– En av de største skattene vi har

Filmskaper Margreth Olin viser hvordan Norge systematisk bryter FNs barnekonvensjon. Det blir asyldebatt i høst.

En drøm: Ungdommer svømmer mot land, etter å ha flyktet fraUtøya. På land står foreldre, leger og hjelpepersonell, kongen og statsministeren,og tar dem imot. Så kommer en jente svømmende med en livløs gutt over skuldrene.“Hvor gammel er han?” blir hun spurt. “Fjorten.” “Og hvor gammel er du?” “Atten.”“Han får komme på land. Men du, du må svømme tilbake.”

Slik åpner MargrethOlins nye film, De Andre. Ikkesmåtteri. “Filmens anslag er det modigste og samtidig erkjennelsesmessig bestgjennomtenkte jeg noen gang har sett”, uttalte filmrådgiver Morten Skogrand. Hanfortsatte: “Jeg nøler ikke med å si at dette er den viktigste filmen som erlaget i Norge, om Norge, i min levetid.”

I oktober vant DeAndre prisen for beste dokumentarfilm på BIFF. I skrivende stund har deførste debattinnleggene i forbindelse med filmpremieren allerede begynt åstrømme inn til avisenes debattredaksjoner.

Åpningssekvensen i filmen er basert på en drøm Margreth hadde tre dager etter22. juli. I likhet med resten av landet var hun i sjokk, satt klistret foran TV-en.Da historiene til de overlevende begynte å fortelles, gikk det opp for henne atredselen i øynene, i ordene, hun så og hørte hos ungdommene som fortalte omUtøya, var den samme redselen hadde hun sett i tre år – i øynene og i ordenetil guttene hun var i ferd med å lage film om.

For guttene vi møter i De Andre haropplevd grusomheter det er vanskelig å forestille seg. De har kommet til Norge– “landet som behandler alle rettferdig” – i håp om en ny start, om trygghet.Men når de får avslag, kan de ikke annet enn å vente til de blir myndige. Daskal de sendes ut av landet igjen, tilbake til det de flyktet fra. De Andre handler om disse asylbarna, barnvi gir botilbud, men ikke omsorgstilbud, som må sitte og vente på en 18-årsdag medmørke løfter.

Slik bryter Norge konsekvent barnekonvensjonen på flere punkter, er Margreth sittpostulat. Hun har møtt tjue gutter på asylmottaket på Salhus# intervjuet dem,blitt kjent med dem. Til og med fulgt en av dem, Goli, på en farefull flukt etterat han ble returnert fra Norge. “Hon är fullständig orädd og fullständig galen”,skriver Lucas Moodyson (i boken Tolvmånader i skugga) når han er med henne til Athen for å følge Goli. Margrethforteller at hun fremdeles har dagligkontakt med guttene i De Andre.

Generelt kommer du veldig tett påmenneskene i filmene dine. Hvordan møter du de du skal lage film om?

– Tid. Mye tid. De får mulighet til å se gjennom det vi har filmet. De kantrekke seg underveis. Og de kan bruke tid på å kjenne på vår relasjon, om detteer noe de kan gjennomføre. Slike filmer hviler på relasjonen jeg har til demedvirkende. Jeg kommer tett fordi vi har kommet hverandre nær, som mennesker.Det må oppstå noe i møtet mellom meg og den enkelte som er grensesprengende ioss begge for å skape den bevegelsen hos publikum. Jeg tar inn historiene deresog bearbeider dem emosjonelt før jeg gir dem videre fra meg. Det ligger stortemosjonelt arbeid bak en film som dette.

Margreths forrige langfilm, Engelen (2009), ble fortalt i fiksjonsform. Det er imidlertiddokumentaren hun liker best. Det var den legendariske dokumentaristen FrederickWiseman som fikk henne til å ville lage dokumentarfilm, sier hun.

– I møte med filmene hans var det som om jeg knakk koden til kjernen idokumentarismen. At livet i seg selv er nok, at en erkjennelse av at livetssammensatte mysterier – skjønnheten, grusomheten, komikken – vil åpenbare segom du bare er tålmodig nok. Det at han lar livet utfolde seg foran kamera, atfilmene gir rom for publikums evne til refleksjon, skapte en trygghet og enbevissthet rundt filmens kraft, og hva som kan oppstå i møte mellom filmen ogpublikum. At det finnes der, at jeg bare må gripe det, vite at det er der. Jegble enormt beveget i møte med filmene hans.

Hvordan har filmene hans påvirket dinegen filmskaping?

– Det handler om å tørre å møte det som er ubehagelig, å løfte dette frem. Åetterstrebe sannferdighet: På den måten at det som møter meg, det ønsker jeg åvidereformidle til deg.

Hva er en god film for deg?

– En film som får meg til å se noe, gjerne noe kjent, på en ny måte. En filmsom utvider min kunnskap, mitt følelsesliv, min erkjennelse. Jeg har settfilmer som har blitt bestemmende for hvem jeg er og hva jeg tror på. Å mottafortellinger om det å være menneske, det er en av de største skattene vi har.

De Andre gårpå kino nå. Du kan signere Margreths nettkampanje på nestekjaerlighet.no –underskriftene overleveres til regjeringen til jul.

X