Broke & Blakk Mountain

Hvor mye koster det å lage film? Ingen ting, du har kamera på mobilen, fyr løs og legg den på YouTuben. Hvor mye koster det å lage en god film – med kinorelease? Et syvsifret beløp. Eller kunnskap utenom det vanlige. Førstnevnte kan vi ikke gi deg. Men det andre tilbyr vi her:

Ole Giæver har allerede lagd masse kortfilm, fått novellefilmen Sommerhuset satt opp på kino og er sånn i det store og hele regnet som en av kongerikets mest lovende regissører. Og det at hans første spillefilm er produsert utenfor allfarvei – både hva location og bransje som sådan angår – gjør det ikke mindre spennende å se hva slags film Fjellet kommer til å bli.

Hva var egentlig vilkårene for Fjellet?

Hele forutsetningen for at denne filmen kunne produseres på den måten det er gjort, var at historien i seg selv hadde såpass enkle premisser# to skuespillere og at hele handlingen foregår ute på fjellet. Jeg har produsert mange null- og lavbudsjetts kortfilmer opp gjennom årene, og vet rimelig godt hva man trenger for å kunne realisere et slikt prosjekt. Jeg estimerte at vi for 300.000,- kr burde klare å spille inn og klippe filmen. Jeg brukte 100.000,- på å lønne fire av stabsmedlemmene, mens alle andre, inkludert skuespillerne, gikk inn med kreditt. Dvs at de får lønn hvis filmen går med overskudd. Utstyret lånte vi litt her og der. Det at alt foregår ute, gjør at vi sparte masse penger på blant annet lys. En liten lampe som gikk på batteri var alt vi hadde med. En liten stab og den korte innspillingsperioden på bare 12 dager senket også kostnadene betraktelig.

Hvordan foregikk selve produksjonen?

Vi var syv stabsmedlemmer og to skuespillere som bodde i en hytte på 1200 meters høyde på Norefjell. Hele innspillingen foregikk i en omkrets på 1-5 km fra hytta. Det ble en del gåing og noen dager var virkelig, virkelig tunge. På en vanlig dag sto vi opp klokken syv, gikk i en og en halv time med tunge sekker, filmet i 8-10 timer, avbrutt av 2-3 måltider før vi vandret tilbake på kvelden. Som oftest brukte vi hodelykter, men vi hadde noen veldig fine hjemturer der månelyset var så sterkt at det lyste opp hele fjellheimen. Det var magisk. På kvelden hadde vi et større varmt måltid med litt rødvin attåt. Man blir ganske lattermild av så mye frisk luft, så vi hadde det veldig moro på kveldene. God mat er forøvrig utrolig viktig. Man kan presse seg selv ganske langt, så lenge man vet at det venter varm og god mat i andre enden.

Hvorfor gjorde du Fjellet på denne måten og hva er den største gevinsten en slik produksjonsform?

Flere har trodd at jeg gjorde denne filmen i protest mot det offentlige støttesystemet. Det er ikke tilfelle. Jeg er takknemlig for at vi har en offentlig støtteordning i Norge, og det vil alltid være slik at mange føler seg oversett og urettferdig behandlet. Jeg har en god dialog med de som jobber der, og kommer nok til å få støtte til et annet prosjekt ganske snart. Sannheten er at jeg ble utålmodig. Jeg har vært klar til å lage min neste film helt siden Sommerhuset var ferdig i 2007, og skjønte i fjor at jeg sikkert måtte vente til tidligst 2011 før jeg får tilskudd til å lage film igjen. Da benyttet jeg muligheten til å gjøre et annet prosjekt mens jeg venter.

I tillegg opplever jeg at det er mange fordeler med å lage film utenfor det offentlige systemet. Som regissør har man mer kontroll, noe som selvsagt også krever et større ansvar. Men den første personen jeg ansatte var en produksjonsleder som kunne avlaste meg for en del av den administrative jobben. Fordelene er også at man blir en mer sammensveiset gjeng, dugnadsånden står sterkt og jeg opplevde at alle presset seg selv til å yte det lille ekstra. Selv om det var tungt, var humøret og samholdet sterkt, og det at vi hadde det så fint sammen tror jeg vil gjenspeile seg i resultatet. Vi var flinke til å backe hverandre og gi hverandre trygghet og tillit, og da blir man mer skjerpet og fokusert. Det synes ikke minst på skuespillerne, og det er jo deres tilstedeværelse og troverdighet som avgjør om filmen berører eller ikke. Alt for mange filmsett er preget av kaos, roping, tulling, folk med markeringsbehov osv osv, noe som gjør skuespillerne utrygge, nervøse og dessverre – dårlige. Det nytter ikke hvor godt fotoet eller scenografien er hvis man ikke tror på det som skjer.

Det har også vært veldig viktig for meg at dette skulle bli en film med minst like høye ambisjoner som andre spillefilmer. Hvis jeg ikke trodde at vi kunne fortelle en gripende historie, ville jeg ikke ha lagd den. Troen på historien, samt at det er dyktige folk bak de mest sentrale fagfunksjonene – som fotograf, klipper, komponist og lyddesign – var det som skulle sikre kvaliteten på filmen. Jeg var heldig som fikk med meg flere av de jeg jobbet tettest med på Sommerhuset, og det var helt avgjørende for meg at jeg fikk med disse folkene. Jeg vil ikke bare lage film, jeg vil lage god film.

Hva slags film har Fjellet blitt?

Det har jeg lyst til å la publikum og kritikere svare på. Det jeg kan si, er at jeg er utrolig fornøyd og stolt over hvordan filmen har blitt, og at den er tro mot den visjonen jeg hadde fra starten av.

Hvordan har mottagelsen vært fra bransjen med tanke på distribusjon?

Udelt positiv. Det var jo et lite usikkerhetsmoment når vi gikk i innspilling, om filmen kom til å få et etterliv. Men etter hvert som filmen begynte å bli ferdig klippet, ble vi trygge på at den fortjener et publikum. Det at filmen er tatt inn av kanskje Norges mest spennende distribusjonsselskap, Euforia, i tillegg til andre viktige samarbeidspartnere tolker jeg som at flere ser potensialet i den og at filmen lykkes med det den vil formidle.

Vet du om andre enn deg selv følger/vurderer å følge samme modell for filmproduksjon her til lands?

Jeg hører jo stadig vekk om andre “dugnadsfilmer”, men vet ikke helt detaljene i produksjonsvilkårene deres. Jeg vil uansett anbefale den modellen jeg har fulgt og deler gjerne alle opplysninger og erfaringer hvis noen er interesserte.

Ser du deg selv som norsk films frelser?

Hehe. Nei. Norsk film trenger ingen frelser, vi trenger bølger med gode filmer. År etter år. Det må flere være med på for å få til. Men klart, jeg ønsker jo å bidra.

Fjellet har premiere høsten 2010

X