Trekantdrama

Se her ja. Veggismat og kaffe! Er dere egentlig litt streite? Linn: Vi er ikke streite. Vi er bare så fyllesjuke i dag at vi oppfører oss pent.

Dere ble booket til by:Larm og SW20 (SXSW, red.anm) bare et halvt år etter deres første konsert. Hvor kommer dere fra egentlig?

Åse: Internettet. Hehe.

Linn: Det har kun vært musikk etter videregående. Alt falt på plass da jeg kjøpte en el-gitar, men før det hadde jeg en kassegitar som jeg tørka støv av for at det skulle se ut som jeg spilte på den. Så dro jeg til England for å studere lydteknikk, og overtalte Åse til å ta bachelor i management for å fortsette å spille i band med meg. Da vi flyttet tilbake til Norge, så vi Andreas spille konsert med gamlebandet sitt, og døde litt, så flytta vi til Trondheim der denne ukjente trommisen bodde – etter én øvingshelg.

Andreas: Jeg skulle egentlig aldri spille band igjen. Jeg har alltid spilt i band og var lei av å ikke ha penger til mat … Men så går det én måned, og så savner du det.

Linn: Da vi først begynte å spille live gikk det slag i slag. Vi var veldig heldige å bli booka til by:Larm i det første heatet med artister, og Lydverket fikk øynene og ørene opp for oss. Rett i fanget, tusen takk! Men ennå er vi helt nye.

Det er obvious å tenke Mayhem som referanse og inspirasjonskilde?

Linn: Vi har hørt mye på Deathcrush-plata deres, som jo er en av de beste platene i verden. Så helt tilfeldig er det ikke. Vi ville jo ikke kalt oss Deathcrush om vi spilte black metal. Vi er ikke et black metal-band – heller no’ wave/støyrock.

Dagens slappeste vits: Har du hatt en (Death-)crush på en av jentene, Andreas?

Andreas: Hehe. Nei. Jeg har kjæreste.

Linn: Vi passet på å bli venner med dama hans med en gang. Hun sitter ikke hjemme og kaster darts på bilder av oss, tror jeg. Vi passet på å inkludere henne i alt, spiste middag og drakk øl med henne.

Er det noe album på trappene?

Åse: Vi brenner ikke inne med en plate nå. Vi har så vidt rukket å øve i høst, så det blir en stund til et helt album. Men vi har en syvtommer på vei: En split som vi skal gi ut med The Paranoid Critical Revolution fra New York.

Linn: Vi har også en remix-serie gående. Det er helt sinnsykt# jeg tar meg selv i å gå å synge på min egen låt på gata, for det føles ikke som meg lenger!

Ja, dere fikk en haug med artister til å remikse “Lesson1 from”-serien deres. Blant annet 120 Days/Bygdin, Masselys/Salvatore, Fjorden Baby!, Next Life, Munn til Munn Metoden, Telephones og Anand Chetty. Hva var tanken bak det?

Linn: Dette er en av de få låtene våre som jeg faktisk skrev hjemme, og tok med på øving. Der kom den sammen fort, men jeg så alltid mange andre muligheter til å tolke den. Det er derfor veldig kult å gi den fra seg, høre hvordan andre oppfatter den.

Andreas: Det er gøy å høre musikken din gjennom ørene til artister du liker. En fin komme sammen-greie.

Skal dere ta dette “Lesson1 from”-formatet videre?

Åse: Ja!

Andreas: Vi har teorietisk sett ti lessons. Det føles naturlig å dedikere dem til folk vi har sett opp til. Jeg kjenner folk som blir fornærmet på vegne av dem vi har dedikert dem til, og tar det som en lærepenge og tror vi mener vi er bedre enn dem. Det er ikke det som er poenget.

Hva er greia med pressebildet deres, forresten? Liksminke i dust og romantisk lys?

Linn: Vi var veldig bevisste på hvordan det skulle tas, hvordan lyset og fargene skulle være. Men det er ikke fordi vi prøver å være dust mot alle de andre som har den looken for tiden, det er litt cheeky bare.

Andreas: Man må jo ha et pressebilde, og bandbilder er det kleineste i hele verden. Hva skal vi gjøre? Stå foran en murvegg? Intensjonen var å gjøre det kleint.

Åse: “Vi ser tøffe ut foran jernbanesporet”. Hvor mange band kan få plass i et tre i Sofienbergparken? Haha.

Linn: Nå tråkka du på alle vi kjenner i én setning.

Aktuelle på by:Larm (18. og 19. februar)

og på JaJaJa i London 24. februar.

X