Dust of Time

Cinemateket forsvarer stadig sin posisjon som en kulturinstitusjon det er umulig ikke å være glad i. Deres siste sprell er å plukke frem fersk film som ikke settes opp på ordinær kino – stort sett fordi den er for god for det norske publikummet – og vise den så mange ganger i løpet av måneden at du ikke har noen unnskyldninger for å la være å se den.

Forrige gang var det Jim Jarmush med Limits of Control, denne gangen den greske auteur-legenden Theo Angelopoulus med sin relativt ferske Dust of Time. Mannen er helt der oppe, hanket inn Gullpalmen i 1998 med Evigheten og en dag, men dette er bare et av flere høydepunkter i en karriere som fører den godeste Theo helt inn i det absolutte toppsjiktet av filmregissører. Ever.

I Dust of Time har han signa opp med sterke navn som William Defoe (sist sett som skamfert mann i Antichrist) og Bruno Ganz (vår alles Adolf i Der Untergang), og filmen beskrives som den beste og personligste – men også mest tilgjengelige fra mesterens hånd på mange år.

Så kan man spørre seg selv, hvis dette er så himla bra, hvorfor er det bare er på Filmens Hus man kan se herligheten. Og ja og tja, der kan vi vel skylde på oss selv, egentlig. For de filmene som settes opp på kino, er de filmene folk i bransjen antar at vi, som vi-i-det-norske-folk, er villige til å betale cashmoney for å se. Og det er, for å si det forsiktig, ikke nødvendigvis de beste filmene.

Dermed er det bare å rusle ned i Dronningens gate og føle seg eksklusiv, at på til til halv pris. Og som om ikke filmen i seg selv er verdt turen, har de pina dø satt inn nye seter både i Lillebil og Tancred. Justerbar stolrygg gir maksimal komfort som supplement til de beste filmene. What’s there not to like?

Noen synes kanskje at vi skriver for mye pent om Cinemateket, men altså, hva annet kan man gjøre? Jan Langlo, du gjør en utrolig bra jobb. Keep it coming.

Dust of Time vises onsdag 14. april til søndag 25. april

embed:http://www.youtube.com/watch?v=6TfQZ7RmZiY

X