Kattekvinnens død – mandagsfjernsyn i et nøtteskall

To uker med OL forskyver mye iTV-universet. Det er unntakstilstand på statskanalen – alt som ikke ersportsrelatert ender opp på NRK2 og 3, mens repriser dominerer de andrekanalene. Så hva gjør man da, nå på mandag f.eks. – når man ikkelengter etter sportsrelatert “human interest” – dersom man rett ogslett ikke bryr seg om at en kanadisk skøyteløper har norsk mor?

Mandager tilhører jo ikke sporten, mandager tilhører fjernsyn rettet motkvinner i sin beste alder. Det er rett og slett underlig å sitte på enmandag og se på sport, da mandag har endt opp som den mestkvinnerettede dagen i fjernsynsuka. Kjønna TV i huet og ræva, rett ogslett.

«EndeligMandag»-konseptet (på TV3: Svenske Hollywoodfruer/snart NorskeHollywoodfruer – TV-film – Sex & Singelliv x2) betyr amerikanskfjernsyn som underbygger alle fordommer vi blir matet omkarrierekvinner og singellivet. Denne mandagen viste både TV3 ogTVNorge imponerende samkjøring da førstnevnte viste klassisk feelgoodlagd-for-TV film i Flirting With Forty mens sistnevnte viste en nyepisode av Cougar Town. Mens jeg satt og klikket meg frem og tilbakemellom disse to alternativene – mellom to skilte 40-åringer i str 36med vellykkete karrierer – slo deg meg at det jeg sitter og underholdesav er ikke selvutvikling og selvtillitsbygging hos komiske kvinner medsans for unge menn – jeg spør meg selv hvorvidt plastikkirurgen dereser samme fyren. Eller, nå er jeg ikke spesifik nok – jeg satt forundretog lurte på hvorvidt Heather Locklear og Christa Miller (bestevenninnentil Courteney Cox i nevnte Cougar Town) klarer å uttrykke noen somhelst emosjoner på kamera. De er jo omtrent like stramme i kjakene ogoppblåste i kinnene, du er hele tiden redd for at en del av ansiktetskal eksplodere – selv syns jeg begge to ligner litt for mye på DortheSkappel, uten sammenligning forøvrig.

Er dette kvinne-TV? Det er dette som slår an i målgruppa? De siste parårene har vi vært blitt godt kjent med konseptet “cougars” – kvinnersom har passert 40, som ligger med unge menn. Kvinnen trenger ikkelenger være i 20-årene hele livet, hun kan godt passere 40 så lenge hunser ut som hun ikke er en dag over 30. I en fabelaktig analyse av cougar-trenden,argumenterer Emily Nussbaum for at den mest fabelaktige cougaren ifjernsynshistorien er Sex & Singellivs Samantha Jones. Fryktløs ogmektig gjennom store deler av serien (inntil hun ble “menneskeliggjort”av brystkreft). Så hvorfor sitter jeg på en mandag (mens jeg venter påstadig gjentakende repriser av nettopp Sex & Singelliv), og ser påvoksne damer som oppfører seg som tenåringsjenter? Vi er alletenåringer, lzm? Alder er bare et tall? Eller er fryktløse SamanthaJones ikke lenger noe å se opp til? Samantha Jones har blitt redusert til en karikert og patetisk(dog svært underholdende) bifigur som Cougar Towns Barb fordi den seksualiteten hun uttrykker erså skummel at den må ufarliggjøres via Courteney Cox’ maniske fremtoning.

Ien serie hvor hovedpersonen løper rundt som en kylling med hodet huggetav mens den uttrykksløse venninnen klamrer seg desperat til en flaskehvitvin, blir hele ideen om seksuelt aktive VOKSNE kvinner redusert tilen krisesituasjon. Det er ikke mange TV-serier som har gode kvinneligekarakterer i sentrum. Men det finnes noen. Og om vi skal kjønnsspesifisereén dag i uken på sendeskjemaet, så hadde det vært digg om den dagen vardedikert til de. Noen av disse seriene – United States of Tara, BigLove etc – har endt opp på kvinnekanalen FEM (femme – get it?). Men atalle dagene i uken er dedikert til damer på FEM hjelper ikke. Jeg harikke plugget inn Get-boksen min, og jeg vil uansett ikke se på JanThomas diskutere “kvinneting” og ei heller mora til Ari og Mira snakke om engler og The Secret. Det eneste som mangler for å gjøre jævelskapen komplett er om nylanseringen av Melrose Place (hvor nevnte Heather Locklear dukker opp igjen som Amanda) blir satt inn i sendeskjemaet der TV-filmen hennes var nå på mandag.

Nyligble “puma” lansert for kvinner over 30 som ligger med yngre menn. Jeg forstår ikke hvorfor vi må begrense oss til kattedyr – jeglengter etter “hyenene” i fjernsynet. Jeg lengter etter å se denabsolutt skumleste delen av kvinnelig seksualitet – den som titter fremetter klokken 3 i helgene, hvor hyenene drar med seg siste rest avkadaveret som er mannen hjem. Alder ingen hindring. Skammen ikke-eksisterende. Underholdningen upåklagelig. Eller vi kan droppe dyremetaforene og behandle kvinnelige karakterer som det de er – “mennesker”.

X