Gesaffelsteins nye singel er litt pervo, men veldig bra

Etter en lang periode under jorda er franskmannen tilbake med ny singel, og video. Snart kommer det nytt album også.

MUSIKK
b
a

Gesaffelstein er elektronika-artisten du garantert har hørt, men som du kanskje ikke har hørt nok om.

På pressebilder ser Mike Lévy ut som en slags parodi på en franskmann. Som en Xavier Dolan i en modelljobb for Hugo Boss, med tjukt hår, imponerende kjeveparti, hvit skjorte og klassiske dressjakker. Han høres i høyeste grad fransk ut også, ut i fra de få radiointervjuene han har deltatt på, der han snakker lidenskapelig om ideene sine med solid aksent.

«Gesaffelstein» er et teleskopord, satt sammen av gesamtkunstwerk (en term for å beskrive et kunstverk satt sammen av flere kunstformer, også kalt total kunst) og Albert Einstein. Navnet gaper altså høyt og bredt, der det refererer til den mest absolutte formen for kunst, og Einsteins kvantefysikk, som handler om fotoner og … andre dritsmå ting inni atomer. Uansett, fyren lager kul techno.

Etter samarbeidet med Jean Michel Jarre på «Conquistador» fra 2015, og soundtracket han lagde for filmen Maryland samme år, har det vært stille fra Lévy. Fansen har lenge lurt på hva Gesaffelstein har drevet med de par-tre siste årene. 29. november i fjor fikk de svar med låten «Reset», med tilhørende musikkvideo.

Videoen er repetitiv, som låtas industrielle og mørke riff, der vi følger en rapper som imiterer hiphop-stiler kronologisk fra 90-tallet og inn i fremtiden, hvor han ender opp som en slags «siste boss»-versjon av en Soundcloud-rapper.

Og nå kommer han med enda en singel. Og video!

Gesaffelsteins nye låt har han laget i samarbeid med The Weeknd, og er en 80-talls-retro R&B-perle om besettelse, og å ville ha barn. Ved siden av det å ville ha sex med noen sakte, med lysene på. 

I 2013 ble Lévy sammen med kompis og kollega Brodinski invitert til å samarbeide med Kanye Wests på hans sjette plate, Yeezus. Gesaffelstein produserte megahitten «Black Skinhead» sammen med Daft Punk, Brodinski og en håndfull andre, i tillegg til «Send It Up», som Arca også la en hånd på.

Kort tid etter arbeidet på Yeezus slapp Gesaffelstein et album under eget navn han hadde arbeidet med siden 2011, Aleph. Mange av låtene kan virke som outtakes fra Yeezus (på en god måte!), der den harde, franske elektroen viser muskler, uten å la seg kontrollere av den overhendende, sofistikerte visjonen.

Gesaffelstein har alltid foretrukket et tilbaketrukket liv. Han er ikke glad i å klubbe, og har en Lars von Trier-liknende filosofi når det kommer til konsumering av kunst, der han er redd for å la sin egen kunst bli påvirket av nye inntrykk. Han sier selv han er mer inspirert av Pierre Soulages minimalistiske, stort sett svarte, bilder, og klassisistiske bilder fra for eksempel Jacques-Louis David.

Fra gammelt til nytt: det er omtrent ikke gjort noe mer promo for det neste albumet hans enn dette bildet han la ut på Facebook i desember.