SHOCKED INTO ABSTRACTION

b
a

Helgens galleri-must er uten tvil vår generasjons aspirerende renessansemenneske, multi-tasktalent og kunstpioner Matias Faldbakkens storustilling på Museet for Samtidskunst.

Et celebert klientell aksentuerte viktigheten. Elegant toppet med hennes høyhet kronprinsessa. Som sannhetsvitne på at avant garde og aksept utmerket vel kan rusle hånd i hånd gjennom ethvert kunstnerskap. Men hvor mye Mette forstod av det hele, er jeg ikke sikker på. Og det kan godt være at det gjelder den mer skolerte fløyen av de kjente fjesene også. Ina Blom og Kjetil Rollnes kan nok pakke inn eventuell usikkerhet i feiende fraseringer, men faktum er like forbannet: Faldbakken vil ikke være tilgjengelig.

Eller i alle fall: Han har et uttalt ønske om at møtet med verkene skal være strevsomt. Noe som fort fører til at folk bare gir helt opp i møtet med dem. Mens jeg tusla rundt og så på kunst og mennesker som ikke så på kunst, var refrenget varianter av: “neeei, jeg vet ikke, jeg. Haha, skjønner ingen ting, jeg!” Eller i beste fall: “Virkelig overraskende å se hvor godt verkene står seg i disse klassiske lokalene“. Med andre ord, ingen tørr å si noe om kunsten. Og bare få gir den et skikkelig forsøk.

Og det er jo dumt, da, når det er den fremmerste av de fremste av det framste vi har med å gjøre. Og for å hjelpe deretil en mer givende kunstopplevelse, besørger her N&D en aldri så liten guide. Å gripe samtidskunsten i flukten, i sin fulle, mangslungne kompleksitet, er ingen forunt. Men det å få en fot i døra er ikke så himla tricky.

Faktisk kan du med ganske lite strev komme i posisjon til å strene inn på Museet for Samtidskunst å briljere litt:

Her er smørbrødlista. Vi begynner med det vanskeligste og tar det letteste til slutt. Velbekomme!

1. Forstå at dette er konseptkunst

A) Alt er kunst så lenge det er i et galleri.
B) Et kunstverk er et bestemt objekt som lages og vises frem med en bestemt tanke.
Med andre ord: En stabel videokassetter er ikke vakkert slik et bilde av Rembrandt er det. Men som Rembrandt forsøker Faldbakken å si noe om verden. VHS stablet ved siden av billedrammer er det han mener er den beste måten å uttrykke en bestemt tanke på. Og styrken i dette forholdet – kunstobjektet og verdensforståelse – er den kunstneriske relevansen (eller, hvis du er litt barsk “den kunstneriske kvaliteten“).

2. Les deg opp

Ikke et must, men en klar fordel. En film som Pulp Fiction er stappfull av referanser, men fungerer uten at du har sett én av filmene det pekes til. Her er tilgjengligheten noe mer begrenset, og da er litt kunnskap en fordel. Du behøver ikke pløye deg gjennom Deleuzes samlede eller ta en MA på fluxus. Men ørlite research for å se hva verkene i utstillingen lener seg mot, er i ingen ulempe. For referanser til kunsthistorien er tungt til stede.

3. Dum det ned

En taktikk jeg lærte av en annen, fetert kunstner: Tenk som et barn. Se hva du ser. Når museumsdirektøren snakker om dekonstruksjon og reduksjon, høres det abstrakt ut. Og når du ser en utbrent bil stå oppstilt, er det lett å bli litt paff. Men brekk det ned. Her er en kjapp liste som tjener som eksempel:1) Bilen er ødelagt. 2) Det ser ut til å ha vært en Mercedes, så det er altså noe fornemt som har gått i stykker. 3) Bilen står på siden og er helt utbrent, så ødeleggelsen gjør at vi ser masse greier som vi ellers ikke ser. Og vi ser det fra en annen vinkel. 4) En ødelagt bil indikerer en kollisjon, så det fatalistiske (dødelige) er absolutt til stede…

Osv. Og da har dere snart nok til å begynne å spørre, “Hm hm hm, hvorfor vil Faldbakken si noe om dette, kan det finnes noen link til verden utenfor museumsveggene her, mon tro?”

Kanskje vil du finne noen andre ting enn det kunstneren selv tenkte, men det er ikke å fornærme Matias. Tvert imot: Det sentrale er at du snuser opp en eller annen korrespondanse mellom verk og verden rundt deg. Som føles relevant for deg.Da får du din kunstopplevelse og pay-off ved at du ser ting litt klarere, eller kanskje til og med på en ny måte. Og Matias har lykkes i å forrykke ditt verdensbilde og er happy han også.

God fornøyelse!

Shocked into Abstraction vises på Museet for Samtidskunst frem til 20. september 2009.