Sex, dop og køntri: En dag med Rune Rudberg

Narkodom, fengsel, milliongjeld, overeksponering, seks tusen konserter og seks barn med seks damer. NATT&DAG møter Norges eneste rockestjerne.

b
a

Mandag, 31.05.10, klokken 08:50

Rune Rudberg: –Hei.
N&D: – God morgen!
– Ja. Merker jeg er litt sliten…
– Bra helg?
– Ja, det ble en litt hyggelig søndag.
– Ikke dumt det.
– Kan vi ta intervjuet et annet sted? Er fullt av folk her enda…
– Haha!
– Hva med kroa rett forbi Moss? Marché tror jeg den heter.
– Da sees vi der.

Det har slått oss at du er Norges eneste virkelige store rockestjerne. Hvordan har det seg?

– Det er vel ikke noe annet enn at jeg er flink til å være meg sjøl. Jeg vet ikke om jeg skal se på det som et kompliment eller ikke. Hank Von Helvete sa i et intervju en gang at når det kommer til sex, drugs and rock’n’roll er det bare en person som gjelder, og han heter Rune Rudberg – og det er ikke vits for andre å prøve en gang. Synes det var morsomt, jeg.

Da har du kanskje valgt feil musikksjanger, eller har det bare blitt sånn?

– Jeg har ikke valgt noen ting og bryr meg ikke om at jeg har et kjent tryne.

Ser du på deg selv mer som en Mick Jagger fremfor en Christer Sjögren?

– Ja, jo, det gjør jeg vel. Det har kostet endel å komme dit jeg er i dag. Llikevel har jeg fått respekt selv om det har vært et par overskrifter som jeg kanskje kunne vært foruten.

Synes du det har ødelagt, eller har detvært mer som en boost?

– Vel, den Skien-saken da jeg ble taua med håndjern av sju politimenn gjennom frokosten på et hotell klokka halv åtte på morgenen. Det var ikke spesielt kult.

Hva skjedde egentlig?

– Ikke noe annet enn et vanlig nachspiel med masse folk. Jeg kjente ikke halvparten engang. Der som på alle andre fester var det litt av hvert som folk hadde i seg. Grunnen til at politiet kom var ei jente, som var på en annen fest, som venninna ikke fikk liv i. Hun var litt sur på eksen sin som var på festen der jeg var og påstod at hun hadde fått GHB av meg, men det var jo bare svadaprat alt sammen. Hun hadde jo ikke vært på festen engang. Det var et sabla styr, men jenta våkna fin i formen rett etterpå. Detvar ikke morsomt, men det var jævla morsomt før de kom, he he. Etter den storyen der snudde folk. Alt dette med tusen damer og greier, skillsmisse, sparken i Scandinavia, da tenkte jeg at nå er det slutt. Alt gikk ad undas. I løpet av en drøy måned senere hadde jeg mottatt over to tusen tekstmeldinger fra vilt fremmede mennesker som skrev «stå på videre». Da er det ikke vanskelig å fortsette når folk gjør seg bryet verdt ved å sende sånne hyggelige meldinger. Før det var det en del spydigheter og kommentarer på gata og i privatlivet. Men nå spør folk om jeg har det bra og hyggeligere enn det blir det ikke.

Du opplever ikke mye jantelov?

– Ikke nå lenger.

Apropos Scandinavia. Et vers fra en sang lyder som følger: «Hils til alle i Scandinavia og si at jeg har det bra.Jeg kommer nok aldri mer igjen. Tok med meg 1,9 millioner spenn…» Fortell!

– Det er en omskriving fra Scandinavia sin versjon. Da jeg fikk sparken fra bandet påstod Steinar Kristiansen (bandmedlem, red.anm.) i media at de hadde tapt 1,9 millioner kroner på stuntet mitt i Skien. I virkeligheten var det én dansegalla som hadde trekt seg. Det var det som var gærent. Men de mista også halvparten av jobbene sine og måtte gå ned fra åtti til seksti tusen i honorar. I lengden tapte de på at de sparket meg. Nå har de lagt ned hele greia.

Det var du som var bandet?

– Ja, ser nesten sånn ut.

Du er glad i stunts, Rudberg?

– Jada. Det må jo skje litt. Det er en boom av folk som vil drepe for å bli kjendis, men får det ikke til… Det er vel bra at jeg ikke er rockeartist. Da hadde det jo tatt helt av og jeg hadde aldri kommet ned igjen.

Under pausen er ikke jeg en person som kryper bak på backstagen. Da er jeg gjerne ute og tar en øl med folket. Det er halve greia.

Hva tenker du om den nye generasjonen som vil på TV for å bli kjent?

– Hvis det er utgangspunktet, at de vil bli kjendiser, så varer det ikke lenge. For du er nødt til å være ærlig med deg selv og vise hvem du egentlig er. Og hvis den du egentlig er, er en som bare vil være kjendis, da er det ingen som vil ha deg etter en liten stund. Men jeg visste heller ikke hvordan man skal oppføre seg i begynnelsen, for jeg var kjendis i to-tre år før jeg skjønte hvordan jeg skulle takle det, eller før jeg visste at jeg var kjent, og da var det litt seint å legge om.

Hva tenker du om Paradise Hotel foreksempel?

– Jeg respekterer alle mennesker, enten de er artister eller kjendiser eller vanlige folk. Men dette her Petter Pilgaard-greiene skjønner jeg ikke noe av. Han ser jo ikke bare dum ut, han høres dum ut òg. De siste to-tre åra har jeg konsekvent sagt nei til talkshow og sånt som ikke har med musikk eller shortcar å gjøre. Jeg føler jeg er kjent nok, vært kul og gitt mye av meg sjøl hele veien, og media har egentlig gitt meg så forbanna mange ørefiker tilbake. De kunne valgt å gjøre det på en annen måte. Men jeg er nå en gang sånn at jeg er opptatt av tillit, og den beste måten å få tillit på er å vise folk at de har din. Desto mer åpent og ærlig jeg prater om meg selv, desto bedre opplever jeg folks reaksjoner. Og sånn håper jeg at de fleste andre er også.

Er du litt naiv?

– Jeg har nok vært det. Det har vært noen ganger hvor pennen er lagt ned og man blir sittende å prate og så skjønte jeg fort, når jeg leste intervjuet etterpå, at det var der det begynte. Men Se&Hør er ålreite. De ringer alltid og sjekker om det er noe hold i tips de får, og om jeg sier at jeg helst vil la det ligge, så er det greit for dem. De gir litt tilbake for alt jeg har gitt gjennom åra, og det er hyggelig.

Hva er det drøyeste du har vært med på noen gang?

– Uff. Du må ikke stille meg sånne spørsmål. Alt for mye å velge i. På det kan jeg egentlig bare svare at jeg har vært med på veldig mye morsomt. Å gradere noe, nei, det synes jeg…

Hva mener du med morsomt?

– Først og fremst å spelle. Er vel ingen andre som har så mange jobber som meg. Jeg har også fått en ny generasjon publikum.For 8-10 år siden snudde det helt fra å være et publikum på 40+, nå er det fra 18 til 25 år. De kan alle tekster, unggutter som ungjenter. Å spille på russetreff, gatebilfestivaler. Nå har jeg kommet dit der jeg ikke trenger å skille mellom privatpersonen og artisten. Når jeg kommer og spiller forventer folk at det skjer litt, og at det er litt action på scenen. Under pausen er ikke jeg en person som kryper bak på backstagen. Da er jeg gjerne ute og tar en øl med folket. Det er halve greia. Du vet, puber det er plass til 150 støkker, og det er hundre på utsiden som ikke kommer inn. Jeg gjør heller det enn å spille i en halvfull idrettssal.

Spiller du noe særlig i hovedstaden og de andre storbyene?

– Ja, jeg spilte på Blå tidligere i år.

Blå?

– Ja, puben på Bekkestua. De hadde aldri forhåndsolgt så mye billetter til en konsert før. Ikke dermed sagt at Rune Rudberg skal trekke fullt hus på Bekkestua. Det var jævla moro. Det er nok endel skap-fans der ute. Pubene jeg spilller på må som regel ryddes, for da danser folk på bord og krakker til det er pinneved igjen. Helt Texas.

Tenker du noe særlig på storbymentaliteten til folk med ironisk distanse, rockeelitisme og se-ned-påholdning. Le av danseband-Svisj?

– Jeg er vel den norske artisten som er mest brukt på vorspiel og nachspiel blant ungdommen, men det er klart at… eller jeg vil tro at de fleste unge gutter ser på dette som «sånn vil jeg være når jeg er 48 år». Du hører aldri de som går på dansebandfestival le av folk i Oslo, så jeg vet ikke hvem som har størst mindreverdighetskomplekser. Janteloven. Det blir det samme som å si «fy faen,han der var harry». Jeg vet ikke hva harry er engang. Har jeg lyst til å gå i hølete, trang olabukse og boots så gjør jeg det. Hvis det er harry for noen, så får de slite med det problemet sjøl.

Vi har hørt at du skylder jævlig mye penger?

– For par og tyve år siden ble jeg slått personlig konkurs. Det begynte med et skattekrav på 260 000 som de to neste åra ble to skjønnsligninger. Så ble jeg slått konkurs på 1,7 millioner. Det gikk ti år og jeg ble slått personlig konkurs igjen. Da var det 3,4 millioner. Kun renter og avdrag på det første…

Åh fy, da…

– Jeg har ikke én krone i privatgjeld. Om en fem-seks år er det vel oppe i femten millioner. Dem får bare holde på. Neida,jeg betaler skatt og sånt, da.

Det er altså du og Varg Vikernes som skylder staten millionbeløp?

– He he. Det er nok et par til der ute.

Det som er lov, nemlig alkohol, er den farligste jævelen av dem alle. Fulle folk, det er alltid et eller annet dritt som skjer. Om de har fått i seg noe annet er det bare hyggelig.

Du synger også på engelsk. Du har ikke vurdert å breake i utlandet?

– Vurdert og vurdert. Jeg har fryktelig løst til å reise over. Jeg synes jo sjøl jeg tolker countryrock-greia veldig bra. Det hadde vært artig å vært der borte og testa nivået.  Hvor ligger jeg? Det kan godt hende det jeg holder på med bare er tull, men det kan hende folk vil like det også.

Vet du alltid ditt eget beste?

– Njaa. Stort sett så gjør jeg det. I min verden gjør jeg ikke så fryktelig mye gærent. Jeg har vært på en og annen fest. Ok, så har det kommet folk som har sagt «skal du ha en liten en». Sier gjerne ja, jeg, bare for å være hyggelig. Plusspoeng, ikke sant. Det spiller jo ikke noe nrolle. Jeg vil gjerne glede de som er der. Det blir som regel moro.

Hva har du testa, Rune?

– Nei. Må vi ta hele den rekka der? Nei, det kan jeg ikke si.

Kan du ikke si det? Kom igjen Rune. Hva er det du har testa?

  – Nei, det blir for gæli.

Hos oss er alt lov. Kan ikke du anmelde dop for oss?

– Vel. Det jeg kan si er at det ene er lov i landet, det andre er ikke. Det som er lov, nemlig alkohol, er den farligste jævelen av dem alle. Fulle folk, det er alltid et eller annet dritt som skjer. Om de har fått i seg noe annet er det bare hyggelig. Alle oppfører seg likt, det er det du ser det på. Man ler likt, går likt.

Hva tenker du om det?

– Jeg tenker mitt om det. Jeg synes det finnes ting som kanskje burde vært lov.

Som hva da, hasj?

– Nei, blir bare trøtt av det.

Kokain?

– Nei. Ting som man blir våken av.

Vi diskuterte GHB i bilen i sted…

– Der nevnte du det. Det er det desidert kuleste som finnes, så lenge du ikke blander det med alkohol og har kontroll på hva du driver med… Ja, nå begynner jeg her.

Vi prøvde å diskutere oss frem til hvor det kommer fra. Fotografen her mener det brukes som sedativ på hester.

– Det kommer fra et stoff som heter GBL, men det er syv ganger sterkere. Da må du i tilfelle ta så lite som mulig. Vi hadde fest på det en gang, sølte på bordet mitt og morran etter hadde lakken etset bort. Når det er sagt er det ikke et narkotisk stoff. Ser det ikke på blodprøver, heller.

Hå hå!

– Jeg var tretti år før jeg prøvde noe som helst. Ble introdusert til slikt av Scandinavia, de samme som ironisk nok gav meg sparken femten år senere for nulltoleranse. Jeg var egentlig motstander,men fikk amfetamin. Da stod vi tre dager i strekk i Istedsgate i København med døra på vidt gap og styrte på. Jeg er veldig fascinert av sånne ting, partydop. Har lært meg mye om det. Jeg mener bestemt at man helt klart kan finne trygge måter å gjøre alt mulig rart i verden på. Du kan ta en flaske brennevin på styrten, men det går ikke så veldig bra med deg da. Jeg blir så jævlig provosert hvis det kommer såkalte verdensmestere og sier «går du på det?» Men «faen» sier jeg, «går du på øl» fordi du er ute og drekker i helgene. Man går jo ikke på noe selv om man tar seg en fest. Så lenge du ikke må ta deg litt til for å komme ovenpå. Om du trenger en øl for å komme deg opp om morran, da har du et alkoholproblem. Eller en stripe for å komme gjennom dagen har du også et problem. Ingen av de problemene har jeg noen gang hatt. Det er heller det at andre har problemer med det.

Du sier «sosialt» og «party», men har du et intellektuelt forhold til det? Tenker du på det å utforske deg selv?

– Jeg har blitt en viten mann opp gjennom, og det er ikke fordi jeg har blitt eldre… du blir jo mer våken. Du engasjerer deg mer i samtaler som du kanskje ikke hadde giddi å hørt på engang. Alkohol blir du bare dummere av. Nei dere, nå kommer Bjørn Terje (manager, red.anm.) til å rive av seg det lille håret han har igjen på huet. Det er viktig å presisere at jeg ikke ufarliggjør dop. For min del har det blitt vesentlig redusert, men jeg har blitt for gammel til å si at det er aldri… he he. Jeg liker å holde det privat på gården hjemme.

Du får invitere oss til fest!

– Ja, for da har jeg litt på dere også, ha ha.

Tilbake til musikken. Folk sier at omVG-lista hadde tatt med bensinstasjonssalget, så hadde danseband tronet toppen?

– Ja, og radiostasjoner. Jeg blir aldri spilt på radio i Norge. Aldri. Ikke engang når jeg kommer med en ny CD. Men det er ikke derfor jeg lager plater. Det er en greie jeg ikke har skjønt i det hele tatt. Jeg har aldri vært en danseband-artist heller, egentlig. Jeg vokste opp med Vikingarna, men har alltid likt countrymusikk og puddelrock.

Hva er det det gir deg? Hvorfor begynte du med dette?

– Jeg er veldig Eagles-fan, det går veldig mye av det i countrymusikk. Flerstemt vokal og jævlig bra gitarspelling. Feler og greier. Mye flinke folk. I danseband har man jo bytta ut dette med saxofon og sju kilometer med klang.

Er det noe du vil ha, men ikke kan få?

– Jeg kunne tenkt meg å hatt det som andre: Vært gjeldsfri, hatt et normalt bankkort, bankkonto, kjøpt meg et hus, eid egne ting. Sånne ting. Det ønsker jeg meg. Det tror jeg aldri at jeg kan få. Dere kan skrive at om det er noen der ute som har lyst til å bidra med det, så er de hjertelig velkommen.

Vi må jo snakke litt om dette berømte dildo-bildet. For det første er det helt fantastisk hvordan du taklet hele greia. Ikke en gang ti PR-byråer hadde klart å klekke ut en like glimrende plan.

– En VG-reporter ringte og lurte på  om det var meg på dette bildet, eller om detvar manipulert. Jeg ante ikke hva slags bilde han snakket om, og sa at jeg hadde mange bilder liggende. Jeg sendte han bildet på mms før han ringte opp igjen og fortsatt lurte på om det var meg. «Jeg kan jo ikke ljuge meg unna denne», sa jeg. Jeg kler ikke å ta en Kåre Conradi, det er ikke meg. «Hva er det som egentlig er så mye pes med detta», sa jeg. «Jeg har jo mye kulere bilder hjemme». Da mistet han rett og slett telefonen i gulvet og fikk ikke spurt om noe mer. Han ble helt satt ut, og slik ble overskriften også.

Hvem tok bildet?

– En kompis av meg. Alle de blå er ikke like lange, bare så det er sagt. Min var veldig kort.

Dette blir kanskje litt på privaten, men er det noe godt?

– Nei, ikke inn, men det kiler litt, det gjør det. Jeg tok den ikke helt inn.

Var det et engangstilfelle?

– Hehe, njaa… Jeg ble på godt norsk ikke pult i rævva, som mange trur.

Sjans for at vi kan få titte litt på de andre bildene?

– Ha ha. Skal du ha fra nå i natt?

Ja ja, bring it on!

– Nei, nei. Faen, er du gæren eller! Det er media som har skapt og bygd alt dette damestyret, pornobiten og alt det der. I utgangspunktet har ikke jeg vært noe verre enn folk flest, men jeg har ikke fornekta om det har vært noe heller. Men det klart at i dag er jeg takknemlig for at media har skapt det ryktet for meg, for en kan jo ikke ha det noe bedre enn det. Å være åpen og fri synes jeg er helt topp. Det tror jeg veldig mange andre mennesker skulle ønske de var også.

Vi tok med en liten sak vi lagde til forrige nummer. Det er en dildo av Monolitten. Monoliten som vi kaller den…

– Den boksen kjenner jeg igjen!

Har du sett den?

– Nei, men de boksene der er sånne du får kjøpt for å støpe din egen… ja. Jeg har sett noen sånne.

Du har vært borti de før? Vi brukte bare samme esken vi fikk silikonen i…

– Ja, jeg får meg fitte overalt jeg, uten å være der engang. Det er jævlig vanskelig altså, å holde den i vater og greier mens du skal støpe formen. Du må ha hjelp for å si det sånn.

Så det er mange Runer der ute?

– Tja, det er nok kopier av kopier. Men vi tenkte på å lansere en dildo etter mediestyret. Den skulle være blå med «Rune Rudberg» i gullskrift. Da var jeg litt full av faen, men hadde ikke noen til å finansiere greiene, så det ble ikke noe av.

Hank von Helvete fikk en rolle ved det norske teater og Gaahl endte på Den Nasjonale Scene i Bergen. Du endte opp på Sexhibition?

– Ja. Jeg feira bursdagen min der i tre dager. Rocco og alle damene bodde hos meg, så jeg måtte holde ut. Hang litt med han på den tida, men han fikk beskjed om at han alltid kommer til å være nummer to, så da ga han seg. Du veit den eneste forskjellen på han og meg er at for meg har det kosta masse penger og han har tjent litt på det.

En gang ble jeg vekket av at eksen til dama jeg var hos sto over meg med en full ølflaske klar til å slå inn huet mitt. Så jeg spratt opp naken og alt, fikk malt denna fyren tvers igjennom en bokreol og uti gangen så det bare var karmen igjen av utgangsdøra.

Så hva synes du om porno?

– Porno er bra det. Så lenge det er innafor vanlige rammer…

Har du gått på en kjæreste/samboer-smell før?

– Nei, men jeg har opplevd et par sinna ekser. En gang ble jeg vekket av at eksen til dama jeg var hos sto over meg med en full ølflaske klar til å slå inn huet mitt. Så jeg spratt opp naken og alt, fikk malt denna fyren tvers igjennom en bokreol og uti gangen så det bare var karmen igjen av utgangsdøra. Begge fortenna hans sattigjen i panna mi. Jeg husker jeg måtte spille på danskebåten seinere på kvelden med den kaka i panna. Men det endte med at jeg syntes så synd på ham at jeg tok han inn og lot ham få tømt seg litt, gråte litt på skuldra og prata sammen. Også kjefta vi litt på eksen hans sammen.

Har det kommet noen uventa unger på døra?

– Nei, de som har kommet har jeg visst om. Men det er vel ting som kommer til å sjokkere meg mer her i livet enn om det skulle skje. De er hjertelig velkommen alle sammen!

Hvor mange unger har du?

– Seks.

Med samme dama?

– Nei. Bare én med hver. Ja, faen, har jo et rykte å ta vare på. Haha. Det var kanskje ikke sånn det skulle være, men men.

Er det jenter som har vært målet med musikken og kjendislivet?

– Nei. Det har det ikke vært, men det er klart at de første åra jeg var på scenen så skjønte jeg fort at, ja, her var det fordeler. Senere spilte jeg i Trondheim og dro innom samme lokalet dagen etter. Da sto de samme jentene foran et nytt band. Da skjønte jeg at det ikke er jeg som utnytter meg av situasjonen, men at det var jeg som ble utnytta.