Trænafestivalen 2012

Det foregår episke ting i fjordgapet utenfor Mo i Rana. Episke ting som bare 2000 betalende får være med på. Mer enn det er det rett og slett ikke plass til, med fergeforbindelse som vanligvis håndterer en fastboende befolkning på i underkant av 500 personer, eller “Havfolk” som de kaller seg. Natt&Dag har ofte hørt lovord om denne snevre festen, og i år kom turen hvor også vi bare måtte sjekke ut hva dette er for noe.

La oss bare få en ting unna først som sist# Nordlendinger kan å feste. De er faktisk så gode på det at selv med en festivaldeltakelse på bare 2000 pers, føles dette som en langt større festival. Det er et helvete å komme seg ut dit. Det er et helvete å komme seg hjem igjen. Men i de 3 dagene det foregår er du i himmelen, og det er lett verdt det. Vi var så heldige å få oppleve denne sinnssyke naturopplevelsen i stort sett strålende sol, og det er klart dette hjelper på. Bildene taler for sitt.
Trænafestivalen var i år som tidligere år utsolgt fra Januar, før programmet var i nærheten av ferdig. Dette gir fullstendig mening når du kommer ut dit, ettersom hele øya må blir bebodd av en femdobling av folketallet, og alle oppfører seg som familie. Hele øya åpner dørene, og hvis du ikke får deg noen nye venner etter dette har du gjort noe grundig feil. En rask tur utenfor selve konsertområdet avslører at det finnes et fabelaktig naust rett nede i gata, hvor de har servering, utsalg av lokale klær og tilogmed en flaskepostmester som tar imot diksjon og vakkert transkriberer det ned på sin eldgamle skrivemaskin, med kulehode og rettetast, og lover å poste den i havet på lørdag(Med forbehold om at forsendelsen kan ta fryktelig lang tid). Enda lenger ned i gata finner du havna, og her nede har mange lokale parkert sine båter hvor de gledelig tar imot gjester, og deler alt de har med alle. La oss bare si det sånn# Da vi gikk ombord i den største båten (4 etasjers gammel fiskeskøyte, med flerepartytelt, dj-bod og et jævla hoppeslott) og spurte om vi kunne kjøpe av noen en øl, fikk vi dette svaret (på rungende nordlendingsdialekt): “Nei, her nei? Her sæll vi ikkje nånn teng Her gjer vi det vekk!” Noe som resulterte i et nachspiel vi sjeldent har opplevd maken til. Og vi kjenner nachspiel…
Hvis du ser over musikkprogrammet så ser du at det kommer i andre rekke. Ikke for det, en så liten festival har forståelig nok et begrenset budsjett, og bookinga blir dermed hovedsaklig norsk og resten skandinavisk, med Manu Chao som internasjonal “moneyshot” i år. Og det funker. Og om musikken kanskje ikke frister til enhver tid kan du alltids smette ned til pubben KroÆ nede på fergeleiet, eller poppe over på naboøya Sanna og stikke opp på fjella der for helt crazy nordnorsk panoramautsikt. Og nevnte vi at det under festivalen er midnattsol?

X