Verden er ferdig. Historien er slutt, ingenting er nytt, alt er franchise og retro som resirkuleres og selges av datamaskiner. Vi lever for lenge til å være redde for døden, og det perfekte vi har bygget rundt oss har ikke lenger plass til det uperfekte mennesket. James Ferraros kunstneriske modus operandi har alltid vært noe sånt som å fordype seg i popkulturen og bite tak i lydene vi hører rundt oss hele tiden, for så å bruke dette som råmateriale til en mer abstrakt analyse av det dypt menneskelige, hva vi er opptatt av, hva vi frykter og hva vi […]
Du må være abonnent for å lese saken
Ved å bruke 1-trinns registrering eller at du oppretter en konto ovenfor, samtykker du til NATT&DAGs personvernerklæring.