Anmeldelse av koronatest: – Jeg sprer mitt spytt ærefullt utover legekontoret

Veldig dårlig, men mest bra.

b
a

«Å TESTE SEG» er en normal aktivitet for sportsutøvere, hypokondere og seksuelt aktive. For oss andre er det uvant å benytte seg av denne legeindustriens løgndetektor. Kina-viruset har gjort at vi som befinner oss i denne minoriteten har måttet ta turen til legen selv ved de minste symptomer for å bli utsatt for en slags lobotomi light – spesielt hvis vi har planer som involverer å være i nærheten av andre mennesker.

Da det gikk opp for meg at bygda jeg skulle på norgesferie til hadde NULL smittede, og en gjennomsnittsalder på 75 år, kom jeg plutselig på at jeg hadde danset tett med opptil flere personer utenfor et utested natten i forveien (snikskryt, red.anm). Etter at bakrusen hadde lagt seg, og jeg skjønte at angsten for å ta livet av noen kom til å vedvare ferien gjennom og enda et par uker etter, sveivet jeg opp modemet på min world wide web-maskin og booket en test. Den oppmerksomme leser vil kanskje merke seg at dette nylig har funnet sted, i og med at det å teste seg for korona ikke ble demokratisert før for et par uker siden.

JEG SKJØNTE IKKE før etter at jeg hadde gått av T-banen at det kanskje ikke var det lureste reisealternativet til Hasle, der teststasjonen befant seg. Fantasien om premier etter overstått test – lykketroll, sjokolade eller bare et varmt smil fra et menneske med skyhøy utdanning – var antakelig for oppslukende.

Det hersker liten tvil om hva som foregår inne på dette legekontoret ut i fra dekorasjonen foran inngangen. Det ser ut som et radioaktivt juletre. De vennlige illustrasjonene på brosjyrene som er hengt opp på døra har desverre ikke mye beroligende effekt i konkurranse med gul teip og uhyggelige skilt. Jeg ringer på videoringeklokka og får beskjed om å vente til noen kommer og henter meg.

KORT TID ETTER åpnes døra. Jeg mener bestemt å huske at en tykk, hvit røyk veltet ut, akkompagnert av industrielle alarm-lyder, men det kan hende jeg tar feil. Uansett er det en person i full hazmat-dress som sier «hei» og «god dag», og ber meg om å vaske hendene med håndsprit, og deretter stige inn. Det er her all statistikken kommer fra, tenkte jeg, og følte meg brått liten. Kødda, jeg følte ingenting da jeg tenkte det.

LES OGSÅ: SØNDAG SUMMARUM: Laila, #huninvesterer, guttastemning og Astrid S er MINDBLOWN!

Legekontoret er det mest sterile rommet jeg noensinne har oppholdt meg i. Alt er hvitt, og det er helt tomt for interiør eller dekor. Den vennlige, småpratende hazmat-personen får meg til å tenke på et sitat fra en eller annen samtidsforfatter eller noe. Ifølge den ugooglebare, offentlige personen kommer ikke fremtidsdystopien til å se ut som i cyberpunk-filmer, men heller som en Apple-reklame. Maktovertramp vil manifestere seg i glatte app-brukergrensesnitt, der de vennlig ber deg om å oppgi all autonomi i bytte mot at du får se hvordan du kommer til å se ut hvis du bytter kjønn.

JEG BLIR BEDT om å sette meg ned. Jeg får noen instrukser fra hazmat-personen jeg først nå ser at er en kvinne og ikke en ung mann, og før jeg vet ordet av det får jeg en lang q-tips så langt inn i nesa at jeg er sikker på at den kiler borti delen av hjernen som administrerer nysing og min kjærlighet for ramen (det river i nesa når man suger inn den suppedampen, ass!). Jeg sprer mitt spytt ærefullt utover legekontoret, mens hazmat-kvinnen prøver ikke å se ut som hun synes det er en drittjobb.

Deretter kommer det en ny q-tips, denne gangen ned i matrøret. Jeg brekker meg høflig og sier at det ikke er noe stress. Øynene er fylt av tårer. Hazmat-kvinnen smiler medfølende. Noe hun sikkert har gjort femten ganger tidligere den dagen, allerede.

JEG FÅR INGEN premie, men jeg får en bruksanvisning for hvordan jeg skal sjekke testresultatet. Den kan jeg sikkert stolt vise til barnebarna mine som kommer til å være drittlei av å høre om koronaviruset på et eller annet tidspunkt.

Så langt en svært god opplevelse, alt tatt i betraktning. Raskt og greit. Det eneste som trekker ned det å bli testet for korona er brukervennligheten på helsenorge dot no, nettsiden man sjekker resultatet sitt på. Testresultatet skal komme innen to døgn. Jeg oppdaterer innboksen stadig vekk, mens avreisen til den forhåpentligvis ikke snart utryddede bygda nærmer seg. Så, av ren kjedsomhet sjekker jeg hovedmenyen, der de har en adskilt knapp der testresultatene ligger.

Der lå det, og det hadde kommet godt innenfor den estimerte ventetiden. Svaret: positivt. Bygda lever i beste velgående, takket være fylleangsten min.

Denne teksten stod først på trykk i oktoberutgaven av NATT&DAG.

LES OGSÅ: Slik sparte Marianne (22) 120 millioner til en Formel 1-bil