Bårderline

Stemmeri hodet, frelseren Jonas Gahr Støre og den nye romanen til Bård Torgersen.Dette var noen av temaene som dukket opp da vi ba journalisten Bård Torgersenmøte forfatteren Bård Torgersen.

Bård Torgersen: La oss snakke om den nye boka di Maskinens Uerstattelige Deler. Hvorkommer ideen til den fra?

Bård Torgersen: Det var midt på natta, jeg lå i senga,tenkte på hva jeg skulle gjøre for å få ferdig slutten på den forrige romanenmin Det Siste Dyret. Plutselig hørtejeg en stemme, den messet og messet: Kjære deg, jeg hater dette landet. Jegsavner deg. Jeg skulle ønske jeg var sammen med deg, at jeg ikke var her idette drittlandet. Pikken min blir hard når jeg tenker på deg. Jeg har så lysttil at du skal stikke pikken min i munnen, suge, se på meg og smile. Stemmenfortsatte og fortsatte, ville ikke gi seg. Ikke det at jeg ville at den skullegi seg heller, for jeg forsto at dette kunne være materialet til en ny roman.

Bård Torgersen: Hører du ofte stemmer i hodet?

Bård Torgersen: På gode dager.

Bård Torgersen: Er det ikke plagsomt å bli fylt oppmed stemmene til folk som tydeligvis har sitt å slite med?

Bård Torgersen: Hvem har sagt at det skal være koseligå skrive? Jeg hører det jeg hører.

Bård Torgersen: For å være ærlig synes jeg dettestemmer-i-hodet-snakket virker som noe selvmytologiserende og romantisk crap.Fortell om den nye boka!

Bård Torgersen: Jeg hørte nettopp et intervju med PerPetterson hvor han fortalte at i skrivingen hans var det tabu å bruke ordenelengsel og vakkert. Han syns det ble for stort og pompøst. På baksiden av dennye boka har jeg nettopp brukt begge disse ordene for å beskrive hva som skjer.For hovedpersonen i den nye boka mi lengteretter noe vakkert. Kjærligheten. Hanhar lovet å sende penger til en dame han har møtt på den andre siden av jorda,som bor i et land som er mye fattigere enn hans eget, så hun kan komme til han.Men ute regner det, og han har ikke regnfrakk eller paraply, så han kommer segikke ut, og får seg ikke jobb, og så flytter feita og Hans inn i leiligheten.Og ting baller på seg. Det er et lumskt univers han befinner seg i, hvor hanikke føler seg trygg. Det forstår jeg godt. For det har han ingen grunn til.

Bård Torgersen: Romanen er kort, likevel tok det enstund å få den ferdig?

Bård Torgersen: Jeg sto fast midtveis. Klarte ikke årykke meg ut av sporet jeg hadde kjørt meg fast i. Så en høstdag pakket jeg medmeg pass og en t-skjorte, 20 timer senere sto jeg midt i Bangkok.

Bård Torgersen: Hva skulle du der?

Bård Torgersen: Jeg hadde ingen plan. I parkene i helebyen samlet det seg demonstranter som krevde at regjeringen måtte gå av. Jegdro med meg en av demonstrantene på en bar. Men han var så desillusjonert, taggog tagg. Ville ha tingene mine. Som ikke var mye. Bare en klokke. Den fikk han.Jeg stakk av fra ham og regninga, fikk en drosje til kjøre meg pokkerivold utav sentrum til et nattmarked, hvor alkohol og løsøre ble solgt av fattigfolktil fattigfolk over en lav sko. Jeg endte opp med å henge rundt med en fyr ibar overkropp og militærbukser som samlet på brukte veggur i plast, og damarkedet stengte tilbød han meg å kjøre meg tilbake dit jeg hadde praietdrosja. Men han endte opp med å rote oss fullstendig bort. Så da var det bare åstikke av fra ham også, begynne å gå på måfå. En bikkje begynte å følge ettermeg. Jeg liker ikke bikkjer.

Bård Torgersen: Dette er med i boka?

Bård Torgersen: Nei, bare følelsen av å være lost.Forresten, nå hører jeg kona rope:

Kone: Slutt å snakk så mye om deg selv, kan du ikke heller prateom meg?

Bård Torgersen: Rolig nå! Jeg har mye på hjertet.

Bård Torgersen: Som forfatter, si noe viktig ogavgjørende om verden vi lever i. 

Bård Torgersen: Før jul var jeg så lettlurt at jeg latil Barack Obama som venn på Facebook. Håp og forandringer. Jeg lot meg rivemed. Men jeg innser nå at det bare er plass til én frelser.

Bård Torgersen: Kristus?

Bård Torgersen: Nei, Johannes Gahr Støre.

Bård Torgersen: Men er han i stand til å redde USA?

Bård Torgersen: Antagelig ikke, han er vel for opptatti brainstorm-gruppa som klekker ut alle de gode utspillene til den rød-grønnealliansen her hjemme. Innskrenkning av ytringsfriheten. Ja til hijab ipolitiet. Og snart offentlig steining av ateister og tilhengere avevolusjonsteorien foran stortinget.

Bård Torgersen: Fortsett. 

Bård Torgersen: Jeg har gitt meg selv et oppdrag. Jegskal beskytte Dag Solstad mot seg selv og sensurere alle hans fremtidigedebattinnlegg og debattopptredener. Det ser jeg fram til.

Bård Torgersen: Rent praktisk, hvordan?

Bård Torgersen: Rett og slett forsøke å appellere tilmannens fornuft. Han er jo en stor tenker, så han kommer sikkert til å forståat det ikke er alt han skriver og sier som egner seg for offentligheten.

Bård Torgersen: Kan du anbefale leserne våre en bok?

Bård Torgersen: William S. Burroughs’ The Road To The Western Lands. Den er påen merkelig måte rørende, forvirrende og morsom. Et forsøk på å skrive seg utav døden og over i et evig liv. Jo, og Poetikkenav Aristoteles. Du finner fort ut at mannen ikke hadde lest særlig mye modernelitteratur.

Bård Torgersen: Noe annet vi bør få med oss?

Bård Torgersen: I går da jeg skulle hjem og gikk nedKarl Johan var det en dame som fulgte etter meg, snakket på gebrokkent engelsk,nappet meg i armen.

Bård Torgersen: Jeg trodde de var borte nå.

Bård Torgersen: Jeg også, men hun ga seg ikke. Masteog maste. Det rare var at hun lurte på hvilken blodtype jeg hadde. C, sa jeg.Så bra, svarte hun. Da kan du kjøpe min lever, eller nyrer, eller lunger, ellerøyer eller tunge. Det er opp til deg. Bare bli med ned i kjelleren der borte.Du får det du vil. Men du må ikke røre meg. Jeg skjærer ut innvollene selv.

Bård Torgersen: Det har jeg aldri opplevd.

Bård Torgersen: Ikke? Det var noe jeg fant på akkuratnå. Og hva med denne? Om ti år er jeg Norges mestselgende forfatter.

Bård Torgersen: Nei nei.

Bård Torgersen: Jo, det fant jeg ikke på. Shit, hør,nå er det ungen min som roper:

Unge: Går det an å ta selvmord i Tekken?

Bård Torgersen: Spør mamma!

Bård Torgersen: Alle har sitt. Og jeg mitt. Jeg harfått to beskjeder av redaktøren til dette intervjuet. Den ene var at jeg måttegre deg med håret. Den andre var om vi kunne flette inn noe om mote siden detteer et motenummer? Det første synes jeg er ivaretatt, så hva synes du egentligom mote?

Bård Torgersen:Jeg er forfatter og vi forfattere synes det er litt pinlig å uttale oss om noeså overflatisk som stil og klær, men ok. Jeg kan strekke meg til å si noe omhva jeg synes bør gjelde i litteraturen. Romanene bør bli kortere. Mye kortere.Direkte tekster. Gjerne mørke. Bena i helvete. Hodet i himmelen. Jeg trengertrøst. Gi meg trøst. Faen. Langt bak i hodet. Veldig lavt. Men likevel. Jeghører det. Noen sier at vi må slutte.

X