Hvor er sannhetens voktere når den israelske propagandaen får flyte fritt i media, spør Nina Lillebo.
Da jeg var liten drømte jeg om å bli journalist. Jeg skulle sette en lyskaster på verdens mørke hjørner – fortelle historier som ikke ble fortalt, forsterke stemmer som blir stilnet. Jeg skulle ut i verden med pennen, jeg skulle være en sannhetens vokter. Jeg skulle jobbe i NRK.
På journalistskolen ble jeg voldtatt i fadderuka. Det har ikke noe med historien å gjøre, men det forklarer veiskiftet. Hvorfor jeg ikke ble journalist. Hvorfor jeg ikke forteller om Gaza innenfra i en redaksjonell avis.
Hvorfor ringer ikke alarmen?
De siste 16 årene har jeg sett hvordan clickbait artikler har tatt plassen til viktig journalistikk, og noe har forsvunnet på veien. Journalistene jeg så opp til, de som alltid gravde der det lukta svidd, hvor er de?
«Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.» Vær Varsom plakaten, punkt 1.5.
Jeg så FNs spesialrapportør for de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, under en pressekonferanse i mars si:
«Etter nesten seks måneder med israelske angrep på okkuperte Gaza, er det min plikt å rapportere om det verste av hva menneskeheten er i stand til». Rapporten konkluderer med at Israel begår folkemord i Gaza.
Så hvor er nyhetshjulet som skulle gått døgnet rundt de siste seks månedene hos NRK? Hvor er de store røde overskriftene? Hvorfor ringer ikke alle alarmer hele tiden?
Israel gjør akkurat som de vil
I Gaza er 140 journalister drept til nå. Husker du da 12 mennesker ble drept på kontoret til satiremagasinet Charlie Hebdo? Hvor er Je Suis Gaza nå? Kullona Gaza?
For å få høre om palestinske skjebner har jeg vært avhengig av nyhetskanalen Al Jazeera, som nå ved hjelp av Netanyahu sin nye lov blir kastet ut av Israel. Han mener de utgjør en sikkerhetstrussel. Den nye loven gir regjeringen myndighet til å beordre stenging av utenlandske mediehus som opererer i Israel, samt konfiskere utstyret deres hvis det antas at det utgjør «skade for statens sikkerhet».
Ikke bare gjør Israel akkurat hva de vil nå – de bestemmer også hvem som får lov til å rapportere om det. Hvorfor hyler ikke NRK?
Gir mikrofonen til IDF
I to uker terroriserte israelske styrker helsepersonell, pasienter og pårørende på Al-Shifa-sykehuset, hvor 30.000 fordrevne søkte tilflukt. Under de to ukene med terror fortalte de som klarte å flykte om rene henrettelser av sivile, men dette fikk jeg bare med meg fordi jeg leser aviser fra Midtøsten. I Norge var det stille.
Da IDF omsider trakk seg ut av sykehuset, kunne NRK rapportere: «IDF melder at de har drept en rekke militante palestinere og beslaglagt våpen og dokumenter. De beskriver operasjonen som svært vellykket».
I realiteten hadde israelske regjeringsstyrker drept flere hundre sivile og helsepersonell inne på sykehuset, som ble etterlatt i ruiner. Utenfor sykehuset lå kroppene til de drepte strødd. Uidentifiserte. Alene.
Den britiske journalisten og forfatteren Robert Fisk sa dette i sitt foredrag State of Denial: Western Journalism and the Middle East, i 2010: «Vår jobb som journalister, tror jeg, er å være nøytrale og upartiske på vegne av de som lider. Hvis vi hadde vært til stede ved frigjøringen av en av nazistenes utryddelsesleirer – ville vi gitt halve plassen i historien vår til en SS-talsmann? Nei. Vi ville snakket med de overlevende».
Men NRK gir mikrofonen til IDF. Operasjonen var «svært vellykket».
Falske historier og sviktende bevis
Da Israel i februar kom med rapporten som skulle bevise systematiske voldtekter 7.oktober inneholdt den hverken bevis eller vitner, og ingen fikk innsyn. NRK vinkler likevel sitt store nyhetsoppslag på Israels påstander. Samtidig viser NRK til The New York Times’ (NYT) artikkel «Screams Without Words» som en sikker kilde. NYT-saken ble allerede i januar revet fra hverandre grunnet manglende bevis. Ikke bare var saken skrevet av tidligere IDF-soldat Anat Schwartz, som aldri har jobbet som journalist i sitt liv; kilden som kunne ‘bekrefte’ ‘systematiske overgrep’ heter Shari Mendes, er arkitekt og har ingen medisinsk bakgrunn.
I sitt «journalistiske arbeid» samarbeidet Scwartz med Zaka, en privat ultraortodoks redningsorganisasjon som har mishandlet bevis og spredt flere falske historier, blant annet om at Hamas halshugget babyer og kuttet et foster ut av en kvinnes kropp. Zaka er hverken utdannet rettsmedisinere eller kriminaleksperter. «Når vi går inn i et hus, bruker vi fantasien,» sa Yossi Landau, senior Zaka-tjenestemann. I beskrivelsen av gruppens arbeid 7. oktober sa han: «Kroppene fortalte oss hva som skjedde, det var det som skjedde».
Se for deg denne rettssaken.
Allerede 6. februar i år skrev Klassekampen om det interne opprøret i NYT over hva de ansatte kaller «pro-israelsk dekning og mangelen på bevis». Likevel bruker NRK «Screams Without Words» som en sikker kilde i sin artikkel 22. februar.
Hvor er sannhetens voktere når den israelske propagandaen får flyte fritt i media?
Kvinner er spesielt sårbare under krig og konflikt. Påstander om overgrep må tas alvorlig – kildene også. NYT-saken er ikke en sikker kilde, likevel kan overgrep ha funnet sted, men hvor er det samme engasjementet for de palestinske kvinnene?
Da FN 19. februar la fram sin rapport om grove seksuelle krenkelser av palestinske jenter og kvinner i fangenskap, var allmennkringkasteren stille.
«For all del, NRK, la det svinge!»
I seks måneder har jeg og vennene mine konstant måtte henge på NRK for å rette opp nyhetssaker som skriver at palestinere er «døde», ikke «drept». Vi må påpeke at det har vært «israelske angrep på sykehus», ikke «kamper på sykehus». At «leger og sivile har blitt drept», ikke «terrorister». Nå er likene av 310 mennesker funnet i massegraver utenfor Nasser sykehuset i Khan Younis. Noen bakbundet. Men the show must go on.
Vibeke Fürst Haugen vil ikke råde EBU til å utestenge Israel fra folkefesten Eurovision. Israel har på seks måneder drept over 34.000 palestinere. Over 14.000 var barn. Rundt 10.000 er savnet i ruinene. Over 77.000 er skadet. De kan ikke dra på sykehuset fordi Israel har bombet alle. Men for all del, NRK, la det svinge! Mens over to millioner palestinere blir sultet og stengt inne.
«Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Vær Varsom plakaten, punkt 1.4.
Kanskje flere hadde vært ute for å demonstrere i gata om de visste hva som faktisk skjer i Gaza.
Og det er pressens ansvar.
Selv ti år gamle meg visste det.