Reed med eget galleri

I mai åpnet Galleri Opdahl igjen, og nå velger Nuart-gründer Martyn Reed å åpne eget galleri i sentrum.

Du har vært en del av kunstscenen her i mange år, Martyn. Hva er grunnen til at du nå åpner eget galleri?

– Jeg ble desillusjonert av elitismen i kunstverdenen for lenge siden. I 2000 ble jeg invitert til å produsere en klubbkveld på utestedet Cargo i London, som tilfeldigvis var der Banksy hadde sin første londonutstilling. Etter det ble jeg igjen interessert i mulighetene som lå i kunsten, og i 2001 startet jeg Nuart som en søsterfestival til Numusic. De første årene var kuratert av en lokal kunstgruppe som het Lucky Bar, og som bestod av Ole Martin Lund Bø, Else Leirvig og Margrethe Aanestad. To av dem er nå representert av Arve Opdahl, og den tredje driver Prosjektrom Normanns. På den tiden var Arves Galleri Opdahl et av få, hvis ikke det eneste stedet i byen, som hadde noen som helst internasjonale ambisjoner, eller kulturell relevans utenfor bygrensene. Nå om dagen er det en ny selvtillit innenfor billedkunst her i byen. Nuart har en unik internasjonal posisjon og Arve Opdahl har utvidet virksomheten til Berlin. Samtidig har han opprettholdt sin absolutte dedikasjon til kvalitet. Nå som den første generasjonen kunstnere har blitt voksne om du vil, ser man nå at det finnes en “strata” for Stavangers billedkunstnere som ikke fantes tidligere. Både for etablerte, midt-i-karrieren og nykommere. Å åpne et galleri og prosjektrom føles bare som en naturlig progresjon fra det som har skjedd tidligere. I tillegg er det alltid gøy å subvertere rådende kulturer.

Du har tidligere sagt at du ønsker et lokale i sentrum så det kommer mange forbipasserende, selv om det betyr at du betaler mye høyere leie for en mye mindre plass. Hva er tanken bak å etablere Reedprojects Gallery mellom Body Shop og ei tattoo-sjappe?

– Jeg synes dere burde ta alle de elendige kjedebutikkene i sentrum og putte de i kjøpesentre ute ved motorveien. Så kan en gjøre om sentrum til en gigantisk park og fylle den med gallerier, biblioteker, kaféer, små uavhengige butikker, lekeplasser og interessert kunst. Det uavhengige hjertet har blitt revet ut av bykjernen i løpet av de siste årene og blitt byttet ut med kommersielle kjedebutikker og små interiør-boutiquer. Homogenisert til det hinsidige. McDonald’s, Mango, Zara, H&M. Fuck off, one and all! Du finner ikke uavhengige platebutikker, gallerier og bokhandlere lenger. Jeg vil bringe noe av det tilbake. Jeg vil lage en plass som har en fellesskapsfølelse hvor en deler visse verdier og ideologier, og alt er bygget på uavhengighet. Jeg har funnet en flott gate, en av få som er igjen hvor alle butikkene og bedriftene fortsatt er uavhengige, klemt mellom en tattoo-sjappe og en fransk kafé. Latter og hodeskaller. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med beliggenheten, og jeg har tro på at vi kan bygge en scene rundt plassen før pengene tar slutt. Haha. Hvis vi trenger en større plass kan vi alltid leie en fabrikk på Storhaug. Å etablere oss der ute hadde ødelagt poenget med galleriet, nettopp ønsket om å være en del av sentrum.

På denne første utstillingen viser du etablerte, internasjonale kunstnere. Hvor tette er båndene mellom Nuart-festivalen og Reedprojects galleriet?

– Denne gangen er det venner og kollegaer som deler en kjærlighet for å plassere ikke-sanksjonert arbeid på gatene. De er tiltrukket til å subvertere den regjerende kulturen og har en kreativ energi som ofte mangler i den etablerte kunstverdenen. Så ja, på en måte er kunstnerne tett knyttet til Nuart. De deler helt klart stilistiske og ideologiske tendenser, noe som er er langt viktigere enn tilknytningen til festivalen.

Kommer det også til å dukke opp lokale kunstnere i galleriet?

– Til dels er det området allerede dekket i Stavanger. Men enten det er lokale, nasjonale eller internasjonale… Hvis kunsten er fantastisk og passer galleriets identitet, så selvsagt, da vil lokale kunstnere bli involvert. De vil uansett aldri bli promotert som lokale kunstnere. Jeg skjønner ikke hvordan noen tjener på det. Vi følger med på et par kunstnere som vi tror kan ha både nasjonal og internasjonal slagkraft.

Så hva er planlagt fremover?

– Det meste er hemmelig per i dag, men vi kommer til å sette opp et par gruppeutstillinger mellom i dag og august. I september kommer den første enkeltpersonsutstillingen.

Hvilken posisjon tror du galleriet vil innta i det stavangerske kunstlandskapet?

– Vi gjør det vi gjør på våre egne premisser. Jeg vet ikke altfor mye om den lokale kunstscenen, og om du kan dele den mellom det kommersielle og ikke-kommersielle, eller om vi blir et alternativ. Vi kommer simpelthen til å vise det vi mener er det beste, mest relevante og mest dynamiske i samtiden. Så får vi krysse fingrene for at folk oppdager og benytter muligheten til å ta del i den mest spennede bevegelsen i modern kunst siden “pop”. Vi lever gjennom en kunstbevegelse som vi aldri har sett noe lignende til, og jeg er glad for at jeg får være del av den. Forhåpentligvis kan vi ta litt av IKEA sin profittmargin og oppmuntre folk ti å kjøpe originalkunst i stedet for kinesiske digitaltrykk av rosemotiver.

Stikk innom Reedprojects Gallery i Salvågergata 10 i Stavanger (gamle Tante Molla). Utstillingen “The Rejects” med kunstnerne Dolk, Evol, Roa, Brad Downey, Escif, Dan Witz og Vhils henger til 22. juni.

X