Tidligere har jeg hatt gleden av å se Tønes i sitt rette element. På Vestlandet – foran fuktige og inneforståtte fans. Sist, for to år sida, ga det meg en noe blandet konsertopplevelse, og sånn blir det også med Tønes denne gang.Frank Tønnesen, som han heter, har et veldig bondsk uttrykk. Han vitser lite, smiler lite, og virker tidvis svært ukomfortabel med å være festens midtpunkt. Sangtekstene bærer også preg av tørrvittighet, noe som mer ofte enn ei, blandes med gravalvorlige skjebner og triste øyeblikk. For min egen del kan det være vanskelig å vite akkurat når man skal le […]