Prisen for Årets verste stemme gis til en person eller gruppe som i kraft av sin deltagelse har senket nivået på norsk offentlig debatt. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er håndplukket av NATT&DAGs redaksjon.
De er alle vinnere! Men én av tre går av med prisen, og hvem det blir bestemmer våre lesere. Avgi din stemme nederst i saken!
Se alle de nominerte til Osloprisen 2023 her.
Danby Choi
Hadde Danby Choi bare vært en prinsipiell og ensformig kulturkriger overbevist om at en raus ytringsfrihet kan åpne sannhetens porter, ville vi opplevd ham som et slags tilskudd til den norske offentligheten. Problemet er bare at Chtreneroi altfor ofte fremstår som en selvsentrert statusjeger som bare vil dytte trynet sitt inn i tv-skjermer, debattflater og hvor enn han kan på sosiale medier. I veien for sannheten kommer selvsagt også hans notoriske entourage av dømte seksualforbrytere.
Neida, vi skal ikke være usaklige. Choi har beklaget at han laget en TikTok-video med en kompis som er dømt for seksuell omgang med barn, hvor narrativet var at den dømte ble kansellert. Vi tar beklagelsen på alvor.
I den lange beklagelsen publisert på Facebook og Twitter, sier Choi at han har utvist dårlig dømmekraft, og argumenterer for at den seksuelle lavalderen bør senkes.
Er det rart vi mener Danby Choi fyller hovedkriteriet for å bli nominert til Årets verste stemme? Er det noe Subjekt-redaktøren har gjort dette året, er det å senke nivået på offentlig debatt – med bok, kommentarer, Facebook-poster, egen blogg og TikTok-videoer. Han har gjort det med verdens enkleste oppskrift: Overdriv og skap blest rundt alle småsakers nyhetsverdi som passer inn i narrativet til Redaktørens karriere.
Alt du behøver er én klage. Én klage til diskrimineringsnemnda – og Subjekt-redaksjonen velter stoler og bord i Thorvald Meyers gate. Hva kan det være nå? Norsk kviseungdom som reagerer på Acne-skjerf? Downs syndrom Norge som reagerer på ned-knappen i heisen? Eller noen – én person – som har klaget inn Black Friday til Diskrimineringsnemnda? Ja, 9. november fikk nemlig redaksjonen i Subjekt vite at det var sendt inn en klage til Diskrimineringsnemda om at Black Friday kunne oppfattes støtende. Det er klart det må bli sak – her har jo den woke venstresiden åpenbart gått for langt!
Samme mønster ser vi i Chois beklagelse for TikTok-videoen, som også skalinn i en choisk kanselleringsfortelling: «skyldspørsmål og straffeutmålinger avgjøres i retten, ikke gjennom gatejustis og kanselleringskultur», skriver han. Choi understreker imidlertid samtidig at han visste at Hordnes er dømt i tingretten for «grov seksuell omgang med barn». Er det kansellering hvis man sier at vi ikke er så gira på at Hordnes skal blafre rundt i offentligheten for å lage dårlig humor på offerets bekostning?
Choi skriver også at «selv lovbrytere, om ikke særlig lovbrytere, fortjener en god kompis.» Som om den eneste måten å være kompis på er å kle barnepulere i offerdrakt. Du skal være bra desperat etter kanselleringsnarrativer for å finne på de greiene her!
Chois erobring av norsk offentlighet har ellers vært brolagt av slapt redigerte og polariserende debattinnlegg uten korrekturlesning fra skribenter som ikke får publisere andre steder. Eller, som man sier i Subjekt: kansellerte skribenter. Hva dette kanselleringsbegrepet egentlig rommer er faktisk et vesentlig spørsmål.
Vi har et tilfelle fra nyere tid: En skribent fikk refusert en tekst i Klassekampen fordi analysen «ikke satt helt». Subjekt publiserte med glede (det handlet jo om den woke venstresiden), og fikk også inn en liten anklage om kansellering i Klassekampen: «Hva sier det om ytringsrommet i Klassekampen, at redaksjonen avviste denne kronikken.»
Ja, hva sier det egentlig? Kanskje sier det noe om at enkelte aviser fortsatt håndhever en redaksjonell linje for hva man anser verdig publisering?
Danby Choi er en stor mytebygger, og en dårlig sannhetssøker. Han kunne sikkert vært en fin fyr han, kanskje til og med en ressurs for samfunnet. Og hvem vet, kanskje er det enda håp, selv om det for øyeblikket ser mest ut som han sklir med glatt såpe ned et skråplan med stadig skarpere vinkel.
For øyeblikket får han litt for ofte Dronningen av meningstomme onelinere med linjeskift, Selma Moren, til å se ut som en gudebenådet intellektuell.
Cato Husabø Fossen
Cato, Cato, Cato. Kuken som radbrekker og voldtar demokratiet. Ja, for alle vet at demokratiet er en kvinne. Og kommunikasjonsrådgivere er voldtektsmenn.
Cato Husabø Fossen er kommunikasjonsrådgiveren som har spunnet Høyres fortelling om Erna Solbergs aksjeskandale. Han er altså ikke bare ansiktet på at lugubre og annenrangs journalister endevender politikken som kommunikasjonsrådgivere for høyere lønn og anseelse – han er også ansiktet på årets store trend blant norske politikere: Å ødelegge tilliten det norske folk har til jobben de gjør.
Cato selv har uttalt til Morgenbladet at mange «overvurderer våre strategiske evner». Men vi overvurderer hvertfall ikke Cato Husabø Fossens evne til å trenere informasjon.
Cato jobbet i flere år som politisk journalist. Her avdekket han blant annet at Jonas Gahr Støre, den gang som Ap-leder og stortingspolitiker, hadde noen penger investert i et aksjefond som videre hadde investert i privat eldreomsorg. Dette ble avslørt mens Gahr Støre drev valgkamp og fortalte om at eldreomsorgen ikke måttes drives av private, men at det er og bør være statens ansvar å holde de gamle i live mot sin vilje.
Var ikke Cato interessert i å granske aksjeandelene som allerede på denne tiden preget Erna Solberg og Sindre Finnes’ privatøkonomi?
Trenerte Cato informasjon som påvirket valget? Tja, vi skal ikke mer enn å insinuere, som vi allerede har gjort. Men Cato, som tross alt har jobbet i Dagsrevyen og Politisk kvarter, vet et og annet om hvordan agenda settes i en nyhetsredaksjon. Han handlet nok helt uten strategiske baktanker da han ga pressen en «detaljert» pdf det ikke gikk an å søke i. Samme dag som Nobels fredspris ble delt ut. Og på en fredag, når pressen allerede er på vei ut på fylla.
Eller hva med å sette løpet slik at nyheten om at Erna Solberg fortsetter som Høyreleder og statsministerkandidat før kontroll- og konstitusjonskomitéen konkluderer etter høringen tirsdag 7. november? Også et spekulativt løp som på ingen måter bygger tillit til Høyre, Erna Solberg eller norske politikere.
Men allikevel – Cato som verste stemme? Gjør han ikke bare jobben sin? Det er da Erna Solberg som ikke klarer å gjennomskue en løgner av en ektemann, det er da hun som åpenbart er en elendig menneskekjenner, og som i retrospekt har utgjort en fare for landet hver gang hun har håndtert løgnere og maktkåte typer som Putin og Trump (som hun forøvrig omtaler som en vanlig mann med humor – ikke helt ulikt Finnes selv, kan vi tenke oss). Cato gjør jo bare jobben sin! Og ja, ganske riktig, han gjør jobben sin. Han gjør jobben sin med bravur. Men jobben hans er blitt en profesjon som sakte men sikkert utraderer tilliten til politikerne.
Emilie Enger Mehl
2023 har vært et elendig år for norske politikere. Simultant med de mange og alvorlige habilitetssakene har justisminister Emilie Enger Mehl klart å bli fanebæreren for politikernes tiltakende tilbakestående adferd. Finnes det i det hele tatt noe menneskelig der? Har hun noe substans bak masken av generiske forklaringer? Har hun besvart ett spørsmål gjennom hele 2023? Ikke som NATT&DAG har registrert.
Enger Mehls 2023 har vært så dårlig at NATT&DAG har savnet den kaotiske perioden med fem Frp-ere som justisministre mellom 2016 og 2020. Mange av dem selvsagt idioter.
Året begynte med at Enger Mehl fikk overlevert rapporten Politi og rolleforståelse: Forholdet mellom politiet og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) den 11. januar. De siste årene har det kommet frem en rekke problematiske bindinger mellom politiet og NNPF. Utvalget konkluderte blant annet med at mye av politiets kompetanse og håndhevelse på rusfeltet kommer fra NNPF, og at det er et «demokratisk problem, og et rettssikkerhetsproblem, når politipraksis og politipolitikk utvikles av ildsjeler i en privat forening, framfor å forankres og styres av ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt.» Det var imidlertid ikke NNPF som skulle klandres i rapporten, men politiet sentralt: «Politiet kan og skal holdes ansvarlig for hvordan alle sider ved rollen som voldsmonopol og døråpner til straffeapparatet håndteres.»
Mehl har likevel vist liten eller ingen vilje til å granske politiets strukturer grundigere. I et intervju med Nettavisen, som blant annet konfronterer henne med dette, sier hun heller at det er synd at andre partier på Stortinget bruker anledningen til å så tvil ved politiets tillit.
Ja, Gud forby at noen konstaterer at tilliten til politiets arbeid synker. Og når folk begynner å tvile insisterer Mehl: «Politiet i Norge har høy tillit i store deler av befolkningen, og det må vi hegne om. Vi må være med på å snakke opp den tilliten.» Ok, så løsningen til Norges justisminister er å endevende forholdet mellom statsmakten og borgerne? Det er ikke utøverne av voldsmonopolet sin oppgave å gjøre seg fortjent til tillit – det er borgernes plikt å ha tillit til politiet? Smart retorikk fra en justisminister, dette!
Men med en slik heroisk innsats for å verne om politiets tillit har hun vel i det minste en høy standing blant politifolk, og sørger for at politiet i det minste er robust og solid rustet for å håndtere organisert kriminalitet?
Neida! Grasrota i politiet mener Emilie Enger Mehl ikke forstår situasjonen politiet står i, at hun ikke er interessert i å lytte og rett og slett ikke er en god leder for politiet.
Er det ikke utrolig å ha en justisminister som for all del ikke vil kritisere politiet, men som allikevel blir mislikt av politiet?
Hvorfor, kan man spørre seg. Mehl er lysende intelligent, men sosialt rimelig tilbakestående. Det er noe maskinelt over måten hun trår frem i verden. Hun er et direkte resultat av den politiske profesjonaliseringen som både ødelegger politikken og menneskene som arbeider med den.
Avstemningen er avsluttet
*Noen opplever problemer med å stemme på Årets verste stemme. Vi jobber med å løse problemet. I mellomtiden kan du stemme på de nominerte i andre priser: