17. mai 2000, det er fest ved Frognerparken. På en gedigentakterrasse står rundt femti mennesker og skåler i champagne. Kanskjeikke så mye for fedrelandet, som for seg selv og hverandre. Hadde husetmed takterrassen tatt fyr nå, eller sunket i bakken, ville det settstygt ut for media i Norge og utelivet i Oslo. Her snubler KjetilRollnes rundt, og dytter borti flosshatten til Per Heimly, som faller ifanget på Thomas Giertsen, som søler en skvett champis påreklamedronningen Stephanie Dumont. Ut på denne terrassen entrerplutselig Pål Sletaune, kongen av norsk film, alle snur seg og alt blirstille. For noe som allerede virker som […]