Fra Burzum til Honningbarna. Begge 19 år gamle. Den ene brant ned stavkirkerog avskydde det etablertesamfunnet, den andre elsker mamma og pappa og sosialdemokratiskeverdier. Når vi skissererposisjonene slik, er sistnevnte åpenbart “bedre” enn førstnevnte. Men vi vet jo samtidig at dette ikke er sant. Hva innebærer dennedissonansen? Er Burzum-albumet Filosofem underholdning, ellersnarere Krieg, sann motstand? D2-artikkelen om den nye “alvorsgenerasjonen” er et hån mot ordetalvor. La oss for all del, med forskeren Tormod Øia som frembrakte datamateriale, kalle en døll spade for en døllspade: kjedelighetsgenerasjonen.Saken viser oss gjennominstitusjonalisert, konservativ ungdom,fremstilt med representasjonskategoriene “lykkelige” og “vellykkede”. Den“tullete” og “ironiske” Generasjon X […]