Freddy and the Casuals

Om dette hadde vært en gjettelek der leseren skulle finne uthvilket band jeg snakket om, så burde stikkordet rap-orkester ha peilet degganske godt inn. Ved å følge opp med at bandet består av intet færre ennti-tolv medlemmer, og er fra Vestfold, så hadde det vel ikke vært for vanskeligå gjette seg frem til at svaret er Freddy and the Casuals.

Tenk deg The Roots, men på norsk og med en naiv ivrighet ogungdommelig glød. Bandet fikk sitt gjennombrudd i 2007, da de vant enkonkurranse og fikk spille på Slottsfjellfestivalen. Deretter fulgte NorwegianUnderwood (Urørts scene på Norwegian Wood) og ikke minst by:Larm, der enbookingagent likte det han hørte og ga dem platekontrakt. Og her står vi i dag,med plata Definisjoneni butikk, og en fornøyd gruppe musikere i en sofa.

nattogdag.no møtte fire av medlemmene for å slå av en prat om dennye skiva.

Dere er så utrolig mange bandet. Hvordan kom dere sammen og ble til det dere er i dag?

Fredrik: Det var vel egentlig Stefan som startet å mase påFreddy om å ta med flere og flere instrumenter, og da kom det bare nye folktil. De to begynte sammen mens de gikk på musikklinja på videregående, og såhar alle andre kasta seg på løpende.

Stefan: Ja, det stemmer. I starten var det veldig enkelgitar/data-musikk, der jeg spilte gitar og Freddy ræppa oppå. Men så ville jegha med mer og mer, og vi fikk med flere folk vi kjente.

Freddy: I dag er vi alt fra åtte til tolv mennesker påscenen. Noen ganger kan vi ha med full blåserrekke, andre ganger bare en fyrsom er med som gjest på et spor.

Hvordan er det å være så mange nårdere reiser rundt?

Camara: Veldig slitsomt! Det er gøy, men også veldigslitsomt.

Stefan: Ja, det må jo ha vært slitsomt for deg som sov såmye i bilen. Hun sov hele tiden, altså. Men det med å være så mange er helt ok.Vi er en svær vennegjeng som har det fett, også ute på tur.

Dere har nettopp gitt ut plate,hvordan er det? Har dere blitt gjenkjent og stoppet på gata ennå?

Stefan: Ja, jeg ble stoppet på gata i går! Men det var av enkompis da, hehe. Og det var i Tønsberg, så det er kanskje ikke så sykt.

Camara: Men på konserter der det er mye kids kommer detgjerne noen og spør om autograf og sånt. Men det er vi ikke helt vant til enda,det er fortsatt litt fnising når det skjer.

Ja det var bra du sa, for det tenktejeg å spørre om. Er det mye kids på konsertene deres? Jeg husker noen KarpeDiem-konserter fra mine yngre dager, og da var det ikke mange over 17 ilokalet.

Freddy: Ja, det er kids, og så er det damer i førtiåra og såer det alle andre. Alle mulige folk kommer og ser. Det er veldig kult.

Camara: Men vi jentene i bandet blir jo litt sånn “ah, de erjo gutta våre!” når det kommer småjenter bort. Det blir et slags eieforhold deraltså, jeg må innrømme det.

Hva med dere gutta da, er dere overbeskyttende ovenfor koristene deres?

Stefan: Det var en fyr i en tank-top en gang, han var sleskog prøvde seg så jævlig på Camara. Det var ikke kult. Men jeg tror ikke jeg fårlov til å fortelle om det egentlig.

Perfekt bussmusikk

Men tilbake til skiva deres. Jeg såThom Hell på platekompaniet for noen uker siden, og han gikk og rettet på sineegne skiver i hylla. Gjør dere det?

Freddy: Hææ, nei? Det er jo litt sykt. Haha, nei vi gjørikke det, det er rart nok å ha en skive ute i det hele tatt.

Camara: Ja, jeg blir så utrolig flau når venner av meg sierat de har kjøpt plata eller setter den på når jeg er der. Jeg vet ikke hvorfor,det er jo ikke fordi jeg er flau over musikken, men det blir bare så kleint.

I forhold til selve plata da, hvaføler dere om den?

Freddy: Vi er fornøyde. Det er en bra plate. Passer perfektpå vors.

Fredrik: Eller i bilen!

Freddy: I så fall må det bli i bussen, man skal ikke kjørebil.

Jasså, lukter jeg et engasjement her?

Freddy: Ja, det kan du vel si. Det er klart at det er viktigå levere et budskap, si noe med musikken sin. Gripe sjansen når du har folksoppmerksomhet til å si hva du mener. Spesielt når vi spiller på dagtid og detikke bare er party-party, da er det viktig å kunne gi noe dypere. De som ikkevil høre på slikt, de bare danser.

Hvordan vil dere gjøre tingfremover, hva er planen?

Stefan: Vi har alltid nytt materiale på gang, så det blirvel å jobbe med det. Fortsette å øve, fortsette å spille. Men neste gang vi gåri studio blir det nok mer kasting av materiale og forhåpentligvis en mer intensinnspillingsperiode.

Camara: Ja, denne gangen ble det veldig oppstykket, og såble vi litt tatt på senga.

Stefan: Ja, litt sånn “Oi, vi har platekontrakt! Oi, vi girut skive! Oi, vi tar med de låtene her!”

Freddy: Men det er deilig å ha den ute. Nå har vi denmusikken låst, vi kan bevege oss videre. Utvikle oss som band, finne nyeimpulser.

Bandøving hver søndag

Dere bor veldig spredt, noen i Oslo,andre i Tønsberg og så videre. Hvordan finner dere tid til å møtes og øve?

Camara: Vi øver hver søndag vi, klokka sju. Alle tar bussentil Tønsberg, det er bare å hive seg på timeekspressen og ta det som det er.

Men da bruker dere opp alle pengene fra platesalget påbussbilletter da?

Freddy: Vi gjør jo ikke dette for pengene. Du spiller ikke iband med tolv dersom du skal tjene på det, det sier seg selv. Dessuten er detså sinnsykt gøy å drive med dette og spille med hverandre. Hva skal vi medpenger?

X