Bulmboys: – Trondheimsbølgen kommer!

Trondheimsrapperne i Bulmboys gjenoppliver en lokal raptradisjon som har ligget brakk. Nå gir de ut albumet Ukjent hav og sikter nasjonalt.

b
a

– På det meste var vi seks artister, men folk fant ut at det ikke er deres greie og falt fra. Så nå er det vi tre som står igjen. Som de tre Migos.

Isak Wangberg befinner seg et eller annet sted i Trondheim. Akkurat nå filmer han seg selv med telefonen nedenfra fra en vinkel som er litt kjip. Vi snakker om trøndersk rap, og hvorfor kulturlivet i Trondheim er så kjedelig, men egentlig snakker vi om rapgruppa hans, Bulmboys. Han er den med den mørke stemmen. 

VANLIGVIS LYDER han artistnavnet Swang. To andre, Emil Gaare Grøvlen og Salomon Thorvaldsen, med respektive aliaser Grif og Xalo, følger med på videosamtalen fra hver sin PC. Sammen utgjør de Bulmboys, rap-trioen som er i ferd med å gjøre Trondheim kult igjen.

25. mars slapp de albumet Ukjent hav. Det er den andre utgivelsen Bulmboys, som har verken plateselskap eller management i ryggen, velger å kalle album. I tillegg har gutta, som er født i 2001, sluppet to EP-er. BULM kom i fjor sommer, BB$ i 2018.

Tittelen på det nye albumet beskriver de slik:

Xalo: – Trondheim er ukjent. Hav er en metafor for landsskapet. Trondheim er et ukjent landskap. 

Vi snakker på videochat, litt på grunn av corona, litt på grunn av vi befinner oss i to forskjellige byer. Grif sitter i et mørkt rom og er nesten usynlig, men lar høre fra seg når Swang snakker seg bort. Xalo sitter med hettegenser og er mest interessert i smågodtposen han har foran seg.

Og det er wavy? Det kommer en bølge?
Xalo: – Ja, waven kommer, ass. Haha! Det hadde jeg ikke tenkt på engang.

DET ER NOE rart med Trondheim. Størrelse og ung og student-preget befolkning til tross, kulturlivet i byen er milelangt bak Oslo og Bergen. Er du interessert i kunst, uteliv og musikk, flytter du ikke til Trondheim – med mindre noen betaler deg veldig mye for det. Å forvente at Trondheim skulle være på nivå med de to større byene, hadde kanskje vært mye å forvente. Men langt bak?

EN TRIST INDIKATOR på situasjonen er ståa i hiphop-scenen. Sjangeren er en av de største, om ikke den største blant unge i Norge i dag. I 2020 er så godt som all populærkultur påvirket av hiphop. Men mens det stadig kommer nye rap-artister fra Oslo, Bergen, Stavanger og Horten (!) har det vært stille fra trønderhovedstaden siden Shitrich slapp albumet Makka Nykinen i 2014. Etter det har Trondheims-rappere enten holdt kjeft, rappet på engelsk, eller dyrket undergrunnsscenen uten åpenbare ambisjoner om å nå ut så veldig mye bredere enn strekket mellom Ila og Lademoen.

Så dukket noen 17-åringer opp.

– Vi drev og freestylet litt på ungdomsskolen inne på musikkrommet. Og vi hadde alltid syntes musikk var fett, så vi tenkte hvorfor ikke gjøre en greie ut av det? Så satt vi oss i stua til en kompis.

Og så gjorde de en greie ut av det. 

I 2018 SLAPP Bulmboys albumet Øst For Ælva. Utgivelsen er en hyllest til hele Østsia i Trondheim. Samme del av byen fungerte som sentrum i Shitrich og hans legendariske, tidligere gruppe, Bromstad Billionaires, sitt musikalske univers.

På låta «Rettsia av byen» ramser Bulmboys kynisk nok opp nesten alle bydelene øst for Nidelva: «Du veit det e Buran, Rosenborg og Korsvika / Æ snakke ‘vollan, Svartlamon, Brundalen og Bromstad!», rapper Grif. Mens Unge Tho, som er blant de som har gått ut av gruppa nylig, passer på å nevne også Lade og Charlottenlund i sitt vers.

LES OGSÅ: Hjemme hos Bromstad Billionaires

Hvordan ble dere akkurat Bulmboys?
Swang: – Vi drakk vilt mye Bulmers en sommer. Så var vi én gjeng, så en annen gjeng, og så ble vi én gjeng. Vi er pluss-minus 20 stykker totalt.

Grif: – Og så hørte vi veldig mye på «Bulmers» av Arif og Unge Ferrari.

Imaget opprettholdes ved stadige poster på sosiale medier fra fester eller studio-sessions, eller den salige, og i hiphopen sedvanlige, blandingen. Ofte står flere gule Bulmers-flaske på bordet. Men som alle som har drukket mye cider i en periode vet – det går an å bli lei.

Xalo: – De burde komme med noen nye smaker og farger, ass. Helt ærlig. 

Grif: – Bulmers blåbær, Bulmers fersken, Bulmers sitron …

Swang: – Mango, bro! 

Grif: – Bulmers vanilje!

ØST FOR ÆLVA ble spredt i lokalt i 2018 og 2019. I en periode var det visstnok umulig å dra på hjemmefester i visse deler av Trondheim uten at noen satte på «Gatesport». I dag har den 250 000 lyttinger på Spotify. Ganske OK tall, tatt i betraktning at den var en ren lokal hit. Nå sikter Bulmboys høyere.

Det nye albumet beskriver de som en «spilleliste, bare at et album av én artist» – hva nå enn det egentlig skal bety – og trekker fram at de er inspirert av alt fra metal («Bæde/Bæst)» til … Åge Aleksandersen?

Xalo: – Hvilken sang er Åge Aleksandersen? 

Swang: – Bro!

Grif: – Den kommer ikke på det albumet her, da!

 

Se dette innlegget på Instagram

 

25. Mars🐬 Let’s turn up🥂

Et innlegg delt av @ bulmboys

NEIVEL. Men det gjør låter inspirert av 80-talls synth-pop med drivende, jappete basslinjer («Ruteknusing m/ unge tho»), og det gjør også melodiøse autotunede svisker, sånn som man forventer fra hiphoputgivelser i 2020 («2/3 Uka»). Fra før har de en ganske vellykket russelåt på baken, som de laget på vegne av russekullet på skolen, der hedonismen glir over i ren dødsforakt: «Chafterski, klar for å dø / bakken her servere mæ to typa snø».

Apropos russetid, og apropos død: de er ikke bitre for at russetiden ser ut til å bli avlyst på grunn av korona-viruset. 

– Det er selvfølgelig kjipt, men vi gjør jo alt det vi hadde gjort i russetida hver helg uansett, sier Grif, som også er produsenten i gruppa. Stefaren jobber i musikkstudio, og Grif har i teorien hatt tilgang til proft utstyr der, men han har aldri følt seg helt komfortabel med det. Bulmboys-musikken blir til ved hjelp av et midi-keyboard, en mac og plug-in-en Omnisphere «som har 16 000 ulike lyder!», og et stort antall Youtube-timer. Også Xalo har så smått begynt å lage beats.

SJANGERLEK til tross, en gjennomgangsmelodi er nettopp melodiene. De er av den ukompliserte sorten, catchy på en barnesang-aktig måte. Ikke helt ulikt en viss Moncler-bekledd rapgruppe som i likhet med Bulmboys er opptatt av tilværelsen som ung småkriminell mann i Byen. Både 612 og Undergrunn er naturlige referansepunkt for Bulmboys musikalske univers, men Bulmboys tok til motmæle da NATT&DAGs journalist, på Twitter, trakk frem likheten til 612 i forbindelse med singelslippet «Hazy».

Xalo: – Har 612 copyrighta norsk sommer-trap?

Det høres ut som at soundet deres har blitt en del påvirket av 612.
Grif: – Den ser jeg ikke ass. 

Hva har den blitt påvirket av da?
Grif: – Mye amerikansk. Lil Uzi Vert og A Boogie Wit Da Hoodie. Og Young Thug, da. Young Thug er det beste som har skjedd. 

Swang: – Jeg synes det er facka at med en gang noen lager en sommersang, så er det 612. 

Xalo: – Det er mange som sier det. Om Undergrunn også.

Er dere fans av 612, da?
Swang: – Masse av det er bra.

De anser ikke trønderdialekta – som tradisjonelt ikke direkte oser kulhet – som et hinder. I et intervju med Adresseavisen argumenterte de at hvis folk takler å høre på bergensk, så takler de trøndersk også.

Swang er smått oppgitt. 

– Folk har fått for seg at trøndersk høres corny og høkkert (usofistikert journ.anm) ut.

Hvem har fått for seg det?
– Oslofolk. 

Grif er ikke helt enig i det er oslofolket sin feil.

– Vi har jo flest lyttere i Oslo?

Faktisk er de ikke helt uenige i premisset, at trøndersk kan høres både corny og høkkert ut. Det har også gjort nettopp det i mye trøndersk rap fra 2000-tallet.

Swang: – Hvis du hører på Sørsia Gerilja, Shitrich og sånn der, så er det en helt annen sound enn vår.

Grif: – Ja, vi lager musikk for vår generasjon.

IKKE BARE HAR tidens (nid)elv rent gjennom Trondheim siden sist, med de implikasjoner sånt naturlig nok har for lydbilde – også språket Bulmboys bruker skiller seg fra tidligere Trondheims-utgivelser. Det er penere enn det man er vant til å høre fra trønderske rappere.

– Det har vært for bredt, sier Grif. 

– Det har vært uttpå siiiian hær og ska snakk som «ekte trøndera», etterligner han. Det går ikke.

Swang: – Selv om jeg er fra byen er det ofte jeg ikke skjønner hva Shitrich sier, det skal jeg ikke legge skjul på.

Xalo:– Vi får det til å høres nokså forståelig ut sammenligna med folk som har gjort det før oss. Da blir det litt enklere. Og så bruker vi mer slang som er kjent over hele landet.

Er det noe dere gjør bevisst?
Swang: – Vi bare snakker sånn, ass.

Xalo: – Vi er jo fra Trondheim sentrum.


FOTO: Fotosamfundet

DET ER JEG også. En gang i tida var Trondheim en hiphop-by. Var det ikke det, da? Det fantes en haug med artister, og til og med en egen hiphopfestival.

Å være hiphopinteressert og vokse opp i Trondheim på 2000-tallet handla i stor grad om å dra til byen hver lørdag for å låne CD-er på biblioteket. Trondheim Folkebibliotek hadde en stor og – har jeg innsett mange år senere– bemerkelsesverdig velkuratert samling.

Det var alltid litt spennende å dra inn til musikkavdelinga. De fleste som hang der var voksne menn som gikk stille mellom hyllene og lånte store bunker i gangen. Og så var det ikke masse unger overalt som på resten av biblioteket. Det bakverk. I etasjen under lå kaféen som lagde byens beste (og største) kanelboller. 

RAP-AVDELINGA var ikke stor – pop, jazz og klassisk opptok de fleste hyllemeterne – men den var best. Blant rap fra New York og Houston og R&B fra Atlanta og Baltimore fant man også noen trønderske skiver. Ikke mange, men likevel: I sekken sammen med Paid in Full av Eric B & Rakim, Eazy-E («Visste du at Eazy-E døde av AIDS?») og G-Unit-mixtapes (ja!) lå Sørsia Gerilja, Gode Ord Dør Sist og Fremmed Rase. Skivene ble med hjem, der de ble matet inn i familiens stasjonære PC og rippa til iTunes eller Winamp.

I tillegg fantes Urørt.no, der noen av de litt eldre gutta fra skolen lasta opp cyphers. Tekstene handlet om å pule mødre og banke folk fra andre deler av byen. Én linje har brent seg fast på hjernen: «Hvis du battle mæ i hooden din, så blir det borteseier / mordi e en skorstein, æ e en feier».

Da du så dem i nabolaget kjørte de moped og var skumle.

PÅ YOUTUBE lå låter av Bromstad Billionaires, som med over-the-top tekster om å (f.eks.) dope ned unge jenter, autotunet vokal og beats basert på Europes «The Final Countdown», og «Whatever You Like» av T.I., definitivt måtte regnes som en guilty pleasure. Selv om et tidlig stort musikkøyeblikk for mange var da «Kakk opp (Remix)» ble spilt på skoleballet, som – måtte vi motvillige innrømme – kveldens eneste bra sang. I tillegg til «GZ and Hustlas» av Snoop.

MYE AV DENNE lokale raptradisjonen har gått tapt. Myspace er dødt, hiphopnettstedet og -forumet Kingsize.no er en saga blott, og de obskure, superlokale låtene ligger ikke på Urørt lenger. I disse dager er det mang en .mp3 som dør en stille død et eller annet sted på en for lengst glemt harddisk.

Og der musikken ikke gikk tapt gikk artistene videre i livet. Soinner’n i Bromstad Billionaires er stipendiat i organisk kjemi ved NTNU. Shitrich forsvant fra raderen kort tid etter Makka Nykinen (men ryktes tilbake snart). T-Fuzz fra Gode Ord Dør Sist rota seg inn på Trøndelag Teater og den offentlig finansierte kulturverdenen, og ble mer en slags monolog-basert slam-poet heller enn en hiphoper i tradisjonell forstand. Sørsia Gerilja peaka i 2005.

Trondheim har ikke noe NMG/G-Huset eller Vibbefanger, sånn som Bergen har. Ingen Nora Collective eller SDKT Entertainment som i Oslo. Ikke noe STVG Kartell som i Stavanger.

LES OGSÅ: Slik ble Stavanger en hiphop-by

Har generasjonene før dere vært for dårlige til å bygge opp noe varig?
Swang: – Ja, det er vel noe med det. Det er ikke noe ordentlig hiphop-kultur i Trondheim.

Faktisk har Wonder the Boy fungert litt som mentor. Han kjenner bransjen litt fra før, og gir råd om hvordan de bør gå frem i møte med festivaler, media, sånne ting. Wonder the Boy er like gammel som Bulmboys – han blir 19 i år. Det illustrerer et av problemene ganske tydelig. Få rollemodeller. 

Det vil Bulmboys gjøre noe med.

Grif: – Vi gir folk en mulighet til å tenke mer kreativt, og begynne med musikk.

Swang: – Resten av folk i Trondheim går rundt i sin egen lille boble og tør ikke å åpne seg. De tør ikke å gjøre ting. Alle bare gjør som foreldrene sine og søsknene. Lever det samme A4-livet. Jeg er ikke keen på det, ass! Nope! 

Swang: – Det er jævlig kjedelig at folk ikke skal kunne åpne seg, hvis det ligger en personlighet der inne som ikke er A4, hvorfor ikke bruke den?

Grif: – Det er viktig å utforske litt, hva man selv føler er greit og ikke. 

Swang: – Man er mer åpen i Bergen og Oslo, det har vi merka.

LES OGSÅ: Vi inviterte oss hjem til Shitrich

BULMBOYS SIN MUSIKK appellerer til mange ulike følelser samtidig. Det føles absolutt som noe veldig 2020, samtidig er det en throwback til en annen tid, da Trondheim var en hiphop-by å regne med, med en rekke artister i både undergrunn og semi-mainstream (Sørsia Gerilja med «Blør for sør» på Svisj TV!). I tillegg begynner det å bli 15-20 år siden Hiphop-festivalen 2XH, med ildsjel Torstein «Trepan» Holen som trådtrekker og tilrettelegger i spissen. Nå er Trondheim er død som hiphop-by. Sånn har det blitt. Dessverre.

SKJØNT, RYKTER OM død har en tendens til å være overdrevne. Og det har faktisk vokst frem en levende scene med Trondheims-artister, men oppsiktsvekkende nok rapper mange på engelsk. Blant de mest kjente finner en Gerald Ofori, Wonder the Boy og P-Flow.

Grif: – De artistene vi kjenner, som er fra Trondheim og rapper på engelsk, som Gerald Ofori og Wonder the Boy, de har jo familie som snakker engelsk. Så det er naturlig for dem. 

Likevel er det ikke tvil om at det lokale aspektet – med sine finstemte språklige nyanser, spesifikke geografiske referanser og gradvis ekspanderende fanbase basert på et sosialt fellesskap – har visse kvaliteter sammenlignet med musikk som føles som den først og fremst forholder seg til det internasjonale markedet. Bulmboys representerer kanskje det ene ytterpunktet, men de er ikke fundamentalister. 

Grif: – Hvis du er god i engelsk, kjør på! 

Ukjent hav er det faktisk ett engelskspråklig vers, levert av nevnte Gerald Ofori, på «Hele klikken». Wonder the Boy dukker opp med et overraskende norsk (!) vers på «Nevada».


Xalo flasher smågodt for webkameraet.

Hørte dere på Sørsia Gerilja, Bromstad Billionaires og sånn da dere vokste opp?
Grif: – Ikke da vi vokste opp, nødvendigvis. Men i nyere tid, når vi har funnet ut hvem det er, ja. 

Når var det?
Grif: – Vi hørte på «Bromstad Hææææ» hele tida.

Så det var Makka Nykinen av Shitrich som gjorde det?
Grif: – Det er et fantastisk album.

Swang: – Det er ikke nødvendigvis derfor vi starta med musikk, men det er en inspirasjonskilde, om du kan kalle det det.

Grif: – Hva sier du til det Xalo? Du må være med, du sitter sikkert å gamer eller noe.

Det er litt vanskelig å si om Xalo gamer eller ikke, men han sitter i alle fall ganske langt fra PCen sin og han spiser smågodt. Han har ikke sagt noe på lenge.

– Hæ? Makka Nykinen? Jeg synes det … Det er litt gammelt, ass.

LES OGSÅ: Smil & Gift møter Sørsia Gerilja

BONUS (Throwback):

Gutta i Bulmboys er født i 2001. Sånn så og hørtes rap fra Trondheim ut det året:

Ingenting er gratis i livet. Bortsett fra å lese NATT&DAG.

Men det koster penger å lage NATT&DAG. Om du vil støtte journalistikken vår kan du donere 350 kr (eller mer) og få tilsendt vår minimalistiske sorte t-skjorte. Den kan du bruke til de fleste anledninger, for eksempel mens du står i kø på NAV etter å ha tatt en master på HF eller mens du møter noen fra finn.no for å selge verdisakene dine så du får råd til mat.

Den passer kanskje ikke til begravelser eller bryllup, men du tilhører jo generasjonen som hverken gifter seg eller har venner, så det går vel fint.

Velg din størrelse: Samtidig godtar du våre vilkår.
Ønsker du å donere et annet beløp (uten t-skjorte) kan du gjøre det direkte med Vipps. Velg «Send» og tast inn nummeret 586717 eller søk opp NATT&DAG.