid gir edruelige refleksjoner omkringtidligere utgivelser og valget av produsent håp om et genuint musikalsk ønskeog gjør at mange bør glede seg til mars 2013!