Dette er 2010-tallet fra A til Å

Vi har gått alfabetisk til verks og laget en oversikt over de viktigste hendelsene fra 2010-tallet.

b
a

Avisens død

Avisens sakte død startet lenge før 2010, men det er først det siste tiåret at leseren virkelig har fått kjenne på hvor dårlig det står til i bransjen. Utfordringen er følgende: hvordan skal aviser tjene penger? Med rabiate konsulenter som dukkemestere har vi siden 2010 jobbet oss igjennom følgende løsninger: events, annonsebilag, dårlig merket innholdsmarkedsføring, godt merket innholdsmarkedsføring, apper, video-satsinger, blogger-nettverk, betalingsmurer, frivillige donasjoner, «behind the scenes»-snapchat-kontoer og medie-Norges aller nedrigste øyeblikk: «Buzz»-sider (Bizbuzz (DN), Tl;dr (VG) og Buzzit (Nordlys)). Hvem fant svaret? Ingen. Kommer vi til å gi oss? Nei ;)

Aftenposten lager for tiden en betalt artikkelserie om hvorfor olje egentlig er bra greier. Smak litt på den.

Brexit

Måneden etter at Leicester vant Premier League og ingen forstod hva som hadde skjedd, stemte britene for å melde seg ut av EU, uten at noen visste hva som kom til å skje. Det er heller ikke lett å vite helt hvorfor britene meldte seg ut, men det hadde noe med formen på bananer og motvillighet mot polakker og muslimer. Og hvis ikke det er grunn nok til å kaste landet sitt ut i fullstendig kaos, vet ikke vi.

Nesten fire år senere er vi egentlig ikke noe særlig nærmere å vite hvordan Brexit ender, eller om det i det hele tatt blir noe av utmeldingen. Theresa May måtte gi opp etter å ha fått samtlige Brexit-avtaler nedstemt i parlamentet og utsatt Brexit to ganger. De konservative bestemte seg for at det eneste fornuftige nå var å la landets største krise siden krigen løses av den åpenbart ukvalifiserte Boris Johnson. Etter å ha sagt at han heller ville dø i en grøft enn å utsette Brexit, fikk den fremdeles levende Johnson innvilget landets tredje utsettelse i oktober.

Nå som britene har et mer realistisk bilde av hvordan Brexit vil påvirke hverdagen deres viser meningsmålinger at de fleste nå ønsker å bli værende. Andre har bare blitt enda mer innbitte. Ifølge YouGov er en klar majoritet av medlemmer i Det konservative partiet villige til å påføre landet omfattende økonomisk skade, gi Nord-Irland og Skottland selvstendighet og ødelegge hele partiet om det er prisen å betale for Brexit. Det er nytt valg i desember, der er partiet til Boris Johnson klare favoritter. Det ordner seg det her!

Cancelled

Hva innebærer det å bli cancelled? Kort og godt: Folk slutter å støtte deg (moralsk og finansielt) fordi du gjorde noe jævlig dumt. Vi har blitt cancelled til alle tider, sønnen til Hippocrates ble f.eks. cancelled (ostrakisert) både i 470 og 486, men den moderne cancel-kulturen dukket først opp rundt 2015.

I gruppen av mennesker som har blitt (fortjent) permanent cancelled finner vi Bill Cosby, R. Kelly, og Harvey Weinstein. Enkelte, inkludert Barack Obama, har uttrykt bekymring over cancel-kulturens omfang, men det ser ut til at folk som Louis CK og Chris Brown klarer seg fint, til tross for forjævlig adferd med påfølgende cancellations.

Her oppe på «bjerget» er det betydelig vanskeligere å bli cancelled. Verken Joshua French eller Veronica Orderud har blitt cancelled, til tross for drapsdommer, mens Trond Giske, Kristian Tonning Riise og Terje Søviknes har kommet seg halvskinnet igjennom seksuelle overtredelser. Guttastemning!!

Døden

Det har dødd en del greier i løpet av 2010-tallet, David Bowie, Prince, CD-platen og Vegar Har … nei, vent nå litt. Men isbjørnen Knut er i alle fall død. Det dør faktisk flere mennesker nå enn noen gang tidligere. Men, det finnes også en annen grunn til at døden føles ekstra tett på nå om dagen: De som døde i foregående tiår var kjendiser på 30-tallet, og 30-tallet hadde fem kjendiser totalt, på en god dag, og en av dem var Hitler.

De som dør nå var kjendiser i en tid hvor det var langt flere kjendiser, og det kommer bare til å bli verre. Tenk når alle skuespillerne i SKAM skal dø, vi kommer til å svømme i kronikker (og folkets tårer) i månedsvis!

Les også: Topp 10 verste meninger om og referanser til Skam

Ekstremisme

Har det blitt mer ekstremisme enn før? Vi veit da faen! Men det vi vet er at ekstremistene i dag i langt større grad er opptatt av å ha et solid brand. IS med sine scandi fashion-inspirerte sorte saronger og offentlige henrettelser. Alt-Right med sin klassiske casuals-inspirerte mote og brennende tikifakler.

Du kan si hva du vil om de gutta der, men gjennomført, det er det, og er det noe vi vet fra de 200 kursene vi har vært på så er det at et gjennomført brand, det øker synligheten i sosiale medier. Tenk hvis Al-Qaida hadde hatt en solid brand manager! Da hadde de ikke trengt hjelp av CIA til å sprenge 7 WTC!

Fidgetspinner

En dag kommer et av barnebarna våre finne en av våre gamle Fidgetspinnere i en eske merket «2017» og spørre oss hva det er. Og da har vi et stort forklaringsproblem. Det er få som husker hvor de var da de først hørte om en Fidgetspinner, men i 2017 endte vi alle opp med å kjøpe en eller flere, først ironisk så i fullt alvor. Nå i ettertid virker det som om vi alle var under en slags ekstremt midlertidig kollektiv psykose, for hva var det egentlig vi drev med? Det var jo ikke spesielt gøy å fidgetspinne, og ingen av oss lærte noen av de kule triksene på Youtube. Ikke var det spesielt gøy å se folk gjøre triks heller.

Kanskje kunne vi lære noe om bobler og massesuggesjon av Fidgetspinnere, men det finnes det mye bedre eksempler på. Var Fidgetspinnere noe vi kunne drive med for å distrahere oss fra klimakrisen, Brexit og Trump? Kanskje, men det gjør det egentlig bare mer stusselig.

La oss være enige om at vi aldri snakker om Fidgetspinnere igjen.

Se også: Topp 5 folk som ikke aner hvordan man bruker fidgetspinner

Grønnvasking

Det frie markedet har dette tiåret for alvor knekket koden for hvordan det skal tjene penger på at klimaet går til helvete. Shell bruker enorme summer penger på content der de forteller om hvor mye de bryr seg om miljøet, samtidig som de øker utslippene sine. Equinor kupper Aftenpostens «brand credibility» for å si at olje er bra og Coca Cola reklamerer for at de vil plukke mer søppel fra havet hvis du kjøper mer av brusen deres. Vi gleder oss til å se hva slags nye metoder nyliberalistiske propagandister kommer til å bruke for å lure oss i det kommende tiår!

Les også: Gründerhelvete: Vi lot D2s «Ledestjerner» forklare hvordan vi kan kjøpe oss bedre klimasamvittighet

Havnesjefen

Knoppsvanen Havnesjefen klikker og går i gang med et slags jihad i havnebassenget i Os. Kommunen beslutter at svanen må avlives. Halve Norges befolkning klikker deretter på Havnesjefens vegne, og kjører i gang med advokat, underskriftskampanjer og drapstrusler mot kommunestyret. Saken illustrerer noe herlig ved den menneskelige tilstand – vi er villig til å drapstrue andre for at en svane som angriper barn skal få overleve, men vi er på samme tid helt komfortable med å dytte i oss 19,5 kg uskyldig kylling i året. Det er rått å være menneske!!

Les også: Åtte tegn på at Havnesjefen var tilknyttet IS

Influensere

Er det ikke typisk at det er noen andre enn deg selv som finner ut at man ikke bare kan leve av å være en karikert versjon av seg selv på sosiale medier, man kan også bli dritrik av det? Hva er forskjellen på en blogger og en influenser? Hvem var Norges første influenser? Hvem blir den siste? Og hvorfor er jeg så trist hele tiden? Vi kommer nok aldri til å få svaret på noen av dem, men vi mistenker at svaret på i alle fall to av spørsmålene er Vegard Harm.

Les også: Influencer-fagdag: Vi sjekket ståa i «dagens tankesmie»

Jazze med gutta

Begrepet «gruppepolarisering» har versert innenfor psykologifaget siden 60-tallet, men fenomenet nådde nye stratosfæriske høyder etter inntoget av lukkede Facebook-grupper. Foreløpig norgesrekord i denne sjangeren tilhører en 35 år gammel familiefar som mente at en 13 år gammel jente burde bli voldtatt fordi hun sa noe offentlig. I sitt forsvar ytret han de følgende bevingede ord: «Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils, og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er». Hehe ja, vi har jo alle truet en 13-åring med «straffepuling med slapp øltiss». Det er sånt som fort kan skje når gutta jazzer!

Klostebol på Johaug-lepper

Det prestasjonsfremmende stoffet klostebol var på alles lepper etter at Therese Johaug brukte en krem som inneholdt stoffet, som står på dopinglista, for å behandle et munnsår hun fikk i Italia.

Therese brøt sammen på pressekonferansen og skyldte på lege Fredrik Bendiksen, som hadde gått god for stoffet, selv om tuben hadde en rød varseltrekant som advarte mot at kremen ble regnet som doping. Legen gikk av og Therese ble utestengt i 18 måneder. Men det norske folk er gode til å tilgi mye, spesielt når det er snakk om ei flott og kjekk jente som Therese. Og tilgitt ble hun. Det sies ofte at det beste for en artistkarriere er døden, og på mange måter er en utestengelse det samme for langrennsutøvere. Det ble lansert enda en frossenpizza med Johaugs bilde på esken, og ifølge Finansavisen har Johaug aldri tjent mer sponsorpenger enn etter dommen.

Vi sitter på sidelinjene og heier på deg, Therese! Bare vær litt forsiktig med hva du putter i deg nå fremover, da!! Men hvis det skjer igjen tilgir vi deg da og, altså! =)

Lamborghinien til Tshawe

2000-tallet hadde Alejandro Fuentes’ båt, 2010-tallet hadde Tshawes Lamborghini. Kvelden 4. juli 2011 prøvekjørte Tshawe, uten gyldig førerkort, en Lamborghini verdt 1.5 millioner kroner til drive in på McDonalds på Furuset. Det er i seg selv et av tiårets kulturelle høydepunkt, men det blir enda mer komplisert. Bilen tar nemlig FYR og brenner opp. Tshawe og Yosef hopper ifølge vitner ut av bilen før brannvesenet dukker opp og slukker brannen.

Som når Madcon ellers lager kunst, når også dette utlandet. Briter kan kose seg med saken i Daily Mail, som lokker med overskriften «Lamborghini driver visits McDonald’s but ends up with a flame grille after supercar burns to the ground». (Saken ble sist oppdatert kl 15 den 22. juli. Vi kan jo bare anta at noen på desken i Daily Mail har bedt noen om å holde leserne oppdatert om «situasjonen i Oslo, Norway»).

Det viser seg senere at bilen er på utlån fra Auto-Forum, firmaet til bedrageridømte Geir Bråthen, som ble kjent for å selge luksusbiler til norske kjendiser og love dem full pris når de selger dem videre senere. Auto-Forum går senere konkurs og kjendisene sliter med gjeld. Det hadde sikkert ingenting med at bilen brant opp, men det hadde vært rart å ikke nevne det! Like rart som å kjøre en dyr Lamborghini til McDonalds.

#Metoo

Det tok en del tusen år, men nå virker det som om noen av oss har kommet frem til at mektige menn ikke bør misbruke posisjonen sin for å misbruke kvinner. Hadde folk bare visst at vi trengte en hashtag for å begynne å velte patriarkiet hadde vi oppfunnet sosiale medier for lenge siden!

Les også: Ikke kødd: Vassendgutane har sluppet låt om #metoo

Noise Cancelling

Enten man jobber freelance på kafé eller sitter i åpent kontorlandskap, så er det en ting vi alle kan være enige om: DET ER SÅ MYE BRÅK OVERALT!!! Folk avbryter deg mens du har Insta-pause for å skrive på boka di for å spørre om alt mulig TULL. Som for eksempel hvordan det går, om du har det litt bedre nå og masse annet DRITT. Heldigvis finnes det en løsning: Bruke mange tusen på et headset som gjør at du kan isolere deg helt fra menneskene rundt deg mens du hører på Steely Dan, Joe Rogan og Death Grips, alt på en gang.

Når kollegene dine står bak deg og prøver å få kontakt ved å ta deg på forsiktig på skuldrene så du skvetter har du et ess i ermet. «Sorry jeg hører faen ikke hva du sier» roper du på den rare måten folk snakker når de hører på høy musikk, og så skrur du volumet så høyt at du får permanente skader i øret. Verden går kanskje til helvete, men du trenger ikke å høre på folk klage av den grunn.

Oumph!

2010-tallet har vært ‘tallet der det endelig har blitt helt vanlig å være vegetarianer eller veganer. Folk har begynt å tenke på klima, helsa og på … eh …. hva var det siste igjen? Dyrevelferd! Jepp jepp. Men i tillegg til alle disse edle hensyn har enda en tunge blitt lagt på vektskålen (men ikke tallerkenen, høhø): man slipper å legge om kostholdet!

Oumph er laget av soyaprotein og tok norsk frysedisker med storm midt på 2010-tallet, og siden har nye kjøtterstatningsprodukter kommet til og fått sine 15 minutter med hype og nyhetssaker på Dagbladet.no. Impossible burger er den siste, og kanskje også den beste. Verken Oumph! eller de andre produktene smaker kjøtt helt ennå, men det er farlig nære. Både mennesker og dyr har grunn til å glede seg til 2020-tallet.

Pokemon GO

Barn blir bare feitere og feitere. Skal man redusere feitheten til barn må man lure dem til å gå ut, og det var akkurat det Niantic Labs klarte da de lanserte Pokemon Go. Klarte du å komme deg ut og gå litt, kunne du ikke bare komme deg i bedre form, du kunne fange Pokémons i appen. Det var to problemer med dette. For det første var de som spilte så opptatt av å fange monstre at de rett og slett ikke fulgte med på hva som skjedde rundt seg. Dette førte til både skader og død.

Ifølge pokemongodeathtracker.com har spillet ført til minst 19 dødsfall og over 60 skader. Det andre problemet var at Pokémonene ikke brydde seg om hvor de dukket opp. Dermed måtte Pokémonspillende mennesker jages vekk fra gravplasser, holocaust-minnesmerker, sykehus og andre sensitive områder. Pokémon Go forsvant nesten like fort som det dukket opp, men om man titter bort på mobilskjermene til folk på bussen hender det vi ser mennesker som fremdeles fanger digitale lommemonstre.

Gud velsigne dere!

Les også: Guide: De 8 mest sensitive stedene å spille Pokémon Go i Oslo

QAnon

Tiåret konspirasjonsteorier for alvor har tatt steget fra bakgrunnen til makten. Trump ble for eksempel veldig populær av å hevde at Obama ikke var født i USA, og har ikke kvittet seg med vanen om å omfavne konspirasjonsteorier etter at han ble president. Kanskje den rareste av konspirasjonsteoriene blant mange Trump-fans er QAnon. Den går kort fortalt ut på at verden styres av djeveldyrkende pedofile som nå har mistet maktet fordi Trump ble valgt til president, og nå vil de, og den såkalte «deep state» ta tilbake makten. Konspirasjonen begynte selvfølgelig et sted på 4chan, uten at man er helt sikre på nøyaktig hvem som startet det hele.

QAnon kobles også til den såkalte Pizzagate-teorien om at personer i det demokratiske partiet, Hillary Clinton og hennes rådgivere, drev en pedoring fra en pizzaresturant.

Selv så dumt som dette høres ut er det urovekkende mange som tror på på dette, og flere av tilhengerne har dukket opp på steder de mener det finnes pedoringer for å undersøke selv, ofte med våpen. Så ille har det blitt at FBI nå anser tilhengerne av konspirasjonsteorien som en alvorlig terrortrussel. Herlig!

Rumpe

Ikke bare er verden ræva, den er også fullstendig opphengt i nevnte kroppsdelen i uoverført betydning, for dette tiåret har rett og slett handlet så utrolig mye om, ja, vi ser det rett ut: rumpe. Butt Yes Of Course kan den kulturelle tendensen knyttes til den utrolig onde Kardashianfamilien og den blanke, blanke, blanke breaking the internet-rumpa på forsiden av Paper Magazine, eller raptekster med afroamerikanske skjønnhetsidealer og Nicki Minaj som åler seg over gulvet i retning Drake.

I pornoen har volumet av videoinnhold som involverer analsex økt med 120% mellom 2009 og 2015. Helt klin vanlig har det blitt å se kritthvite kvinner 45+ twerke på Karpekonsert her til lands. Konfirmasjonspengene spares til implantater enda setene på bussen aldri har vært mykere. For Sophie Elises silhuett våker over deg i hjørnet av sengen når du har søvnparalyse, og det er ingenting du kan gjøre med det.

Les også: ENDELIG er rumpa til Sophie Elise omtalt av BBC Pidgin

Seven Nation Army

En ting som ikke har forandret seg siden 2009, er fulle gutter som unison-brøler «Seven Nation Army» hver gang det blir stille mellom to låter under en konsert de ikke følger med på uansett. Urinstinktet dette riffet synes å vekke i folk gjør det lett å forestille seg at denne melodien egentlig har vært med oss siden steinalderen. Vi ser for oss Djengis Khan gire opp troppene sine gjennom en taktfast «Seven Nation Army» på slettene i Mongolia på 1200-tallet, eller kanskje en fransk revolusjons-bøddel som stillferdig nynner den ikoniske melodien mens han rydder bort et avkappet hodet etter endt arbeidsdag. «Ta tada ta ta daaaa daaa».

Les også: Roskilde 2009 vs. Roskilde 2019

Tinder

Da smarttelefoner tok fullstendig over livene våre, kunne vi endelig begynne å bruke telefonen til andre ting enn å bare ringe og sende SMS, nemlig å lage hjemmelaget porno, se på porno og finne mennesker å ha sex med. Og den beste sex-appen av dem alle var Tinder.

For gutter som så helt vanlig ut ble det en hard reality check å skulle konkurrere mot alle kjekke gutter i byen på en gang, og for kjekke psykopater gjorde den overfladiske måten å sjekke på det enda lettere å finne en date. For jenter var det litt som før: Man måtte håpe at daten man møtte ikke var voldelig eller gal.

Tinder gjorde oss mer overfladiske, viste oss hvor gale de rundt oss er, gjorde oss ute av stand til å velge én person og ga oss masse kjønnssykdommer, men vi elsket det, og nå klarer vi ikke å stoppe. La tommelen hvile i ti sekunder og tenk hvor du hadde vært uten Tinder: I et fast forhold med et normalt syn på det motsatte kjønn. Takk, Tinder!

Les også: Fire uker i Paris med Tinder som kompass

Utøya og 22. juli

Det er vanskelig å oppsummere tiåret uten å nevne terrorangrepene mot Utøya og Regjeringskvartalet 22. juli. Det var helt forferdelig!

Les også: «Utøya 22. juli»: – Pinlig dårlig omgang med subtile virkemidler og klisjeer

Virkelighetslitteratur

Hva er en roman? Og når slutter en roman å være en roman, og i stedet en hevnaksjon? Debatten om virkelighetslitteratur vil ingen ende ta. Det startet med Knausgård og burde sluttet med Vigdis Hjorth, men det skandinaviske litteraturmiljøet går faen ikke lei. Hva kommer det av? Har ikke alle bøker utgangspunkt i virkeligheten? Har det noe å si om noe har skjedd i virkeligheten eller ikke? For all del interessante spørsmål, men nå MÅ vi komme oss videre. Kloden koker bokstavelig talt her, verden står i brann.

På 2020-tallet bør vi gå fra en debatt om virkelighetslitteratur til en debatt om litteraturen virker.

Woke

Fra jord har du kommet, woke skal du bli. I et tiår som har blitt dominert av økende bevissthet rundt fake news, har det blitt en dyd å se gjennom løgnene. Der internett-ytre høyre har sin red pill/blue pill-analogi opererer internett-venstre med woke-begrepet. Det betyr kort sagt at du endelig har åpnet øynene og ser alle strukturene som utgjør Samfunnet, og som forklarer hvorfor alt er så jævla dritt.

Selve ordet «woke» ble først tatt i bruk av svarte borgerrettighetsaktivister i USA på 60-tallet, og betød «well informed». Det er fortsatt nært knyttet til den radikale amerikanske venstresiden, som tradisjonelt har fokusert mer på kultur- og rettighetskamp enn økonomisk utjevning sammenlignet med oss her i Europa. Woke-kulturen i moderne støpning oppsto på Tumblr – hvor den ifølge noen (Angela Nagle) bidro til framveksten av alt-right ved å være så enkel å latterliggjøre der den hengte seg opp i korrekt og ukorrekt begrepsbruk, antall kjønn og diverse moralske dommer over ting som problematic eller abusive.

Etter noen år beveget den seg videre til Twitter i kjølvannet av porno-forbudet på førstnevnte nettside. En utilsiktet (?) konsekvens av dette var at woke-vokabularet ble en del av skravle- og twitreklassens idéverden, noe som dessverre har ført til en mengde norske kronikker om «identitetspolitikk» – som stort sett har gått ut på at det er dumt at folk protesterer på campusen til et universitet i USA, og at folk blir sure av vitser hele tiden. Ok?

En annen konsekvens var at de fjærlette interaksjonene på Twitter har også bidratt til framveksten av den såkalte outrage-kulturen – mye kritisert for å være en offentlig gapestokk. Jaja. Om vi går baklengs eller forlengs får være det samme, bare vi går inn i framtida, si. Nå lever vi visstnok i den post-woke tidsalderen. Uten at vi helt vet hva det betyr.

XXXTentacion

XXXTentacion representerer to dominerende trender fra 2010-tallet. Den første er hiphopens dominans over populærkulturen. Den andre er menn som hater kvinner (igjen). 2010-tallet var tiåret der hiphopens kulturelle dominans ble nær total. Crossover-samarbeid er ikke lenger når en hiphop-artist lager låt med en popartist, men omvendt. Høyde-/bunnpunktet ble nådd under årets Eurovision-finale i Tel-Aviv der Madonna og Quavo kastet seg ut fra tidsånd-timeteren og landet i et mageplask av både musikalsk og politisk karakter.

XXXTentacion representerer en annen og mer kunstnerisk vellykket tilnærming. Sammen med Lil Peep sto XXXTentacion fremst i en bølge av emo-rappere som laget musikk i det selvmedlidende skjæringspunktet mellom 2000-tallets pop punk, alternativ rap og r&b. Resultatet viste seg å gi gjenklang hos de aller yngste blant oss. For første gang siden 1999 er ikke Dr. Dre den første rapperen alle unge hiphophoder starter med.

«Musikkens Jordan Peterson», har han blitt kalt i denne avisen. For XXXTentacion hadde et budskap som mange unge (gutter) trengte å høre, nemlig noe i retning av: du er ikke alene. Men der Jordan Peterson er farsfiguren som vil at du skal stramme deg opp er XXXTentacion kunstneren som sier at det aldri ordner seg – uansett. Men egentlig speiler de hverandre. Som Peterson sier: verden består av orden og kaos.

I likhet med Peterson var han heller aldri ukontroversiell, og det er mildt sagt. XXXTentacion polarsierte både offentlige ordskifter og vors-samtaler som kanskje ingen annen artist har gjort før ham. For ikke bare mishandlet han ekskjæresten sin på det aller groveste, han lagde også musikk om akkurat det. At dette kulturelle øyeblikket tilfeldigvis sammenfalt med #metoo førte til at han for mange ble et symbol på menn som ikke bryr seg om kvinner. Hvilket ansvar har man som lytter? Var det greit å høre på ham eller ikke? Debatten gikk. Frontene hardnet til.

Og så ble XXXTentacion skutt og drept. Der og da føltes det som om det var slik det måtte gå.

Les også: XXXTENTACION er veldig fucka, men også ganske bra

Y-blokka

Etter terrorangrepet i 2011 pakket kunnskapsdepartementet sammen bunkene med nasjonale prøver, de røde pennene og de strenge minene og flyttet ut av Erling Viksjøs brutalistiske kontorbygg i Regjeringskvartalet, den såkalte y-blokka. Kun 41 år etter at den sto ferdig.

Støvet hadde knapt rukket å legge seg og lovnadene om mer åpenhet og mer demokrati hadde nettopp blitt utdelt da debatten om y-blokkas videre skjebne startet så smått. Sentralt stod forestillingen av hva bygget representerer. Er y-blokka et monument over knitrende matpapir og sosial likhet, eller er det et monument over statlig monopol, ensretting og traust norsk sosialdemokrati? Bør den rives? Bør den stå? Og Pablo Picasso og Carl Nesjars sandblåste Fiskerne, hvor skal den stå?

I 2014 ble det bestemt at den skulle rives. Men når vi nå går inn i 2020 står den nå engang fortsatt her. I løpet av tiåret har bevisstheten rundt gjenbruk økt, og mange synes det er kontraintuitivt å drive og rive bygg for å bygge nye. Hvilken by får vi til slutt, hvis ikke den får lov til å være et lappeteppe av arkitektoniske stilarter, historiske perioder og fordums visjoner? Da blir hele Oslo som Fornebu, som igjen minner om Solsiden i Trondheim, som igjen minner om Strandkanten i Tromsø, som igjen minner om … Det blir sikkert fint og lyst, for all del. Men sier disse intetsigende bygningene noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra?

Og hva er egentlig verst, om de gjør det eller om de ikke gjør det?

Zoomers

Millennials, flipp off. Zoomers (født post 1996) er den nye fremadstormende generasjonen. For oss som er født helt på tampen av millennial-generasjonen (1980-1996) føles det som et overgrep bli regnet til samme generasjon som Pete Buttigieg, men ikke Martin Ødegaard (se Ø), Isah eller Musti.

Jaja, vi forbanner tidens elv, og det kommer zoomerne også til å gjøre en eller annen gang. Men ikke nå! For nå er de opptatt med å gjøre ungdomsopprør (møte opp utenfor Stortinget to ganger pga. klima), dele desillusjonerte memes om å storme Area 51, mime på TikTok og se på veldig skadelig porno. Nyt det mens dere kan!

Aesop

Aeop-såpa er for rapy guttekollektiv det nazi-armbåndet var for nazistene. For bare 340 kroner får du en liten brun plastboks med såpe oppi som utstråler renhet, voksenhet og at du bryr deg om hud. Nei, for du er ikke som alle andre menn! Som ikke bryr seg om at de har hud! Og som voldtar kvinner! Eller i alle fall behandler dem dårlig/ikke med respekt! For du har Aesop-såpe på badet! Bare forsyn deg med oliven fra skålen som jeg KASTER i hodet på deg nå. FØLG MED: Vet du hva andre menn gjør? De voldtar. Vet du hvilken såpe de har? Sikkert billig dritt-såpe. JEG ER IKKE SOM DEM. Du kan stole på meg.

Men så tar du en kjapp sniff etter et aldri så lite dobesøk ca. 3 minutter inn i klininga på rommet til Tinder-prinsen. Du stivner til. Inni den Aesop-beholderen? Palmolive med mangosmak (ev. lukt hvis man ikke spiser såpe). Det er ingen som kaster så dyr flaske vettu. Neste trikk går om 4. minutter. Løp.

Ødegaard, Martin

Det er lenge siden det har vært en norsk fotballspiller som er superstjerne, men i 2015 fikk vi endelig en ny en da Real Madrid betalte omtrent 35 millioner kroner for Strømsgodsetspilleren. Ødegaard gikk kanskje ikke rett inn på a-laget til Real Madrid, men det har jo vært gøy å følge med på oppholdene i Heerenveen, Vitesse og Real Sociedad også! Landslaget er det ikke like gøy å følge med på, men det er jo stas for de andre landslagsspillerne å kunne møte Martin.

Ødegaard ble etter hvert så varm i trøya at han ba verdens beste kvinnelige fotballspiller Ada Hegerberg være stille og respektere Norge da hun påpekte hvor vanstyrt damelandslaget var. Han er kanskje et fotballtalent, men et kommunikasjonstalent er han ikke. Det blir det nok av tid til å øve seg på, vi kommer til å høre om Martin Ødegaard til den dagen han dør, enten det er som fotballspiller eller etter karrieren hans som trener eller som ekspert i fotballstudio. Vi gleder oss!

Se også: NATT&DAG møter Martin Ødegaard

Åhhh …

Åååååååhhhhhhhhh …

 

Redaksjonen beklager:

I alt oppstyret rundt oppsummeringen av tiåret glemte vi å skrive dabbing  under «D». At dette har skjedd er både uforståelig og utilgivelig. Vi ber innstendig om deres tilgivelse, og håper dette bildet av Wario som dabber kan lindre litt. 

Foto: pngtube.com