Den mette kunstner

Det ryktesat du oppdaget elektronisk musikk i Berlin. Ble du fristet på etfetisjparty på Laboratory?

Du veit det at Laboratory ikkehar åpent for kvinnfolk bortsett fra en eneste dag i året, og jeg har aldrivært i byen akkurat på den dag. En venninne av meg var der i år og anbefalerdet på det varmeste. Men det spørs om det egentlig er den elektroniske musikkensom er fokus der inne. Heller andre former for måter å gjøre folk svette på.Uansett: Jeg oppdaget elektronisk musikk i Berlin, men i min egen lille stueuten å helt skjønne at jeg befant meg midt i gryta. Så jeg begynte å lage dissegreiene mine litt sånn detatched fra resten av scenen. Sikkert på godt ogvondt.

Hvorfor gikk du over fraklassisk og akustisk til avantgardistisk elektro? Litt av et sprang.

Jeg ble lei av å spille piano.Gjorde det hele tiden i mange år og det var fantastisk da, men det kom til etpunkt da det ikke var nok. Prøvde meg på både gitarer og annet, men det varførst da jeg fikk fingra i noen analoge synther at det begynte å funke sånn foralvor. Det er viktig å finne sitt format: Det føler jeg at jeg gjorde da. Enumiddelbar forelskelse.

Musikken din blir beskrevet somsjangeroverskridene. Tror du dette har noe å gjøre med din klassiske skolering?

Jeg tror det har mer å gjøre medat jeg har vokst opp med i en familie med sans for syra musikk. Har reistkontinentet rundt på Gong-conventions og annet, alltid med noen speise tonerover anlegget både i bilen og hjemme. Det gjør noe med en. I am you are we are crazy, som Daevid Allen syngerdet så fint.

Hvordan er det å jobbe sommusiker i Berlin?

Berlin har mange fordeler formusikere. For det første er det et enormt kreativt miljø her. Det innebærer atdet er mye skikkelig dårlige greier på gang, men også mange veldig spennendeting. Ikke en kjedelig dag eller natt om man ikke ønsker seg en. Dessuten erdet billig her, så man kan gjøre noen ting man ikke kan gjøre ellers. Jeg trorikke på myten om den sultende kunstner, og det at man har råd til å unne seglitt ålreit mat i magen er nok med på å fremme produktiviteten.

Er det slik at alle elektromusikkere er fan avKarlheinz Stockhausen? Elekron´s far.

Jeg er selvfølgelig fan av’n far.Alle er fans av’n far. Han gjorde noen ting ingen hadde gjort før.

Hva slags sinnstemning vil duat musikken din skal frembringe i folk? Og hvilke ideer ligger til grunn formusikken din?

Jeg håper at musikken min kanløfte folk opp fra bakken og ut av hodet og kanskje til og med inn i hjertetfor en stakket stund eller enda litt lenger. Vil at musikken min kan ha enslags leviterende effekt. Men jeg håper det er rom for alle typersinnstemninger når man hører på musikken min. Det er nok et mål, ja: At denskal kunne romme mye og fremkalle mye. Min grunnidé er at musikk kan utrettemirakler. Jeg prøver å skape litt magi, rett og slett.

Du skal spille på Slottsfjell,Steinkjerfestivalen, EKKOfestivalen og Roskilde i sommer. Hva blirhøydepunktet?

Jeg gleder meg veldig mye til åspille på Bøgrend Autofest, på en nedlagt bensinstasjon i Vinje i Telemark.Deilig å skulle fylle et så destruktivt sted som en bensinstasjon med noe såmiljø- og menneskevennlig som musikk. Roskilde er selvfølgelig veldig stort. OgEKKO, der har vi spennende planer for konsertens format. Uten å risikere åhøres ut som en kjip pleaser så er det slik at jeg gleder meg like mye til allekonsertene mine. De betyr alle blodig alvor – og blodslit – for meg.

Hvordan blir den nye plata de iforhold til debutalbumet, Crux? Er det videreføring av det gamle eller noe heltnytt?

Den er nok både en videreføringog noe nytt. Jeg går lenger i alle retninger: Både inn i det mereksperimentelle og lenger inn i det poppa. Albumet har sitt konseptuelleutgangspunkt i vann som et symbol på forandring og forvandling. Den tar for seggravalvorlige uutgrunnelige temaer som livet, døden, havet og kjærligheten.Også musikalsk har jeg ønsket å speile det jeg kaller en slags vannetsdynamikk# i det ene øyeblikket blikkstille, i det neste stormende. La meg herved røpe tittelen tildere: (nothing lasts) forever

Hva er inspirasjonen til den nyeplata?

Ja, det er dette med vannet,altså. Det bevegelige. Det forgjengelige. Det foranderlige. Det underbevisste.Det uendelige som også ender. Menneskets evne eller angst for forandring ogendring. Jeg har komponert plata i min families gamle hus ved havet iAuklandshamn, utenfor Haugesund. Sittet helt aleine der i flere døgn uten å seet annet menneske, bare stirre havet inn i hvitøyet og strijobbe i mitthjemmebygde studio. Klisjeen. Men det var skikkelig skamdigg!

X